Emne: forskningsformidling

Open tilgang — også til forskingsformidling?

De akademiske twitterstjernene? Nei takk, vi trenger ikke en ny rangering i akademia

Nordmenns skepsis til Dureks påstander er et sunnhetstegn

Det er store forskjeller i befolkningens helsekompetanse. Dette skaper sårbare grupper, som antakelig er mer påvirkelige, skriver Marianne Molin, Kjell Sverre Pettersen og Gro Jamtvedt.

Økt forsknings­formidling gir ikke nødvendigvis økt kvalitet

«Vi støtter mange av utvalgets konklusjoner, men vi er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale tema for utredningen», skrives det i dette innlegget fra ti norske vitenskapsakademier.

Å formidle mer er ikke bare opp til hver enkelt forsker

Forskere som formidler og slik gjør seg synlige, forhandler alltid mellom hva de mener å ha belegg for å uttale seg om i en akademisk verden og en offentlighet med andre ønsker og krav.

På Borte(n)bane om forsknings­formidling

Forskningsformidling kan ta mange former, og vi har ikke gode registre for omfanget av formidling til allmenheten over tid.

Hva kan vi lære av pandemiens kunnskapsparadoks?

Vi må lære av vår nære historie, og spørsmålet blir hva vårt møte med pandemien bør bety for videre prioriteringer også i den norske kunnskapspolitikken.