Norge har flest lærere per student i høyere utdanning

Tall fra OECD viser at Norge de siste ti årene har ligget helt i tet blant OECD-landene når man ser på antall studenter per underviser.

Tallene fra 2020 (siste tilgjengelige) viser at det i Norge var 9,2 studenter per faglig ansatt lærer. Blant de vestlige landene i OECDs oversikt er det kun Luxembourg som har færre, med 4,8 studenter per ansatt. 

Sverige følger tett på Norge, mens Finland og Danmark har betydelig flere studenter per faglig ansatt lærer eller underviser.

Det er dermed grunn til å tro at norske studenter er godt forsynt med lærerkrefter sammenlignet med studenter i de aller fleste andre land. 

— Solid finansiering i Norge

— Disse tallene viser at norske universiteter og høgskoler har veldig gode forutsetninger for å gi god utdanning, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar B. Prestbakmo (Sp).

Han peker på at det bare er lille Luxembourg som ligger over Norge, mens ledende kunnskapsnasjoner som USA og Storbritannia ligger bak.

— For høyere utdanning i Norge har det også etter 2020 vært en vekst i antall årsverk. For perioden 2014 til 2023 er veksten på 28 prosent, mens veksten i studenttallet i samme periode var på 17 prosent. I diskusjonen om finansieringen av høyere utdanning i Norge er det viktig å ha med seg denne historikken, og å sammenligne Norge med andre land i verden. Det er ingen tvil om at vi har en meget solid offentlig finansiering av høyere utdanning i Norge, sier han.

tilstanden i høyere utdanning

Antall faglige ansatte vokser raskere enn antall studenter

Stor variasjon i Norge

Tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2023 viser at det stadig blir flere faglige årsverk målt i forhold til antall studenter i Norge.

Samtidig er det et skille mellom universiteter og høgskoler i Norge når det gjelder hvor mange faglig ansatte man har i forhold til antall studenter. Det viser tall fra Database for statistikk om høyre utdanning.

Høgskolene har generelt flest studenter per faglige ansatt, og flere av dem ligger over OECD-snittet. De «gamle universitetene» ligger derimot langt under. I den grad tallet på faglig ansatte speiler lærerkreftene, har disse universitetene dermed vesentlig flere undervisere til rådighet enn høgskolene.

Statssekretær Prestbakmo tror gapet mellom høgskoler og universiteter, når det gjelder tallet på faglig ansatte, kan forklares med at breddeuniversitetene har en bredere portefølje, gjerne med mange små og kanskje forskningstunge fag — med færre studenter. På høgskolene derimot, utgjør ofte profesjonsutdanningene en stor del av virksomheten, målt i antall studenter.

— Dette er nok hovedforklaringen på forskjellen mellom institusjonskategoriene, sier Prestbakmo.

21 mot 6 studenter per faglig ansatt

Flest studenter per ansatt har Høgskolen i Molde. Der var det 21 studenter per ansatt i 2023. Til sammenligning hadde Universitetet i Oslo 6 studenter per faglig årsverk, og UiT — Norges arktiske universitet 7.

Noen av høgskolene skiller seg ut med mange undervisere per ansatt, blant annet Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo, som ligger på samme nivå som Universitetet i Oslo. 

Samisk høgskole har ifølge statistikken aller flest lærere i forhold til antallet studenter. Der er det 4 studenter per faglig årsverk. 

Rektor ved Høgskolen i Molde, Elin Mordal, sier de helt klart skulle ønsket seg flere ansatte per student.

— Vi driver effektivt, men jeg registrerer også at vi har færre undervisere per student enn mange andre. Jeg har ikke gode svar på hvorfor det er slik, og som relativt ny rektor har jeg ikke analysert dette. Men det er ingen tvil om at vi kunne trengt flere undervisere, sier Mordal.

Etter Høgskolen i Molde er det Høgskolen i Innlandet som har flest studenter per lærer, med litt over 18. Også underviserne ved høgskolene i Volda og Østfold er blant stedende der hver faglig ansatt flest studenter å ta seg av, begge med godt og vel 17 studenter per hode.

Har lykkes

Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud, peker på at det er store forskjeller mellom institusjonene når det gjelder fagtilbud og behov for undervisningsstillinger.

— Vi har både svært spesialiserte utdanninger, for eksempel innen film, med svært lavt forholdstall — og tilbud med stor grad av klasseromsundervisning med større studentgrupper, og dermed mye høyere forholdstall. Forholdstallet er med andre ord ikke en enhetlig størrelse som kan sammenlignes direkte mellom institusjoner. Det varierer etter studietilbudene, sier Svenkerud.

Rektoren sier de har lykkes med arbeidet for å justere forholdet mellom tallet på studenter og vitenskapelig ansatte. I 2020 var forholdstallet oppe i 24,2 studenter per faglige årsverk — altså vesentlig høyere enn i dag.

Likevel skulle han gjerne sett at rammevilkårene la til rette for at studentene kunne bli fulgt opp av flere faglige ansatte.

— Det er godt kjent at alle institusjonene som tilbyr lærerutdanning gjerne skulle sett at tilbudene var bedre finansiert, både fordi vi vil gi studentene våre tett oppfølging og fordi studentene alltid ønsker seg mye praksis, sier Svenkerud.