Eksterne sensorer mener de ble overprøvd slik at færre studenter fikk stryk

Tre eksterne sensorer ved fysioterapiutdanningen ved OsloMet fortviler. De opplever at universitetet senker faglige krav på eksamen for at færre studenter skal stryke og flere komme seg igjennom, uten å ta hensyn til faglige kriterier eller tydelig beskjed fra de eksterne sensorene. 

Det handler om en eksamen i anatomi for fysioterapistudenter som ble avholdt i desember 2023, og en ny konteeksamen i februar 2024. 

I løpet av disse månedene som har gått har de tre eksterne sensorene vært i møter og de har skrevet e-poster til universitetet, men de har ikke vunnet fram. 

Universitetet senket strykgrensen betydelig

Grensen for hva som er stryk er senket fra et krav om 65 prosent riktige svar til 43,14 prosent. Kravene i dette faget har tidligere nettopp ligget på 65 prosent.

De eksterne sensorene opplever også at OsloMet ikke har vært interessert i ha en dialog med dem, og at universitetet har forsøkt å tvinge dem til å akseptere faglige krav de overhodet ikke kan godta. 

De tre har derfor nektet å godkjenne sensuren universitetet har lagt opp til.

Helsedekanen ved OsloMet, Marit Kirkevold, bekrefter at terskelverdien for å skille mellom en bestått og ikke-bestått oppgave er justert ned, men hun avviser at dette er gjort for å kamuflere et dårlig resultat. Hun er også uenig i at OsloMet har overprøvd de eksterne sensorene. 

(Les fullstendig svar fra OsloMet lenger ned i saken.)

De tre eksterne sensorene som har sendt en åpen bekymringsmelding og varsel til OsloMet-ledelsen er Bente Norheim, Agnes Mordt og Ola Klafstad. De er alle tre utdannet fysioterapeuter med master i manuellterapi fra Universitetet i Bergen (UiB). 

Mordt og Norheim har også vært timelærere ved fysioterapiutdanningen ved OsloMet. De kjenner altså både universitetet, og den tidligere høgskolen, utdanningen og faget godt.

Bekymret for pasientsikkerhet

De tre eksterne sensorene er bekymret av flere grunner. 

Det handler om at det etter deres syn slippes studenter igjennom som ikke behersker det mest grunnleggende i et svært viktig fag i deres utdanning. Her er man bekymret for kvaliteten på framtidenes fysioterapeuter. 

— Nyutdannede fysioterapeuter har i dag rett til å jobbe som primærkontakter, det vil si uten henvisning. Det betyr at de kan ta folk rett inn «fra gata», og tilby vurdering/behandling av mange ulike plager, sier Mordt og legger til:

— Vi tenker her på pasientsikkerhet, og det som i helsepersonelloven heter faglig forsvarlighet. Det er viktig for pasientene å kunne stole på at den de går til, som er autorisert helsepersonell, har kompetanse til å vurdere plagene de kommer med. Og her mener vi at gode anatomikunnskaper er en bærebjelke i en slik utdanning.

Sensorene spør seg hva som skjer med omdømmet til universiteter og høgskoler hvis det er slik at når resultatene ved eksamen ikke passer dem, kan administrasjonen gå inn og overprøve sensuren og senke de faglige kravene til studentene.

I sitt svarinnlegg avviser dekan Marit Kirkevold denne bekymringen og hun  skriver den er grunnløs. «Studentene er i det første semesteret og kunnskapskravene i emnet er utformet for å stå i forhold til det. Anatomi er en grunnleggende kunnskap også i de videre emnene, og studentene vil fortsette å lære og anvende denne kunnskapen, både i undervisning og under eksamen, slik at de har et godt og tilfredsstillende faglig nivå når de uteksamineres», skriver Kirkevold.

Debatt ● Ola Klafstad, Agnes Mordt og Bente Norheim

Åpent brev til OsloMet: Varsler om at faglige krav fra sensor settes til side med et trylleslag av administrasjonen

Elefanten i rommet

— Universitetenes finansiering avhenger jo også av hva studentene presterer i form av studiepoeng og gjennomføring av studieprogram. Hvis man overlater til administrasjonen ved utdanningene å sette grensen for hva som er stryk er man etter vårt syn på svært ville veier. Det er vanskelig å skjønne at ikke universitetet selv ser hva det kan gjøre med omdømmet. Kan vi egentlig stole på at de faglige prestasjonene til studentene er riktig vurdert, spør Norheim.

Mordt legger til at det blir veldig vanskelig for utdanningen hvis mange studenter slutter på studiet, og OsloMet mister finansieringen sin for disse studentene. 

— Jeg tipper dette er en elefant i rommet på fysioterapiutdanningen i denne saken. Men det burde jo ikke være viktigere enn å sikre høy faglig kvalitet på utdanningen, sier Mordt.

De tre erfarne sensorer spør seg også om hvorfor man i det hele tatt har eksterne sensorer. De avslutter sin bekymringsmelding, som er sent til toppledelsen ved OsloMet og også til Khrono på følgende vis: 

«Vi stiller oss meget kritiske til at vi som sensorer ikke skal ha noen oppfatning om kandidatenes faglige nivå. Hva er i så fall hensikten med å benytte seg av eksterne sensorer? Vi føler uansett at det er påkrevet at vi fra vår side varsler om en utvikling, der de faglige kravene til studentene med et trylleslag reduseres.»

Synes synd på studentene

Bente Norheim sier at sensorene selvsagt forstår at situasjonen er vanskelig for studentene.

— Det er klart vi synes synd på studentene, det er tøft når det blir så høy strykprosent. Men det er å gjøre studentene en bjørnetjeneste å slippe dem igjennom med så svake faglige prestasjoner det her er snakk om. Anatomi er et særdeles viktig fag for fysioterapeuter. Et fag du må ha i ryggmargen og beherske godt. Når studentene på eksamen viser at de ikke har det faglige nivået inne, må de få beskjed. Samtidig: Universitetet må jo også se på seg selv og spørre hvordan kunne dette skje, sier Norheim til Khrono.

— For oss tre eksterne sensorer er det åpenbart å se at studentene ikke har lært det de skal. Det er jo ikke bare det at mange strøk, av de som faktisk besto var de fleste  i den lavere enden av skalaen, sier Norheim.

De trekker fram at dette uansett er forhold OsloMet burde se på nå, og at dette er langt viktigere enn å presse fram lavere faglige krav for å bestå.

I brevet skriver de også:

«Vårt inntrykk er at OsloMet i svært liten grad har vurdert alternative årsaker til de uvanlig svake prestasjonene. Ett nærliggende vurderingstema er vesentlige endringer i undervisningsopplegget i forhold til tidligere. Dette ble påpekt fra faglig emneansvarlig i sensurmøte 11.3.24. Vi går imidlertid ikke ytterligere inn på dette. Det tilligger OsloMet selv med et åpent sinn å analysere mulige årsaker til de faktisk svake eksamensprestasjonene.»

Debatt ● marit kirkevold

OsloMet skal sikre rettferdig vurdering av eksamen

Uenig i alle påstandene

OsloMet beklager på den ene siden at håndteringen av den aktuelle eksamen har tatt så lang tid, og de konsekvenser det har hatt for studentene. Men de er helt uenig i kritikken fra de eksterne sensorene.

OsloMet har skrevet et tilsvar til det åpne varselet fra de tre eksterne sensorene og der de imøtegår de fleste punktene fra sensorene.

Dekan ved Fakultet for helsevitenskap, Marit Kirkevold, skriver at hun er helt uenige i at de har overprøvd sensorenes faglige vurderinger. OsloMet poengterer at de ikke har overprøvd vurdering av oppgavebesvarelsene eller endret poengsummene som ble satt på de ulike oppgavene. 

Samtidig bekrefter hun at terskelverdien for å skille mellom en bestått og ikke-bestått oppgave er justert ned.

— Dette er ikke gjort for å kamuflere et dårlig resultat, slik innleggsforfatterne hevder, men for at studentene skal få en rettferdig vurdering og et eksamensresultat som står i forhold til kravene i emnet, skriver Kirkevold.

Hun skriver også: «Det er universitetets ansvar å fastsette dette og bestemme hvordan karakterskalaen skal brukes, slik at karaktergiving er konsistent og forutsigbar.»

— Uenighet om hva som er stryk

Khrono har bedt om et intervju med ledelsen ved OsloMet i sakens anledning, med de ønsket kun å svare på skriftlige spørsmål.

— Tre eksterne sensorer nekter å godkjenne OsloMets håndtering av denne eksamen, fordi administrasjonen/universitetet har overprøvd deres faglige mening om hva som er stryk. Er det ofte OsloMet overprøver sensorer slik?

— Det er ikke riktig at OsloMet har overprøvd sensorenes faglige mening. Det ble ikke oppnådd enighet ved samsensur mellom interne og eksterne sensorer, og da ble tilsynssensor koblet på i tråd med retningslinjene. Etter anbefaling fra tilsynssensor ble terskelverdien for stryk endret, skriver dekan Marit Kirkevold, i en e-post til Khrono. 

— Har OsloMet spurt seg om det er andre årsaker til de svake resultatene enn at eksamen var for vanskelig?

— Ja, vi har vurdert grundig om endringene i undervisning har bidratt til et svakere resultat og har kommet til at endringene ikke kan forklare resultatet. Vi har også vurdert om studentene i dette kullet har svakere forutsetninger for å lykkes med å tilegne seg kunnskaper i anatomi, for eksempel på grunn av endringene i undervisning og eksamen i videregående skole under koronapandemien. Vi har ikke indikasjoner på at det er tilfelle, i de øvrige eksamenene disse studentene har avlagt er resultatene som forventet, skriver Kirkevold.

— OsloMet har selv utformet/vært med på å utforme eksamen? Hvordan vurderer OsloMet dette?

— Det er ikke uenighet om eksamen, men om terskelverdien for hva som er stryk. Denne var ved en feil ikke justert til et nivå som reflekterte endringene i eksamen. Det ble derfor gjort i etterkant etter råd fra tilsynssensor, skriver Kirkevold. 

— OsloMet har ikke overprøvd sensorene

— Universitetet selv har i denne saken presset på for å senke terskelverdien for stryk, på tvers av de eksterne sensorenes sterke anbefalinger. Er det ofte at OsloMet overprøver sine sensorer slik?

— OsloMet har ikke overprøvd sensorene. I denne saken ble det ikke oppnådd enighet mellom sensorene, og da ble tilsynssensors vurdering tatt til følge. Det var ikke gitt hva tilsynssensors vurdering ville være. Den kunne også ha støttet de eksterne sensorenes vurdering. Uavhengig av konklusjon ville vi fulgt tilsynssensors vurdering. Det er tilsynssensors mandat å sikre at studentenes rettssikkerhet ivaretas ved vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter, skriver Kirkevold. 

— Hva tenker rektor selv om omdømme til universitetet, med tanke på at sensorenes mening settes til side for å få en lavere strykprosent? Er han bekymret for det?

— Premisset til spørsmålet er misvisende. Kjernen i saken er hva som er rett nivå når emnet har færre studiepoeng enn tidligere. På grunn av en faglig uenighet om dette spørsmålet ble det brukt en tilsynssensor. Bruk av tilsynssensor er i tråd med de retningslinjene som gjelder for slike saker. Instituttet har rettet seg etter tilsynssensors vurdering, skriver rektor Christen Krogh.

Endringslogg

9.juli 2024, kl 10.00: Lagt til et svar fra Kirkevold om pasientsikkerhet, fra hennes innlegg.