Debatt ● Aksel Kjær Vidnes

Viten-TV løser ikke samfunnets problemer, men et problem for eierne

Hvis forskning mangler tillit og interesse, kan forskningsmidlene ryke. Forskningsformidlingen i Norge må styrkes. Er Viten-TV måten å gjøre det på?

Interessen for å finansiere forskningsformidling og forskningsjournalistikk varierer mye i sektoren, skriver redaktør i forskning.no. Han frykter den utfordres i tider med trangere budsjetter.
Aksel Kjær Vidnes
Ansvarlig redaktør, Forskning.no Aksel Kjær Vidnes
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Farene med desinformasjon og falske nyheter er økende. Folks bruk av medier og sosiale medier, og utviklingen av kraftfull kunstig intelligens, forsterker mulighetene til å drive påvirkningsarbeid med onde hensikter. Det kan svekke tilliten til vitenskap og skade samfunnet.

Forskere og forskningsinstitusjoner som ikke tar dette på alvor og satser på forskningsformidling, skyter seg selv i foten. Et samfunn som ikke har interesse for forskning, eller forstår verdien av vitenskapelig metode, står i fare for å bli uvillig til å finansiere forskning.

Stipendiat Veronica Kvalen Pilskog stiller nylig spørsmål i Khrono om den nye formidlingskanalen Viten-TV er den beste løsningen for å gjøre forskning mer tilgjengelig i Norge.

Viten-TV er etablert av Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Stavanger og UiT Norges arktiske universitet, som har investert en håndfull millioner i prosjektet.

Pilskog påpeker at det allerede finnes mange etablerte plattformer for forskningskommunikasjon. Hun spør om ikke ressursene heller burde blitt brukt på å styrke eksisterende kanaler fremfor å lage en ny.

Som redaktør for Norges største forskningsavis, som i min mening er relativt beskjedent finansiert, har jeg vanskelig for å si meg helt uenig. Men jeg skal prøve å ikke mele min egen kake riktig ennå.

Viten-TVs styringsgruppeleder Odd Vegard Kandal-Wright og nasjonal koordinator Ingrid Spildo Nordhuus forsvarer etableringen av kanalen, naturlig nok.

De ser Viten-TV som et svar på utfordringen med desinformasjon og påpeker at kanalen fyller et tomrom etter nedleggingen av NRKs Kunnskapskanalen. De legger vekt på at Viten-TV er et supplement til andre kanaler, som samler og tilgjengeliggjøre audiovisuelt forskningsinnhold fra universitets- og høgskolesektoren.

Så langt alt vel. Dersom de lykkes, vel å merke. For utfordringen med desinformasjon, og å fylle et medialt tomrom, løses kun hvis man faktisk klarer å nå ut, og at tomrommet faktisk finnes.

Det er ikke dermed sagt at de tar feil. Dette kan være en debatt der flere kan ha rett samtidig. Det kan være en satsing som vil ha begrenset med brukere, som Pilskog ser ut til å frykte. Og det kan samtidig være en måte å samle og synliggjøre videoinnhold fra forskningssektoren på.

Man risikerer å kaste penger etter en idé, i stedet for å investere penger i noe man får resultater av.

Aksel Kjær Vidnes

Jeg kan se for meg flere viktige bruksområder, særlig for lærere og skoler.

Men, hvis samlingen og synliggjøringen ikke fører til bruk, har man et problem. Man risikerer å kaste penger etter en idé, i stedet for å investere penger i noe man får resultater av.

Og risikoen forsterkes litt av hva jeg opplever er det viktigste argumentet for å opprette Viten-TV. Det er litt gjemt i Kandal-Wright og Nordhuus’ svar: Viten-TV samler eksisterende video-materiale fra eierne.

Satsingen løser kanskje ikke først og fremst problemet med desinformasjon, men et problem for eierne: Norske universiteter og høyskoler har en svær katalog av mer eller mindre dødt videoinnhold. Altså forskningsformidling i videoformater som ikke ses.

Det ligger der ute et sted, eller inne på servere. En del er allerede publisert på forskning.no, og ligger som ekstramateriale i formidlingsartikler hos oss. Det er brukt mye ressurser på å produsere det, og det kan kanskje føles litt bortkastet om det ikke kommer til varig nytte.

Da kan en løsning være å samle og synliggjøre det på ett sted.

Men hvis målet er generell vitenskapsformidling og arbeid mot desinformasjon, kan det hende at andre tiltak er bedre egnet.

På tide å mele kake: Jeg kan ikke unngå å tenke på forskning.no. Med nesten 2,5 millioner besøk i måneden på tvers av våre ulike nettsider for voksne, unge og engelsktalende, er vi ikke bare Norges men Nordens største forskningsavis. Vi produserer uavhengig og kritisk forskningsjournalistikk og formidler forskningskommunikasjon fra norske forskningsinstitusjoner. Vi dekker på den måten tusenvis av nye forskningsresultater fra inn- og utland hvert år.

Vi er på mange vis en stor suksess, men ikke uten utfordringer og hindringer. Vi har store utviklingsbehov, men de er vanskelige å finansiere. Vi er svært heldige fordi vi har 77 eiere som bidrar til finansieringen, men finansieringen er også såpass beskjeden at vi er helt avhengige av andre inntekter for å lykkes.

Utviklingsmidler er kanskje noe av det mest tiltrengte skal forskningsformidlingen og forskningsjournalistikken i Norge fortsette å nå ut.

Aksel Kjær Vidnes

Uten annonsesalg, stillingsmarkedet og evig jakt etter prosjektmidler ville 8 av 18 årsverk i forskning.no stått i fare.

Sånn har selvsagt mange det i forskningssektoren, så det er ingen forventning om noe annet. Samtidig står vi midt i en stor endring i folks medievaner som utfordrer oss særskilt.

Sosiale medier endrer seg, samtidig som søkemotorteknologien endrer seg. Måten forskningsformidling kan distribueres gjennom slike kanaler er radikalt endret, og prisen har gått opp. Utviklingsmidler er kanskje noe av det mest tiltrengte skal forskningsformidlingen og forskningsjournalistikken i Norge fortsette å nå ut.

Det er midler vi ikke har, og det bringer oss stadig i dilemmaer om hva vi må ofre av innholdsproduksjon for å ha råd til å nå ut til det norske folk. Og uten innhold, hva skal vi nå ut med? Om vi ikke når ut, hvem vil finansiere oss? Og uten finansiering, hvilken suksess vil vi ha da?

I et slikt perspektiv, om jeg velger å innta det, kan det fremstå underlig å ha råd til å lage en ny formidlingskanal i stedet for å bidra til utviklingen av det som allerede fungerer.

Men nå er kake-bakingen slutt. Jeg inntar ikke det perspektivet, og håper ingen andre gjør det heller: Så lenge Viten-TV ikke er i stedet for andre formidlingsvirkemidler, er det et godt tilskudd.

Det er en god idé å samle det audiovisuelle materialet til forskningssektoren sånn at det kan komme til nytte også i fremtiden, og ikke bare i publiseringstidspunktet. Og det er samtidig lurt å styrke allerede eksisterende kanaler, som Pilskog tar til orde for.

Men det er kombinasjonen som er avgjørende: Forskningsformidlingen i Norge må styrkes generelt sett. Interessen for å finansiere forskningsformidling og forskningsjournalistikk varierer mye i sektoren, og jeg frykter den utfordres i tider med trangere budsjetter.

Det er i hvert fall tilbakemeldingen jeg stadig oftere møter. Høyskoler som må stå utenfor samarbeidet om forskning.no, fordi de må bruke pengene på å rekruttere studenter i stedet. Sykehus som ikke kan bli med, fordi pasientene må gå foran å formidle ny helseforskning. Forskningsinstitutter som må bruke ressursene på å jobbe for sin egen finansiering, i stedet for å fortelle folk hva de finner ut av. Forskningsformidlingen får vente.

Det er kanskje en større utfordring enn noen millioner til Viten TV.

formidling debatt meninger aksel kjær vidnes forskning.no viten-tv medier forskningsformidling
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS