Trusselvurdering

Slår alarm om trusselen frå Kina og Russland. Tar seg inn på heimekontoret

PST og Etterretningstenesta kom fredag med sterke åtvaringar om kinesisk og russisk etterretning i norsk forsking og utdanning.

— Noreg er eit attraktivt mål, og leiande på forsking, teknologi og utvikling på område Kina sjølv ønsker å utvikle, sa etterretningssjef Nils Andreas Stensønes (til venstre). Fredag la han fram si trusselvurdering for 2022 saman med PST-sjef Hans Sverre Sjøvold og NSM-direktør Sofie Nystrøm
Njord V. Svendsen
Tekst: Njord V. Svendsen
Publisert Sist oppdatert

PST og Etterretningstenesta kom fredag med sterke åtvaringar om kinesisk og russisk etterretning i blant anna norske forskings- og utdanningsinstitusjonar.

Sjefen for Etterretningstenesta, Nils Andreas Stensønes, var kanskje aller tydelagast då etaten saman med PST (Politiets sikkerheitsteneste) og NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) fredag la fram sine trusselvurderingar for 2022.

— Blant anna er våre universitet og forskingsinstitutt nærast regelmessig blitt utsett for innbrot, sa etterretningssjef Nils Andreas Stensønes.

Når det gjeld etterretning, utgjer dei russiske tenestene generelt den største trusselen mot norske interesser, ifølgje etteretningssjefen.

På pressekonferansen fredag var det framfor alt to land det handla om, som begge har omfattande aktivitet i Noreg, blant anna innanfor den akademiske sektoren: Kina og Russland. Begge land er viktige og prioriterte samarbeidspartnarar for Noreg i forsking og utdanning, mellom anna gjennom regjeringas Panorama-strategi.

Kina: Alle kan bli agentar

I trusselvurderinga frå Etterretningstenesta blir det vist til at det høge internasjonale nivået i norske forskings- og utdanningsinstitusjonar gjer dei attraktive: «De har ofte gode finansieringsordninger og tilgang til avanserte laboratorier og annen forskningsinfrastruktur. Fremmede stater har en sterk interesse av å utnytte disse fortrinnene ved norske miljøene».

Stensønes framheva også den kinesiske sikkerheitslova, som pålegg kinesiske borgarar å bidra til etterretning dersom dei blir spurte om det.

— Alle kan påleggast å delta i etterretning. Dette gjeld blant anna for akademia, sa etterretningssjefen.

Dei såkalla hybride truslane vart spesielt vektlagt i den felles pressekonferansen til etatane: Kina og Russland har både ei større evne og ein vilje til å ta i bruk ei breitt spekter av verkemiddel samstundes for å tene sine utanrikspolitiske interesser. Det gjeld ikkje minst digitale verkemiddel, for eksempel i form av innbrot på serverar, databasar og e-postkontoar.

Inn på heimkontoret

— Kinas etterretnings- og sikkerheitstenester har stort handlingsrom, og det er særleg tydeleg i det digitale rom. Cyberoperatørane er blitt meir sofistikerte og koordinerte. Noreg er eit attraktivt mål, og leiande på forsking, teknologi og utvikling på område Kina sjølv ønsker å utvikle, sa etterretningssjefen.

Også heimekontoret vart utpeikt som ein arena der spionasje kan gjere seg gjeldande.

— Norske verksemder er blitt ramma av fleire alvorlege operasjonar det siste året, mellom anna ved at ein har tatt seg inn i nettverk via heime-routerar. Dette representerer ei endring og eit varsel om kva slags truslar vi vil møte dei neste åra.

Alvoret vart også undestreka av NSM, som for tida har eit tett samarbeid med norske universitet og institutt for å motarbeide spionasje og datatjuveri, mellom anna gjennom «Møteplass Kina», eit forum for utveksling av informasjon med universitetsleiarane.

— Det er ein tydeleg trend, med eit vedvarande press i det digitale domene mot ein del utdannings- og forskingsinstitusjonar. Vi er bekymra for å kunne sikre forsking og utdanning på norske universitet, sa direktør i NSM, Sofie Nystrøm.

Forsvar, helse, petroleum

PSTs sjef, Hans Sverre Sjøvold, presiserte at det er positivt at norske forskings- og utdanningsinstitusjonar lykkast med å etablere internasjonalt forskings- og utdanningssamarbeid. Samstundes understreka han at samarbeid byr på alvorlege utfordringar som det er «vår oppgave å framheve».

På spørsmål frå Khrono om korleis trussebildet i akademia har endra seg siste året svarte han dette:

— Det er heilt klart, at dersom vi har eit forskingsmiljø som jobbar med norsk kryptoteknologi, avansert undervasseknologi eller andre viktige område, kommersielt eller knytt til sikkerheit – må det vere mekanismar i den enkelte institusjon som sørger for oversikt over kva forskarar som har tilgang til sensitive data. Medvitet er blitt større. Eg trur det blant anna er takka vere at vi har tatt opp desse problemstillingane.

Ifølgje PSTs trusselvurdering er selskap og forskingsmiljø innan forsvar, helse og maritim teknologi særleg utsett. «Petroleumssektoren og romsektoren bør også være forberedt på at uvedkommende vil forsøke å stjele informasjon fra deres datanettverk», heiter det i årets vurdering.

Og vidare:

«Finansiering av forskningsprosjekter eller å tilby forskere med spisskompetanse lukrative økonomiske avtaler, er også virkemidler PST vet blir benyttet. Slike incentiver kan legge til rette for at sensitiv informasjon, kunnskap og teknologi tilfaller den utenlandske aktøren.»

Balansen mellom fridom og sikkerheit

Eitt av tiltaka for å motverke denne utviklinga er eksportkontrollen gjennom utvidinga av sikkerhetsloven frå 1. januar 2019. Utanriksdepartementet har i lengre tid varsla eit strammare regelverk for å hindre at kunnskap og teknologi kjem på avvegar og blir utnytta til utvikling av masseøydeleggingsvåpen eller overvakingsteknologi.

Det er venta at ei høyring blir sendt institusjonane i løpet av våren.

I kunnskapssektoren har fleire flagga uro for at forskriftene kan bli til hinder for internasjonalt forskingssamarbeid og studentutveksling - og at dei kan gå ut over den akademiske fridomen.

I ein spent sikkerheitspolitisk situasjon, med tiltakande rivalisering og polarisering mellom stormaktene, er Noreg som ein liten nasjon særleg sårbar. Det er dermed ingen grunn til å tru at situasjonen blir enklare dei komande åra, heller ikkje innanfor akademia.

Etatane var samstemte om at Noreg, både enkeltpersonar og institusjonar, må forvente ein auka fare for å bli utsett for dataangrep eller andre aktivetar frå utanlandske etterretning.

— Det blir jobba godt i universitetssektoren. Så er det denne balansen mellom fridom og sikkerheit, sa PST-sjef Sjøvold.

nsm nils andreas stensønes sofie nystrøm kina hans sverre sjøvold etterretningstjenesten trusselvurdering e-tjenesten spionasje pst nyheter sikkerhet russland
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS