— Sensorene må være med å definere grensa for stryk

Reaksjonene lar ikke vente på seg rundt sensurkrangelen ved OsloMet. Tre eksterne sensorer mener seg overkjørt av administrasjonen ved OsloMet, der de opplever at motivasjonen var å få en lavere andel stryk. sensorene reagerer på at ledelsen griper inn i etterkant av eksamen og sensurering, og senker grensen for hva som gir stryk.

Det handler om faget anatomi ved fysioterapiutdanningen ved OsloMet. Første eksamen var i desember, konteksamen var i februar.

sensur OsloMet

Mener OsloMet overprøvde eksterne sensorer slik at færre studenter fikk stryk

OsloMet på sin side skriver: «At de ikke overprøvd sensorenes vurdering av oppgavebesvarelsene eller endret poengsummene som ble satt på de ulike oppgavene. Men det er korrekt at terskelverdien for å skille mellom en bestått og ikke-bestått oppgave er justert ned.»

— Sensor skal åpenbart både ha en mening om, og bli hørt, med tanke på hva som skal være grensen for stryk på den eksamen man sensurerer. Normalt når det er uenighet mellom intern og ekstern sensor, vil man velge å hvile seg mer mot de eksterne, sier Arve Hjelseth til Khrono.

Hjelseth er professor ved NTNU har ved flere anledning engasjert seg i sensurproblematikk, og en rekke andres faglige spørsmål knyttet til universitets- og høgskolesektoren.

fra 2017

Karakterer: Faglig skjønn og administrativ logikk

— Det slår aldri feil. Lista senkes

— Det slår aldri feil. Lista senkes. Det viktige er at alle kommer over. Og ledelsen vet best hva som er et forsvarlig nivå, skriver Sigbjørn Svalestad på Facebook.

Dag Ekeberg trekker fram at noen velger til og med å kutte ut karakterer på kursene sine og heller ha bestått/ikke bestått. 

— Jeg er da en smule usikker på hva som skjer med denne kvalitetsdebatten noen forsøker å få i gang av og til, skriver Ekeberg.

— Stryk er jo dårlig butikk. Det gjelder nok flere enn OsloMet som ser gjennom fingrene med kompetansekrav, skriver Arnstein Hjelle.

Debatt ● Ola Klafstad, Agnes Mordt og Bente Norheim

Åpent brev til OsloMet: Varsler om at faglige krav fra sensor settes til side med et trylleslag av administrasjonen

Tore Andersen trekker fram at når man får bestått på en eksamen med flere feil enn riktige svar nærmer man seg vel muligheten til å stå med terningkast. 

— Dette er pinlig for OsloMet. Når studentene stryker senker de listen. «Alle skal være med, alle er like flinke». Slik er det dessverre ikke. Bør studiestedene kunne senke kravet på et slikt studium etter eget forgodtbefinnende? Skal norsk utdanning bli nedvurdert i utlandet, spør Andersen.

Vibeke Bjarnø, trekker fram at det  ikke «ledelsen» som avgjør her, det trekkes inn en ny ekstern sensor når ikke sensorene som er involvert i første runde blir enige. Dette er retningslinjene i slike situasjoner, skriver Bjarnø. Hun legger til:

— Slik jeg, som utenforstående, har lest det som er tilgjengelig, er det endringer i både nasjonalt og lokalt planverk med justerte læringsutbytter og ikke minst at eksamen har færre studiepoeng. Da må en justere det en forventer på eksamen. Så er det jo viktig å huske at studenter på en utdanning skal gjennom flere eksamener, og at det er om en oppnår et samla høyt nok læringsutbytte som fører til om en blir uteksaminert eller ikke.

— Sensorveiledningen viktig

Hjelseth trekker fram at sensorveiledningen utarbeides normalt av fagansvarlig. Den sier vanligvis noe om hva som kreves for å få en A, en C og en E, og dermed hva som gir stryk.

Bente Norheim, en av de tre eksterne sensorene forteller til Khrono at så også var gjort i denne saken.

— Vi puttet våre poeng for hvert spørsmål inn i systemet Insperia, og ut kom det en karakter. Men terskelverdiene ga altså altfor mye stryk sett med ledelsens øyne, og kampen om å senke strykgrensen fra deres side startet, sier Norheim.

Debatt ● marit kirkevold

OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen

De tre eksterne sensorene opplever ikke at det har vært faglig uenighet mellom sensorene, men de interne har vært villig til, eller følt seg tvunget til, å akseptere lavere strykgrenser, mens de eksterne har satt foten ned for å akseptere dette.

— Når administrasjonen begynner å vurdere slike forhold da begynner det å bli et skummelt landskap, sier Hjelseth, som presiserer at han bare kjenner saken gjennom de beskrivelser som er publisert i Khrono.

Han legger til:

— Hvis det stemmer slik de eksterne sensorene hevder at man erstattet de kravene som var satt i sensorveiledningen med poenggrenser som ga en normalfordelingskurve på resultatene, så er dette spesielt alvorlig. Vi vet at ulike kull  studenter presterer litt ulikt og sånn kan man altså ikke operere, sier Hjelseth.

— Hvis det også stemmer at sensorveiledningen i utgangspunktet har satt spesifikke grenser for hva som skal være bestått og at disse flyttes senere, og det flere ganger, så høres dette merkelig ut, sier Hjelseth.

— Sensor må være med å sette strykgrensen

Asbjørn Røiseland er professor ved OsloMet, men vet et annet fakultet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Røiseland er knyttet til handelshøyskolen der. Røiseland er også en erfaren sensor, og har denne våren blant annet uttalt seg i Kjerkol-saken.

— Det bør jo alltid lages en sensorveiledning, der blant annet grensene for hva som er stryk er definert. Denne veiledningen bør ideelt sett lages sammen med de eksterne sensorene, sier Røiseland.

Debatt ● Norheim, klafstad og mordt

Svarer OsloMet: Universitetet tåkelegger det viktigste i saken

Han legger til:

— For meg er det helt åpenbart at sensor må være med å bestemme hvor grensa for stryk skal gå. Dette er absolutt en viktig del av den faglige vurderingen. Når sensorene overprøves på dette, ja da overprøves de på ens vært viktig del av sin jobb som sensor, sier Røiseland.

«Du er for streng, så vi kan ikke invitere deg igjen»

Bengt Andersen er forsker ved Afi ved OsloMet. Han skriver på Facebook: «Jeg har dessverre hørt lignende historier fra andre fakulteter ved OsloMet. Man burde kanskje ta slike bekymringsmeldinger mer på alvor. Eller man kan gjøre som jeg selv har opplevd som «kritisk» ekstern sensor ved andre universiteter: Aldri bli spurt igjen. Oppnevn heller sensorer som er «positive». Så vil alle bestå og ingen bli skuffet.»

Andersen legger til overfor Khrono at noe av dette har hørt fra kolleger som ikke ønsker å snakke høyt om sine opplevelser, det er derfor han ikke er mer konkret. 

— Jeg har ellers bare anekdoter basert på det jeg selv har opplevd/hørt fra andre. Som at mange har en opplevelse av at man senker terskelen for å for eksempel gi en A fordi samlet sett, så synker kvaliteten. Og at man ved noen universiteter så «kan vi ikke sette like strenge krav som for eksempel på Universitetet i Oslo fordi vi har en annen studentmasse». Og: «Du er for streng, så vi kan ikke invitere deg igjen.»