Vil innføre lisensplikt for kunnskapsoverføring: — Verden har blitt et farligere sted
Regjeringen vil øke kontrollen med ulovlig kunnskapsoverføring. Nå sendes forslaget til endringer i eksportkontrollregelverket på høring.
Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet mener de nye eksportkontrollreglene er uungåelige, basert på hvordan verden nå ser ut.Siri Øverland Eriksen
Omtrent syv måneder senere er departementet nå klare på hvordan de ønsker å stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring.
— Det er krig i Europa, det er alvor. Verden har blitt et farligere sted, men det hadde den dessverre også blitt før denne dramatiske krigen brøt ut. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten har advart mot faren med kunnskapsoverføring i flere år. Det er en realitet vi rett og sett bare er nødt til å ta innover oss.
Det sier statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson (Ap), før han legger til:
— Derfor tar vi bestemmelser som sørger for å oppdatere, presisere og forhåpentligvis gjøre dette regelverket praktisk anvendelig for alle involverte.
Petersson og statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel (Sp), møter Khrono til intervju i forbindelse med høringen.
At det legges opp til at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om lisens for å gjøre dette.
FAKTA
Særlig relevante fagområder
Overføring av lisenspliktig kunnskap vil i all hovedsak foregå innenfor følgende tekniske fagområder, ifølge høringsnotatet:
Biovitenskap og medisin: Mikrobiologi, molekylærbiologi, bioanalytisk kjemi, bioteknolog
Informatikk og datasikkerhet: Sikkerhet og sårbarhet i nettverk, cybertrusler Informasjonssikkerhetsteknologi, Digital etterforskning, sikkerhet i nettverk, cybercrime, analyse av skadevare, sikkerhet rundt kritisk infrastruktur, analyse av innbrudd i datasystemer
Kryptografi og informasjonssikkerhet: Anvendt kryptografi
Overvåking og biometri: Kunstig intelligens, maskinlæring, biometri
Undervannsteknologi og autonomi: Marin akustikk, kybernetikk, reguleringsteknikk, marin konstruksjonsteknikk, Marin kybernetikk, Marin hydrodynamikk, Marint maskineri, mekanikk, materialteknikk, marin reguleringsteknikk, undervannsteknikk, fartøystyring, analyse av lineære og ikke-lineære modeller, autonome operasjoner
Navigasjons- og sensorteknologi: Hyperspektral avbildning, spektroskopi, NTNU NanoLab, MEMS, mikro- og nanofabrikasjon
Romfart og satellitteknologi: Alle emner
Kjemi og prosessteknologi: Uorganisk kjemi, kjemisk prosessteknikk
Mekatronikk og robotikk: Kybernetikk
Men denne listen er ikke uttømmende, slår regjeringen fast i høringsnotatet.
For personer med såkalt «uproblematisk statsborgerskap» vil det automatisk bli gitt lisens. Det vil i praksis si personer fra blant annet EU-, EØS- og Nato-land.
Men de fra land som eksempelvis Iran og Russland må man søke lisens for før man overfører kunnskap som kan tenkes å være relevant for militær bruk.
Regjeringen har nå konkludert: Det blir lisensplikt, slik Khrono tidligere har skrevet.
Ansvaret for å ta disse vurderingene har frem til nå ligget hos hvert enkelt universitet, høgskole eller forskningsinstitutt. Nå ønsker regjeringen å ta over deler av ansvaret, ved å innføre denne lisensplikten.
Som tidligere nevnt, vil det bli gitt en «generell lisens» til utenlandske borgere fra «nærstående og allierte land», mens det må søkes om «individuelle lisenser» for utenlandske borgere fra et «begrenset antall land», får Khrono opplyst.
Det vil blant annet dreie seg om land Norge gjennomfører sanksjoner mot.
Men i motsetning til hva som har blitt skissert tidligere, så vil ikke lisensplikten gjelde studenter.
Den vil gjelde ph.d.-kandidater og oppover.
— Hvorfor velger man å sette lisensplikten der? Er det ikke like stor risiko for spionasje fra en masterstudent som for en ph.d.-kandidat og oppover?
— Selvfølgelig er risikoen der. Men for at det skal være kunnskapsoverføring som innebærer risiko, så må du ganske høyt opp eller dypt ned i materien, og i de skjematiske størrelsene vi har, så er det åpenbart at det er på ph.d.-nivå at risikoen er størst, sier Petersson og forklarer at de var nødt til å gjøre en avveining.
«For kunnskapsoverføringer til personer med dobbelt utenlandsk statsborgerskap, må det søkes om individuell kunnskapsoverføringslisens dersom det ene landet personen har statsborgerskap fra ikke dekkes av den generelle lisensen.»
Khrono får opplyst at dobbelt utenlandsk statsborgerskap betyr for eksempel tysk-iransk statsborgerskap.
Når det kommer til utenlandske borgere som har bodd i Norge i flere år, eller de med doble statsborgerskap som for eksempel norsk-iransk, legger regjeringen i utkastet opp til at det ikke vil kreves lisens for de som har bodd i Norge i mer enn åtte år.
Men akkurat dette ønsker regjeringen konkrete innspill på i høringsrunden.
FAKTA
Kunnskapsoverføring kan være alt dette:
Kontrollen omfatter «enhver form for muntlig eller skriftlig deling av kunnskap».
Kunnskapsoverføring kan for eksempel finne sted i forbindelse med følgende aktiviteter:
Undervisning, opplæring og veiledning
Instruksjon, formidling og rådgivning
Kontroll og kvalitetssikring av forskningsresultater og fagartikler
Akademisk utveksling
Internasjonale prosjekter og samarbeid
Forskningsaktiviteter, herunder forskning på vegne av internasjonal partner
Presentasjoner og konferanser (for et lukket publikum)
Deling og formidling av sensitiv kunnskap som enda ikke er publisert
Informasjonsdeling med egne ansatte eller eiere
Prosjekter som involverer utenlandske statsborgere
Kurs
Teknologiutvikling
Kunnskapsoverføring, er slik som Khrono også tidligere har skrevet om, alt fra undervisning, veiledning og formidling, til akademisk utveksling, internasjonale prosjekter, konferanser og kurs.
Det vil også bety at norske borgere som reiser til utlandet for å forske, undervise eller delta på konferanser, og skal formidle kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse», også må søke lisens om denne kunnskapen skal overføres til borgere fra visse land.
— Forstår bekymringen for overbyråkratisering
— Vi opplever at det er stor forståelse i sektoren for at det er behov for kontroll med kunnskapsoverføring. Det er såpass mange saker rundt sensitiv teknologi som havner på feil plasser og etterretningsvirksomhet mot norske institusjoner, så det alvoret tror jeg sektoren har oppfatta.
Det sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel (Sp).
— Det som er viktig for sektoren, slik vi har oppfattet det, er at den nye lisensordningen blir praktisert på en mest mulig effektiv og smidig måte, som ikke skaper praktiske hinder for forskningssamarbeid, sier Hoel.
Kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer sa den gang at «nær sagt alle fagområdene» til instituttet var av relevant karakter og trolig måtte søkes lisens om.
— Vi har ikke økonomi til å drive med det. Vi har 7000 forskningsprosjekter i året. Det vil bli helt håpløst å håndtere lisenssøknader for alle de prosjektene der noen av våre utenlandske eksperter kan bli involvert, sa Fleischer den gang.
Statssekretær Petersson (Ap) i UD har derfor behov for å si følgende:
— Vi skjønner veldig godt bekymringen for at vi skal få overbyråkratisering og flaskehalser. Selv om jeg ikke kan utstede noen garantier om saksbehandlingstid, så kan jeg i alle fall garantere at dette er noe vi forstått. Vi forstår hva det betyr for forskningssamarbeid og for søknadsprosesser, sier Petersson.
Forberedt på tidlig søknadstopp
— Det har også vært bekymring rundt at vi vil tape i den internasjonale konkurransen om å tiltrekke oss «de beste hodene». Vil UD oppbemanne for å ta unna søknader? Hvor stort tilfang av søknader ser dere for dere at vil komme?
— Det kan jeg dessverre ikke spå. Men vi ser for oss en tidlig topp, for å få satt det nye systemet og vi ser for oss at vi skal utstede en del generelle lisenser, så det er vi forberedt på å få unna. Så får fremtiden vise hvordan dette vil gå videre, sier Petersson og legger til:
— Men la meg også si da, forskningen er internasjonal og det er på mange måter konkurranse, men la det ikke herske tvil om at denne typen problematikk og systemer for å håndtere dette på en ordentlig måte, det finnes i alle land vi sammenligner oss med.
På spørsmål om reglene vil være like strenge i våre samarbeidsland, sier statssekretæren at de ikke vil være identiske, men like.
Vil kunne påvirke hvem som blir ansatt
— Vil dette påvirke hvem vi ser blir ansatt ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter fremover?
— Man kan tenke seg at det vil kunne gjøre det. Det vil ha mye med hvor effektivt og smidig vi greier å få til lisensordningen og praktiseringen av regelverket. Nå har Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet i samarbeid utarbeidet en veileder til institusjonene, så vi prøver sammen å legge best mulig til rette for at det her skal gå så greit gjennom hele denne kjeden som mulig, sier statssekretær Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet. Han legger til:
— Men vi tenker ellers at det må være en viktig ting med denne høringsrunden å nettopp få svar på det spørsmålet, hvilke konsekvenser dette vil få i praksis for institusjonene og hvilke særlige praktiske behov denne høringsrunden vil kaste lys på.
— Uunngåelig
— Hvilket inntrykk vil disse nye reglene gi? Er dere bekymret for at det vil skape uro og ubehag, kanskje spesielt for de utenlandske borgerne som er fra land som nå vil kreve individuell lisens, som allerede er her i dag?
— Det er bare en realitet vi må forholde oss til, at verden har blitt et farligere sted. Jeg håper at et mer presist og anvendelig norsk regelverk med denne nye forskriften kan bidra positivt til å gjøre det tydeligere hvordan vi skal navigere i denne farligere verdenen. Basert på hvordan verden ser ut, så er dette uunngåelig, svarer statssekretær i UD, Petersson.
Statssekretær i KD, Hoel, føyer til følgende:
— Man har hatt dette regelverket i lang tid, det nye her er først og fremst klargjøringer og ikke minst lisensordningen. Jeg vil kanskje tone ned det med at dette er noe grunnleggende nytt. Det er bare videreføring av et regelverk vi har hatt og noen mer byråkratiske endringer, sier Hoel. Han legger til:
— Håpet er heller at klargjøringen av regelverket bedrer informasjonen ut i institusjonene. Et bedre system for dette kan tvert om gjør det du spør om enklere for de dette gjelder.
Skal ikke stå i veien for samarbeid
Norge har fra 2021 hatt et eget forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA, som skal vare frem til 2027. Dette er den såkalte Panorama-strategien.
Russland, og eventuelt andre av disse samarbeidslandene, vil berøres spesielt av den foreslåtte lisensplikten.
Dette har regjeringen tatt høyde for i høringsnotatet. Der skriver de at eksportkontrollreglene ikke skal stå i veien for samarbeidet.
«Strategien omtaler for øvrig eksportkontroll som en del av det forebyggende sikkerhetsarbeidet og forutsetter at kunnskapsinstitusjonene ivaretar eksportkontrollhensyn», står det i notatet.
Høringsfrist i slutten av juni
De to statssekretærene tror regjeringen har kommet frem til løsninger som har funnet en god balanse mellom behovet for kontroll og sikkerhet på den ene siden, og behovet for forskning og gode arbeidsforhold for akademikere på den andre.
— Så får vi se hva sektoren synes, sier Hoel.
Nå sendes regjeringens forslag til retningslinjer ut på høring. Fristen for å sende inn innspill er 28. juni.
(Saken er oppdatert 29. mars kl 16.28: Listen over de Norge gjennomfører sanksjoner mot er justert, deriblant justert slik at det fremgår at de restriktive tiltakene mot noen land er rettet mot visse personer. Det gjelder blant annet Tunisia, Jemen og Ukraina).
Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.
Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
— Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.
Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).
— Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.
Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.
— Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.
LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.
— Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.
Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.
Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.
I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.
Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.
UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.
— En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.
Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.
Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.
Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.
UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.
Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.
– Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.
Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.
Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.
— Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.
Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.
Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.
Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.
De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.
Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.
Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.
Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.
Nyeste artikler
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Første gang dette århundret om alle godkjennes. Og slik ser det ut til å bli
29 unge og lovende forskere får ekstra privilegier
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024