LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
USA
Tilliten til forskning blant republikanere stuper: — Pandemien har gjort det verre
Under halvparten av republikanere mener at forskning har en «stort sett positiv effekt» på samfunnet. Harvard-professor Naomi Oreskes mener samfunnsdebatten under pandemien har deler av skylden.
Publisert
Boston (Khrono): Andelen amerikanere som mener at forskning har en stort sett positiv effekt er på vei ned. Det viser en undersøkelse fra Pew Research Center som kom ut i 2023.
FAKTA
Khrono i USA
- I en serie reportasjer vil Khrono undersøke hvordan det står til med akademisk frihet i USA og amerikanernes tillit til forskning.
- Vi skal se på tillit til forskning og universitetspolitikk i USA og politiske angrep på universiteter, vitenskapsfornekting og woke-konflikter.
- Når USA i 2024 står overfor et nytt politisk veivalg, er kunnskap og forskning blant de mest eksplosive sakene i minefeltet.
- I bakgrunnen lurer et polarisert samfunn og en markant endring i folks tillit til vitenskap.
- Reportasjereisen er finansiert med støtte fra Fritt ord.
I undersøkelsen svarer kun 47 prosent som oppgir å være republikanere at de ser på forskning som stort sett positivt for samfunnet. I 2019 var tilsvarende andel 70 prosent.
Sammenlignet med resultatene i en lignende undersøkelse i 2016 har andelen republikanere som mener forskning har en negativ effekt på samfunnet, tredoblet seg. Der fire prosent oppga at den påvirker samfunnet negativt for åtte år siden, svarer 12 prosent det samme nå.
— Pandemien har gjort det verre, særlig blant republikanere, men også blant demokrater. Fordi så mye av samfunnsdebatten har vært anti-forskning, sier Naomi Oreskes.
Sammenheng med klimaforskning
Oreskes er professor i vitenskapshistorie ved Harvard University, og har gitt ut en rekke bøker, blant dem «Why Trust Science» og «Merchant of Doubt».
I sistnevnte bok skrev hun og medforfatter Eric Conway om hvordan en håndfull vitenskapsmenn med tette bånd til politikere og interesseorganisasjon opp gjennom historien har kjempet mot ny forskning som har påvist blant annet skadeeffekten av tobakk, oppdagelsen av hull i ozonlaget, giftige kjemikalier og global oppvarming.
Nettopp global oppvarming tror hun er en medvirkende årsak til en økende skepsis mot forskning blant republikanere.
— Det er en sterk korrelasjon mellom republikanernes syn på vitenskap og fornektelse av klimaendringer. Republikanerne har hørt et budskap i 30 år om at klimaforskning er falsk og at klimaforskere ikke kan stoles på. Og de har også, til en viss grad, hørt på de samme påstandene om evolusjon. Etter å ha hørt et slikt budskap i lang tid, har det påvirket deres generelle syn på vitenskap, sier Oreskes.
Det var også et budskap daværende president Donald Trump fremmet i sin tid i Det hvite hus. Gjentatte ganger kalte han klimaendringer for en bløff og han har også påstått at vindturbiner gir mennesker kreft.
De første månedene av pandemien i 2020 kom Trump med stadige stikk til forskere og forskning. Han foreslo blant annet at koronavirus kunne behandles ved å injisere desinfiserende middel i kroppen.
Trump-effekten
Et kjapp kjøretur fra Harvard over Charles River i Boston, holder David Swartz til. Den delvis pensjonerte professoren jobber som gjesteforsker ved Boston University, og er for tiden aktuell med lanseringen av boken «The Academic Trumpist». I boken ser han nærmere på hvem støttespillerne til Trump i akademia er.
Han er ikke i tvil om at Trump har vært skadelig for den amerikanske befolkningens syn på forskning.
— Hans påvirkning har vært ganske betydelig, særlig for naturvitenskap og medisin.
Swartz tror deler av grunnen til at den amerikanske befolkningen stoler mindre på forskning nå enn før handler om en grunnleggende skepsis til eliten.
— Folk i USA liker virkelig ikke folk som forteller dem hva de skal gjøre eller mene, særlig ikke når det er snakk om eliten, som forskere kan sies å være.
Merker forskjell
Oreskes fremhever at det er snakk om en liten minoritet som mener forskning har en negativ effekt på samfunnet, og at den store majoriteten av amerikanere fremdeles er positive.
— Undersøkelser viser at tilliten til samfunnsinstitusjoner generelt har gått ned. Men tilliten til vitenskapelige institusjoner har falt mindre enn de fleste andre institusjoner i USA. Bare tilliten til militæret har falt mindre, sier Oreskes.
Harvard-professoren tror at den rapporterte nedgangen i tillit til forskning, kan ha en enkel forklaring.
— Jeg tror anti-forskning-propagandaen gjør skade fordi den gjennomsnittlige amerikaneren ikke kjenner en forsker, ikke kan nevne en levende forsker eller vet hva en forsker gjør. Så leser han eller hun i sosiale medier at vaksiner forårsaker autisme eller at klimaforskere er korrupte, og blir påvirket av disse påstandene fordi de ikke vet hva forskning er.
— Stemmer det overens med din erfaring som akademiker i mange år at folk stoler mindre på forskning nå enn før?
— Blant folk som jeg jobber med og kjenner, stoler alle på forskning. Men drar jeg til Utah eller Nebraska for å holde et foredrag, er det en annen historie. Sånn sett vil jeg si at funnene er konsekvente med det jeg har opplevd.
Spørsmål om tillit
Et annet interessant funn Oreskes har gjort i sitt arbeid med tillit til forskning, er hvor påstanden om svekket tillit kommer fra.
— Jeg jobbet med en forelesning for noen år siden, og kikket nærmere på hvem som hevdet at det var en tillitskrise i vitenskapen. Det var stort sett forskere. Og tidsskriftet Nature, spesielt. Det er merkelig, men mange forskere som kommenterer andre felt enn sine egne, er totalt uvitenskapelige i sine påstander, sier Oreskes.
En annen felle forskere går i når man skal kjempe mot tillitskrisen, er hvilke virkemidler de tar i bruk, ifølge Harvard-professoren.
— All forskning på tillit viser at mer kunnskap til mottakeren, ikke øker tilliten. Det er heller personlige forhold og kommunikasjon som gjelder. Men hele det vitenskapelige samfunnet vil alltid ha flere fakta, mer data og mer informasjon. Klimaforskerne er blant verstingene. De har på sett og vis forstått det nå, men det har tatt lang tid, sier Oreskes, og utdyper:
— Klimaforskernes første reaksjon da de skulle møte kritikken fra klimaskeptikerne, var å gi mer informasjon, og i et format som var lettere å forstå, som en bedre graf. FNs klimapanel, IPCC, brukte mye tid på det, og de produserte faktisk noen grafer som var bedre. Men det handler ikke om hvem som har den beste grafen, det handler om folk stoler på disse forskerne.
— Redd for å være ærlige
For Oreskes er den effekten mange vitenskapsfornektere har hatt på forskningen og forskere, den tristeste delen.
— Det mest skammelige de har gjort er at de har gjort styrken til forskningen om til en svakhet. En av kjerneverdiene i vitenskapen er at forskere er skeptiske, fordi det er en høy bevisbyrde i vitenskapen. Hvis jeg vil komme med en påstand som motsier det som har blitt akseptert tidligere, ligger byrden for å bevise det på meg. Det er en styrke ved vitenskapen at når vi får nye bevis, evaluerer vi det og endrer mening. Men dette har vitenskapsfornekterne tatt og brukt mot forskerne, som bevis for at de endrer mening eller ikke er sikre i sin sak.
Denne kritikken som forskere blir utsatt for, har deretter negative konsekvenser for den enkelte forsker.
— Det skader virkelig forskningen fordi forskere blir redde for å være ærlige. Jeg har hørt klimaforskere si at de må være forsiktige fordi det de sier offentlig kan bli brukt mot dem senere. Da har vi forskere som ikke føler at de kan snakke fritt og åpnet om usikkerheten i forskningen, sier Oreskes.
