Eksportkontroll av kunnskap
Nye regler kan få fatale konsekvenser for norsk forskning: — Vi er alvorlig bekymret
Forskningsinstituttet Sintef mener varsellampene blinker rødt.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det er avgjørende at regjeringen vet konsekvensene dette vil få for vitenskapelig arbeid i Norge. Dette krever en større demokratisk meningsutveksling.
Det sier strategi- og kommunikasjonsdirektør i Sintef, Vincent Fleischer. Han legger til:
— Akkurat nå er vi alvorlig bekymret.
Flere i sektoren holder nå pusten for regjeringens neste trekk i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring.
Det kan få alvorlige konsekvenser for store deler av forskningsinstituttets aktiviteter og det hele har skapt en intern uro hos Sintef, opplyser Fleischer.
Nye regler på trappene
For regjeringen er for alvor i ferd med å stramme grepet og Utenriksdepartementet (UD) lager i disse dager nye retningslinjer for eksportkontroll som skal ut på høring over sommeren.
Det legges nå blant annet opp til at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om lisens for å gjøre dette.
Utenlandske borgere er i dette tilfellet alle som er fra land utenfor EU, EØS og Nato - altså land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Dette kan endevende norsk forsknings virke.
Det betyr i prinsippet at man må søke lisens før man overfører kunnskap som kan tenkes å være relevant for militær bruk til kunder, studenter eller forskere, fra land som for eksempel Brasil, Japan, Korea, Sør-Afrika og Malaysia, i tillegg til land som Iran, Pakistan, Kina eller Russland som PST særlig har advart om i sine trusselvurderinger.
Som kunnskapsoverføring regnes ikke bare ansettelser, men enhver form for muntlig eller skriftlig deling av kunnskap, som blant annet gjennom prosjekter, undervisning, møter eller bruk av utstyr.
Etter å ha diskutert UDs skisserte retningslinjer mandag, frykter flere i sektoren et enormt byråkrati og bånd på fri forskning.
— Vil reise mange dilemmaer
Nå roper blant andre Sintef varsko mot det som er på trappene.
Og det sier sitt at nettopp Sintef, som av PST trekkes frem som best i klassen blant aktørene som tar sikkerhet og eksportkontroll på alvor, mener at varsellampene nå blinker rødt.
— Det er nettopp på denne bakgrunnen at vi nå ser grunn til å peke på forhold som vil gjøre ting vanskelig fremover, sier Fleischer.
Sintefdirektør Vincent Fleischer opplyser at UD i utkastet definerer all aktivitet som forskningsinstituttet driver med som kunnskapsoverføring.
Det dreier seg ikke bare om forskning, men det listes opp 7-8 punkter der blant annet også veiledning, seminarer og konferanser defineres som kunnskapsoverføring.
I tillegg opplyser Fleischer at nær sagt alle områder Sintef jobber på kan tenkes å utvikle et lands militære kapabiliteter.
Mange dilemmaer
— Vi har respekt for den geopolitiske situasjonen og de sikkerhetspolitiske utfordringene som følger av den. Samtidig ser vi at dette vil reise mange dilemmaer, sier Fleischer.
Han ser det som svært begrensende for en liten nasjon som Norge å trekke en linje mot rundt 75 land i verden som man skal ha begrenset samarbeid med.
— Vi kan ikke gjøre som USA eller Storbritannia å ha forskere på absolutt alle områder, vi er nødt til å samarbeide med andre land. Vi kan selvsagt holde oss med bare franskmenn og amerikanere, men det er ikke vi eller norsk næringsliv tjent med og det er heller ikke en slik verden vi ønsker oss, sier Fleischer og legger til:
— Vi står overfor store globale utfordringer og det vi trenger nå mer enn noen gang er samarbeid for å finne løsningene.
7000 prosjekter i året
Sintef har i dag rundt 150 ansatte som er fra land utenfor EU og USA, altså land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Lisensordningen som regjeringen nå ønsker å rulle ut vil ikke ha tilbakevirkende kraft, men det sier likevel en del om omfanget Sintef vil måtte søke lisenser om i fremtiden.
— Nær sagt alle våre fagområder er relevante og må trolig søkes om lisens om slik det ser ut nå. Vi har ikke økonomi til å drive med det. Vi har 7000 forskningsprosjekter i året. Det vil bli helt håpløst å håndtere lisenssøknader for alle de prosjektene der noen av våre utenlandske eksperter kan bli involvert, sier Fleischer.
Sintef har også for alvor fått kjenne på hvordan dette regimet kan komme til å fungere.
Søkte lisens for tre - fikk nei. Er sjakk matt
Like før jul vurderte Sintef å rekruttere «tre verdensledende teknologer» og tok i den sammenheng en generell hevendelse til UD for å få en produktvurdering av om de aktuelle forskningsområdene ville være lisenspliktig.
— Etter fire måneder fikk vi svar om at vi ikke kunne påregne eksportlisens og kunne dermed ikke ansette dem. Men med en saksbehandling på fire måneder så er vi jo allerede sjakk matt og ettertraktede teknologer går andre steder, sier Fleischer og legger til:
— Og dette er altså før vi har begynt å søke om alle prosjekter, undervisningsaktiviteter, presentasjoner og konferansedeltakelser, og før alle bedrifter, universiteter og andre har begynt å søke. Hvilket apparat er det UD vil måtte trenge? Vi må sørge for at det er en praktiserbar ordning som ikke lammer statsforvaltningen og alle vi som driver med internasjonalt samarbeid.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Mener sikkerhetspolitikken må brynes mot andre politikkområder
Sintefdirektøren sier at dette vil ramme norsk næringsliv også både direkte og indirekte.
Forskningsinstituttet har mye og tett samarbeid med norsk næringsliv og fungerer i mange tilfeller som flere bedriftenes forsknings- og utviklingsavdeling.
— Dette vil ha konsekvenser for ulike forskningsmiljøenes mulighet til å spille næringslivet godt. Må vi redusere vårt tilfang på talenter, så går det utover vårt næringslivs konkurransekraft, sier Fleischer.
De foreslåtte reglene vil også ramme alle norske bedrifter som har ansatte, kunder eller partnere fra land utenfor EU og USA, ifølge Fleischer.
«Enhver som overfører og deler lisenspliktig kunnskap, uavhengig om det er tradisjonelle kunnskapsorganisasjoner som universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter, eller andre bedrifter og aktører, vil berøres av lisensplikten», står det i forslaget til retningslinjer fra UD.
Derfor må sikkerhetspolitikken som disse nye retningslinjene på mange måter er tuftet på, brynes mot andre politikkområder, mener Sintefdirektøren.
— Sikkerhetspolitikken må brynes mot andre politiske ambisjoner som Norge har. For eksempel forskingspolitikken og regjeringens nylig publiserte Panorama-strategi, hvor vi ønsker å øke samarbeidet med flere av de landene som det med disse retningslinjene skal trekkes linje mot. Her må Stortinget inn altså, sier Fleischer.
Og det håper Fleischer at regjeringen vil legge til rette for.
— Det er viktig at myndighetene forstår alle sidene ved denne saken før de fatter en beslutning, avslutter Fleischer.
