Debatt ● margareth hagen

En forskrift som fordrer dialog. Om norskkrav for rekrutteringsstillinger

UiB støttet at stipendiater som ikke behersket norsk ved ansettelse skulle gis tilbud om norskopplæring, men vi støttet ikke kravet om språkutdanning tilsvarende 15 studiepoeng.

Margareth Hagen ønskers eg at stipendiater får et tilbud om språkopplæring, men ikke de kravene som nå pålegges dem.
Margareth Hagen
Rektor Margareth Hagen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stipendiater som ikke behersker norsk skal nå pålegges norskopplæring, kvantifisert som 15 studiepoeng. Forskriften trer i kraft allerede første august. Dette pålegget kom til tross for at en samstemt sektor var kritiske til kravet. Det presiseres i forskriften at norskopplæringen skal legges til de tre årsverkene som skal avsettes til doktorgradsarbeidet. «Dersom den ansatte ikke kan dokumentere ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby norskopplæring. (...) Den ansatte skal gjennomføre opplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng innen utløpet av åremålsperioden.»

Statsråd Oddmund Hoel argumenterer med styrking av norsk som akademisk språk, og med at staten bruker betydelige ressurser på doktorgradsutdanningene. Tesen er at pålagt norskundervisning vil fremme internasjonale ph.d.-ers og postdoktorers lyst og mulighet til å bli værende i Norge.

UiB har støttet styrkingen av norskspråklig kompetanse blant de faste vitenskapelig ansatte, for de i kombinerte stillinger. Når vi rekrutterer internasjonalt, må vi legge til rette for at også internasjonalt rekrutterte blir aktivt inkludert i å utvikle fagene og universitetet. Vi trenger en tett samtale mellom våre internasjonale universitetsmiljø og det norske samfunnet. Det er et godt mål at alle, etter noen års ansettelse, skal evne å undervise på norsk. Gode norskkunnskaper er bra for det kollegiale arbeidsfellesskapet, og for en bredere deltakelse i universitetets virksomhet. Faglig ledelse og utvikling skal ikke skje fra toppen, men gjennom kontinuerlig arbeid i fagmiljøene selv: det handler om å delta i komitearbeid, i styrende organer, å påta seg verv, om å kjenne det norske samfunnet og sette faget og forskningen i kontekst.

Jeg støtter dette tydeligere kravet som et ledd i styrkingen og bevisstgjøringen av norsk fagspråk og norsk som akademisk, intellektuelt språk. Å stoppe opp ved engelske, eller norske fagbegrep, for å søke etter deres ekvivalent på norsk/engelsk, er en god øvelse, for alle. Begge veier inn og ut av det norske. Jeg tror det vil være stor toleranse hos studentene for at internasjonalt rekrutterte forelesere arbeider seg gradvis inn i språket, gjerne sammen med studentene.

Men ansatte i rekrutteringsstillinger er i en ganske annen situasjon. De har en tydelig definert tidsramme. I høringsrunden i vår mente derfor UiB at det burde gjøres et tydelig skille mellom de språklige kvalifikasjonskravene for rekrutteringsstillinger og kravene for faste vitenskaplege stillinger.

UiB støttet at stipendiater som ikke behersket norsk ved ansettelse skulle gis tilbud om norskopplæring, men vi støttet ikke kravet om språkutdanning tilsvarende 15 studiepoeng.

Forskriften sier at språkundervisningen skal gis i tillegg til det obligatoriske doktorgradsarbeidet, og defineres da som annet karrierefremmende arbeid. Ph.d.-løpet på tre år innbefatter et sett med obligatoriske elementer hvor norskkravet ikke er med, så dette nye utvidede kravet gjelder i tillegg til de obligatoriske kravene i doktorgraden. Den nye forskriften vil føre til to ulike «kontrakter»: ph.d.-løpet med obligatoriske kurs og krav, oppgave og disputas som gjelder alle, og en annen avtale, som ligger i karriereplanen, en avtale med oss som arbeidsgivere, hvor disse 15 studiepoengene i norsk språk plasseres inn for enkelte av stipendiatene. Postdoktorene er en annen kategori, siden de ikke har et fastsatt utdanningsløp.

Dette nye pålegget skjer uten ekstra bevilgninger. Kostnaden ved å gi 15 språkundervisning til hundrevis av stipendiater skal dekkes av våre økonomiske rammer. Høsten 2023 var det tilsatt 930 i rekrutteringsstillinger ved UiB. Vi er et internasjonalt universitet: man kan anta at cirka 40 % av stipendiatene rekrutteres fra land utenfor Norden. Når disse språkkravene kommer uten ekstra bevilgninger, betyr det at vi må omprioritere.

I høst skal vi starte utredningen og planleggingen av språktilbud til stipendiatene, våre rutiner for karriereplaner for stipendiatene, og vi må regne på omkostningene av forskriftsendringen. Vi har fortsatt flere spørsmål som vi håper å få en avklaring på. Det vil måtte avklares tydeligere hva dette språkkravet ville bety for de stipendiatene som ikke har finansiering for fire år, samt eksternt finansierte postdoktorer. Det bør gjøres unntak for språkkrav for MSCA postdoktorer med 24 måneders finansiering fra EU. Det samme gjelder for 3-årige MSCA Global Fellows finansiert av EU skal tilbringe hele 24 måneder utenfor Norge.

Jeg ser frem til fortsatt dialog med departementet om iverksettelsen av den nye forskiften. UiB vedtok allerede i 2020 en karrierepolitikk for yngre forskere som skal forene institusjonens behov for å utvikle og forvalte sterke fagmiljøer med det individuelle behovet yngre forskere har for å se ulike karrieremuligheter som følges av kompetansebygging og karriereplanlegging. Vi vil uansett gjøre vårt beste for stipendiatene og postdoktorene våre.

stipendiater margareth hagen forskriftsendring debatt språkdebatt akademisk språk norskopplæring språkkrav universitetet i bergen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS