Erfaringsbaserte mastere

Dro inn 150 millioner i 2023 på studenter som henne

Erfaringsbaserte mastere er god butikk for enkelte universiteter og høgskoler. 

Portrett av Rikke Stensen
Rikke Stensen fullførte en erfaringsbasert master i år. — Det var veldig fint med fleksibilitet.
Publisert Oppdatert

Rikke Stensen søkte seg inn på et videreutdanningsemne ved NTNU høsten 2019. Etter å bygd på med emne etter emne, var hun ferdig med mastergraden i februar i år.

 I mai kom sensuren og nå kan hun smykke seg med å ha en erfaringsbasert mastergrad i organisasjon og ledelse. 

— Jeg fikk barn da jeg var 21 år. Jeg hadde den gangen et mål om å ta en master, men det var ikke så lett å få tatt en toårig heltidsmaster samtidig som jeg var i full jobb med familie. Da jeg var klar igjen til å studere, sjekket jeg hvilke muligheter som finnes, og valgte en av NTNUs erfaringsbaserte mastere. 

Finansierte det meste selv

Fakta

Erfaringsbaserte mastere

  • Tilbud til studenter med minst to års erfaring i arbeidslivet.
  • Studiene er på deltid, der studentene møtes til samlinger. Studentene tar emner eller masteroppgave mens de er i jobb. 
  • De er ofte tverrfaglige, slik at flere fakulteter er involvert i undervisninga.
  • Studenter må for noen utdanninger betale alt selv, mens i andre tilfeller dekker universiteter og høgskoler deler av kostnaden. 
  • I 2005 kom det en lovendring som tillot studentbetaling for erfaringsbaserte mastergrader. 
  • Endringer i egenbetalingsforskriften gjorde at det ble mulig for sektoren å opprette flere erfaringsbaserte mastergrader, slik at det ble mer videreutdanning for folk i arbeidslivet. 
  • Egenbetaling har vært en forutsetning for at for at disse masterprogrammene ble opprettet. 
  • For å ivareta gratisprinsippet er det ikke anledning til å kreve egenbetaling fra studenter for ordinære studieprogram, som fører fram til en grad. 

Kilder: Informasjon fra UH-sektoren og NTNU Videre.

Det har kostet tid og penger. 

Stensen har vært i full jobb som privatøkonomisk rådgiver i Sparebank 1 SR-Bank parallelt med studiene. I all hovedsak har hun finansiert mastergraden selv, men Finansforbundet bidro med om lag en tredel. I tillegg dekket arbeidsgiver emnet digital transformasjon

For studieåret 2023/2025 koster ett emne på 7,5 studiepoeng på denne erfaringsbaserte masteren 11.180 kroner. Etter nok antall emner, kan studentene ta en masteroppgave. Oppgaven koster 44.720 kroner. 

De universitetene som tar egenbetaling, er: Universitetet i Stavanger, OsloMet, Nord universitet, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og NTNU. Av høgskolene gjelder det Norges Handelshøyskole, Høgskulen på Vestlandet og Arkitektur- og designhøgskolen. 

Universitetet i Bergen har ikke svart på Khronos henvendelser, men de har også inntekter av egenbetaling. 

I tillegg tilbyr universiteter og høgskoler flere erfaringsbaserte mastere, der studentene ikke betaler selv. Alle slike mastere, med eller uten egenbetaling, utgjør også en inntektskilde for universiteter i form av kandidat- og studiepoengproduksjon.

To tjener mest

Khrono har valgt å se på de egenbetalte masterne og hva universiteter og høgskoler tjener brutto på studentbetaling. Kostnadene ved å gjennomføre utdanningen er ikke tatt med. 

Inntekter av erfaringsbaserte mastere

Institusjon Bruttoinntekt
Norges handelshøyskole51 900 000
NTNU40 312 265
Universitetet i Stavanger16 746 000
Universitetet i Agder13 900 000
Universitetet i Oslo6 945 000
Arkitekt- og designhøgskolen6 891 000
Universitetet i Sørøst-Norge6 481 000
Høgskulen på Vestlandet5 088 000
Nord universitet1 060 767
OsloMet680 000
Totalt150 004 032

Norges Handelshøyskole tjener mest på sine erfaringsbaserte Executive-mastere. Til sammen tjente de 51,9 millioner kroner på Executive master i ledelse, Executive master i anvendt finans og EMBA-programmet. Sistnevnte gir størst inntekt, og er en toårig master med ulike spesialiseringer. 

Her kan studentene dra på utenlandssamlinger og samlinger på hotell. 

NTNU er også en stor aktør, i inntekt og antall. I 2023 betalte studentene til sammen 40 millioner kroner i egenbetaling, fordelt på 13 masterprogram.

— Betydelige bidrag

Masterprogrammet med størst inntekt ved NTNU er master i organisasjon og ledelse. De fikk inn 11 millioner kroner i 2023. Det er på denne masteren det er flest studenter og emner ved universitetet.

Prorektor for utdanning Marit Reitan opplyser at størstedelen av inntektene fra erfaringsbaserte mastere går til fakultetene og instituttene. 

— Hvor viktig er det for NTNU økonomisk å tilby slike mastere med egenbetaling? 

— For noen av fagmiljøene utgjør dette betydelige økonomiske bidrag. Men det å tilby erfaringsbaserte mastere er uansett i første rekke en viktig del av samfunnsoppdraget vi har som universitet. 

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU

Usikker på verdien

De erfaringsbaserte, tverrfaglige masterprogrammene har fått gjennomgå i media i kjølvannet av Kjerkol-saken. Den tidligere helse- og omsorgsministeren gikk av etter at klagenemnda ved Nord universitet underkjente den erfaringsbaserte masteroppgaven hennes i kunnskapsledelse. Forløpet var at VG avdekket at oppgaven hadde flere tekstlikheter med andre publiserte tekster. 

Professor Tore Wig ved Universitetet i Oslo kaller disse erfaringsbaserte mastergradene for trendy bindestreksgrader. Han mener det er disse som er den egentlige mastersyken og ikke at «alle» skal ha mastergrad. 

— Jeg er usikker på hva man får ut av det, det må i alle fall problematiseres. Ikke er det praksisutdanning, og heller ikke rendyrket forskningsbasert. Det er noe midt imellom. Jeg er usikker på om det tilfører stor verdi sammenliknet med rendyrking av forskning eller praksis. Det er litt halvveis, sa han i et intervju med Khrono. 

— Behov for sertifisering

Aftenposten har sett på hvor mye mastergrader i økonomisk-administrative fag tatt på deltid, har fordoblet seg siden 2014. Historieforsker Paal Nygaard viste til et begrep sosiologene kaller et «Credential Society». Det å vise til diplomer hjelper deg til å gjøre karriere, sa han til avisa. 

Da føler godt voksne at de trenger en «executive master», mente førstelektor Karl Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania. De kjenner behov for å føle seg sertifisert. 

— Da gjør det ikke så mye om innholdet er piss. Så lenge du blir sertifisert som det du ønsker å være. Og derfor kritiserer du det ikke, sa Tangen til Aftenposten. 

Portrett av Petter Grytten Almkklov.
NTNU-professor Petter Grytten Almklov underviser og veileder på master i organisasjon og ledelse.

Nord universitetet tar egenbetaling for kun en av sine erfaringsbaserte masterprogrammer. Det er den mest omtalte mastergraden deres - i kunnskapsledelse. Der fikk den inn vel 1 million kroner i fjor. 

— Ikke all kritikk er dum

Petter Grytten Almklov underviser, er veileder og studieprogramleder for master i organisasjon og ledelse ved NTNU. Da Khrono var innom ham på kontoret i midten av juni, sensurerte han masteroppgaver. Han var imponert over nivået på årets kull.

— Noe av kritikken kan jeg være enig i, og ikke all kritikk er dum. Ja, kanskje masteroppgaver burde ha mer refleksjon i seg. Da debatten handlet om kritisk devaluering av etter- og videreutdanning, sensurerte jeg to masteroppgaver som var kanonbra, nyskapende og kjempespennende. Noe av kritikken er urettferdig, det er mye bra kvalitet, men stor variasjon.

Almklov sier at dette er noe de må jobbe med, akkurat som ordinær undervisning.

— Vi følte oss ikke truffet, men kritikken er noe vi absolutt må lytte til og tenke på, særlig dette med plagiat.

Han har også merket seg kritikken mot forekomsten av bullshit-begrep. I fagmiljøet har de bevisst arbeidet for å gjøre masteroppgavene til noe mer enn en grad, forteller han. De skal ikke gjøre ferdig oppgaven så fort som mulig, men reflektere og lære underveis. Ifølge Almklov er flertallet interessert og vil lære noe nytt.

Frakoblet inntjening

Instituttet arbeider med å trekke den erfaringsbaserte mastergraden nærmere forskningsbasert undervisning.

— I likhet med all annen undervisning, tenker vi ikke så mye på å være markedstilpasset. Vi prioriterer ikke dette aspektet så høyt. Det viktigste for oss, er å få det til å gå rundt, at vi har folk til å forelese og sensurere og sånt. I dagens økonomiske situasjon kan det hende noen høyere opp i systemet er uenige med meg i dette.

 Masteren betyr økte inntekter for fagmiljøene, men ifølge Almklov har han og kollegene liten innsikt i hvor mye penger instituttet tjener på den.

— Vi er frakoblet den større økonomiske betraktninga rundt dette. Det er en god ting. Det gjør at vi i studieprogramrådet tenker at det er det faglige som er viktig.

Almkov arbeider ved institutt for sosiologi og statsvitenskap. Der har de lagt ned fag som var veldig populære fordi de så at fagene falt utenfor den faglige profilen.

— Hadde vi bare vært interessert i økonomi, hadde vi fortsatt. Men vi har en faglig profil. Hvis vi ikke følger den, blir det vanskeligere for oss å finne undervisere. Jeg er fornøyd med at vi gjør det slik.

Få stryker

— Er master i organisasjon og ledelse like vanskelig som ordinære mastere, eller en lettvint vei til mastergrad?

— Det er vanskelig å si. Den er kanskje enklere for dem som tar den fordi de gjerne har en bachelor fra før og erfaring. De bruker ikke så mye tid som en som studere på fulltid, men i sum er ikke resultatet dårligere enn en vanlig mastergrad. De beste er veldig gode, men det er variasjon.

Nå sitter ikke studieprogramlederen med oversikt over karakterstatistikk og hvor mange som stryker. Inntrykket er at få av studentene stryker. De som tar en erfaringsbasert master og har store problemer faglig, slutter underveis. Almklov sier sensurarbeidet er like strengt med de samme vurderingsmåtene.

— Når de for eksempel skriver om egen bedrift i masteroppgaven, har de forståelse for det de skriver om. Av og til har studenter vært svakere på metode, men vi har blant annet satt i gang et nytt metodekurs for å styrke dette.

Søkertallet har økt jevnt og trutt de siste årene, forteller han. Det er stor variasjon mellom studentene. Noen er ganske ferske i arbeidslivet, mens andre nærmer seg pensjonsalder. Flertallet har en eller annen støtte fra arbeidsgiver. Få betaler av egen lomme.

— I mine fag har vi hatt en utvikling, der vi har fått flere fra offentlig sektor, mens det tidligere var flere fra petroleumsbransjen. Det er mange fra helsevesenet, politiet, forsvaret, i tillegg fra næringslivet.

— Så skjer livet

Rikke Stensen valgte en av flere spesialiseringer innenfor master i organisasjon og ledelse ved NTNU. Hun tok strategi og innovasjon. 

— Jeg har alltid likt dette med strategi. Ikke nødvendigvis for å bli leder, men fordi det er spennende å forstå hvorfor en bedrift gjør det den gjør. Én grunn til at jeg ville ta ei masterutdanninga, var at jeg ville investere i framtida. Ingen andre skal få en jobb jeg ønsker fordi jeg ikke har en master. 

Hun satte pris på at hun kunne velge emner og bygge opp masteren selv. Foreleserne var veldig flinke og det at alle medstudentene også var i jobb, var en fordel. Da kunne hun høre om erfaringene deres. 

— Hvordan var det å studere samtidig som du var i full jobb?

— Det var krevende og jeg måtte planlegge godt. Så skjer livet, korona kom og jeg var midt i en skilsmisse. Da måtte jeg ta en pause fra studiene. Ingen la seg opp i at jeg gjorde det og neste semester kunne jeg være med videre igjen. Det var fint å styre dette selv. 

— Gjør en bedre jobb

— Kom arbeidserfaringa di til nytte, mens du studerte?

— Helt klart. De aller fleste oppgavene skrev jeg om SR-Bank, og jeg kom i dybden på min egen bedrift. 

Det er for kort tid etter at hun fullførte sin erfaringsbaserte master til at hun kan si noe om hvilken nytte hun har fått av den. Men hun har vært i ei prosjektstilling og jobbet som problemløser. 

— At jeg har denne utdanninga, har gitt meg ei større verktøykasse når jeg har utført dette arbeidet. Selv om det er den grunnleggende arbeidserfaringa som dannet grunnlag for at jeg fikk prosjektstillinga, gjorde jeg en bedre jobb på grunn av masteren. 

Powered by Labrador CMS