Forsket i Norge, tok jobb i det kinesiske forsvaret. – Kan ha bidratt til våpensystemer

En kinesisk forsker deltok i et nordisk forskningsprosjekt, samtidig som hun hadde sterke koblinger til kinesisk forskning, skriver Morgenbladet. 

— Forskningen hun har bidratt til innenfor kvanteteknologi og kunstig intelligens kan brukes internt i Kina. Det kan være alt fra cyberkapasiteter for å spionere, våpensystemer, eller det kan være teknologi som inngår i autonome systemer, alt fra roboter til droner, sier Øystein Tunsjø, professor ved Forsvarets høgskole, til Khrono. 

De siste ukene har Morgenbladet kartlagt samarbeid mellom norske forskere og forskere tilknyttet sju kinesiske forsvarsuniversiteter kjent som «Nasjonalforsvarets syv sønner». En av disse forskerne er Tao Yue. 

Yue har vekslet mellom å jobbe i Norge og Kina flere ganger, sist i Norge jobbet hun ved Simula Research Laboratory. Der deltok hun i et forskningsprosjekt for å utvikle programvare og infrastruktur for fremtidens kvantemaskiner. 

Danmark

Bryt samarbeid med universitet i Kina og Iran

Overlappende ansettelser

Da hun sluttet hos Simula i 2019, fikk hun forskerjobb ved Nanjing University of Aeronautics and Astronautics (NUAA), som omtales som en av «Nasjonalforsvarets syv sønner». Det betyr at det er et av sju universiteter i Kina som har samarbeid med Folkets frigjøringshær i Kina. 

Australian Strategic Policy Institute vurderer at det er svært høy risiko for at forskning fra NUAA brukes til å videreutvikle forsvaret i Kina. 

Blant annet peker instituttet på at NUAA er involvert i økonomisk spionasje og høynivå forsvarsforskning. De jobber også tett med det kinesiske militæret. 

I tillegg, skriver Morgenbladet, ble Yue allerede i 2018 omtalt som visedirektør for et laboratorium for programvareutvikling ved NUAA. Da jobbet hun fremdeles som sjefforsker og avdelingsleder ved Simula. Ved dette laboratoriet testes forsvarsprogramvare. 

kina

Vurderer å lage liste over institusjoner man ikke skal samarbeide med

Åpen forskning 

Simula på sin side sier at de har gjennomført sikkerhetsvurderinger og landet på at forskningssamarbeidet var trygt.

— Simula følger prinsippet om «så åpent som mulig — så sikkert som nødvendig». Det innebærer at vi fortløpende gjør risikovurderinger. I sum vurderte vi risikoen for kunnskapslekkasje som liten, skriver Are Magnus Bruaset, forskningsleder ved Simula, i en e-post til Morgenbladet.

Professor Tunsjø sier til Khrono at han kjenner igjen utfordringene for forskere som samarbeider med Kina. 

— Som Simula selv påpeker, skal forskningen publiseres åpent og kildene er åpne. Det er vanskelig å begrense det. Mange miljøer synes dette er utfordringene, sier Tunsjø. 

Tydeligere regler

— Så lenge regjeringen sier at vi fortsatt skal samarbeide med Kina, så må man få klarere begrensninger, sier Tunsjø.

Han synes myndighetene burde gå tydeligere inn på sensitive områder:

— Jeg ser ingen grunn til at forskere som får betalt av den norske staten skal fremme teknologi som gir Kina bedre muligheter til for eksempel å utføre cyberangrep. 

Noen forskningsområder er greit å samarbeide på, men ikke alle. Tunsjø trekker fram naturvitenskapelige og teknologiske fag som områder der man må vise varsomhet.

kina

Kontaktet PST etter henvendelse fra Kina

Ikke ulovlig 

— Hvis man utvikler teknologi sammen med kinesiske forskere som jobber ved et av de sju forsvars-universitetene i Kina, så syns jeg det er problematisk. Men etter boka, slik regelverket er i dag, så er det ikke ulovlig å drive med det, påpeker Tunsjø. 

— Selv forsker jeg på internasjonal politikk, geopolitikk, og alt jeg jobber med skal jo publiseres. Så det er ikke noe problem for meg å samarbeide med kinesiske forskere. Jeg gjør det ikke nå, men har gjort det før. 

Tunsjø påpeker også at ingenting som har kommet fram i media er ulovlig. 

— Det er ikke ulovlig å skrive en rapport om geopolitikk, eller å ta imot penger fra kinesiske myndigheter. Mange prominente nordmenn har tatt imot penger fra kinesiske myndigheter, og det samme har konsulenter for kinesiske selskaper. De er ikke spioner av den grunn, sier han. 

Arrestert for spionasjeforsøk

Internasjonale forskningsprosjekt har lenge vært under lupen. I Norge ble en norsk statsborger tidligere i juli pågrepet av PST, for forsøk på spionasje til fordel for Kina. Han skal ha studert ved Høgskolen i Innlandet, og har tatt doktorgrad ved et kinesisk universitet. 

Etter en forskningskonferanse i Bodø i starten av juni ga Nord universitet beskjed til PST om at en av deres ansatte ble kontaktet av personer tilknyttet Kina. I forkant av konferansen ble det varslet fra PST at flere land kunne sende etterretningstjenester for å oppnå kontakt med norske forskere og skaffe seg informasjon.