En forskrift som fordrer dialog. Om norskkrav for rekrutteringsstillinger

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stipendiater som ikke behersker norsk skal nå pålegges norskopplæring, kvantifisert som 15 studiepoeng. Forskriften trer i kraft allerede første august. Dette pålegget kom til tross for at en samstemt sektor var kritiske til kravet. Det presiseres i forskriften at norskopplæringen skal legges til de tre årsverkene som skal avsettes til doktorgradsarbeidet. «Dersom den ansatte ikke kan dokumentere ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby norskopplæring. (...) Den ansatte skal gjennomføre opplæring tilsvarende minst 15 studiepoeng innen utløpet av åremålsperioden.»

Statsråd Oddmund Hoel argumenterer med styrking av norsk som akademisk språk, og med at staten bruker betydelige ressurser på doktorgradsutdanningene. Tesen er at pålagt norskundervisning vil fremme internasjonale ph.d.-ers og postdoktorers lyst og mulighet til å bli værende i Norge.

UiB har støttet styrkingen av norskspråklig kompetanse blant de faste vitenskapelig ansatte, for de i kombinerte stillinger. Når vi rekrutterer internasjonalt, må vi legge til rette for at også internasjonalt rekrutterte blir aktivt inkludert i å utvikle fagene og universitetet. Vi trenger en tett samtale mellom våre internasjonale universitetsmiljø og det norske samfunnet. Det er et godt mål at alle, etter noen års ansettelse, skal evne å undervise på norsk. Gode norskkunnskaper er bra for det kollegiale arbeidsfellesskapet, og for en bredere deltakelse i universitetets virksomhet. Faglig ledelse og utvikling skal ikke skje fra toppen, men gjennom kontinuerlig arbeid i fagmiljøene selv: det handler om å delta i komitearbeid, i styrende organer, å påta seg verv, om å kjenne det norske samfunnet og sette faget og forskningen i kontekst.

Jeg støtter dette tydeligere kravet som et ledd i styrkingen og bevisstgjøringen av norsk fagspråk og norsk som akademisk, intellektuelt språk. Å stoppe opp ved engelske, eller norske fagbegrep, for å søke etter deres ekvivalent på norsk/engelsk, er en god øvelse, for alle. Begge veier inn og ut av det norske. Jeg tror det vil være stor toleranse hos studentene for at internasjonalt rekrutterte forelesere arbeider seg gradvis inn i språket, gjerne sammen med studentene.

Men ansatte i rekrutteringsstillinger er i en ganske annen situasjon. De har en tydelig definert tidsramme. I høringsrunden i vår mente derfor UiB at det burde gjøres et tydelig skille mellom de språklige kvalifikasjonskravene for rekrutteringsstillinger og kravene for faste vitenskaplege stillinger.

UiB støttet at stipendiater som ikke behersket norsk ved ansettelse skulle gis tilbud om norskopplæring, men vi støttet ikke kravet om språkutdanning tilsvarende 15 studiepoeng.

Forskriften sier at språkundervisningen skal gis i tillegg til det obligatoriske doktorgradsarbeidet, og defineres da som annet karrierefremmende arbeid. Ph.d.-løpet på tre år innbefatter et sett med obligatoriske elementer hvor norskkravet ikke er med, så dette nye utvidede kravet gjelder i tillegg til de obligatoriske kravene i doktorgraden. Den nye forskriften vil føre til to ulike «kontrakter»: ph.d.-løpet med obligatoriske kurs og krav, oppgave og disputas som gjelder alle, og en annen avtale, som ligger i karriereplanen, en avtale med oss som arbeidsgivere, hvor disse 15 studiepoengene i norsk språk plasseres inn for enkelte av stipendiatene. Postdoktorene er en annen kategori, siden de ikke har et fastsatt utdanningsløp.

Dette nye pålegget skjer uten ekstra bevilgninger. Kostnaden ved å gi 15 språkundervisning til hundrevis av stipendiater skal dekkes av våre økonomiske rammer. Høsten 2023 var det tilsatt 930 i rekrutteringsstillinger ved UiB. Vi er et internasjonalt universitet: man kan anta at cirka 40 % av stipendiatene rekrutteres fra land utenfor Norden. Når disse språkkravene kommer uten ekstra bevilgninger, betyr det at vi må omprioritere.

I høst skal vi starte utredningen og planleggingen av språktilbud til stipendiatene, våre rutiner for karriereplaner for stipendiatene, og vi må regne på omkostningene av forskriftsendringen. Vi har fortsatt flere spørsmål som vi håper å få en avklaring på. Det vil måtte avklares tydeligere hva dette språkkravet ville bety for de stipendiatene som ikke har finansiering for fire år, samt eksternt finansierte postdoktorer. Det bør gjøres unntak for språkkrav for MSCA postdoktorer med 24 måneders finansiering fra EU. Det samme gjelder for 3-årige MSCA Global Fellows finansiert av EU skal tilbringe hele 24 måneder utenfor Norge.

Jeg ser frem til fortsatt dialog med departementet om iverksettelsen av den nye forskiften. UiB vedtok allerede i 2020 en karrierepolitikk for yngre forskere som skal forene institusjonens behov for å utvikle og forvalte sterke fagmiljøer med det individuelle behovet yngre forskere har for å se ulike karrieremuligheter som følges av kompetansebygging og karriereplanlegging. Vi vil uansett gjøre vårt beste for stipendiatene og postdoktorene våre.