kunnskapseksport
Utenriksdepartementet ønsker å godkjenne forskningssamarbeid ved universitetene
— Vi er alltid på vakt overfor ting som kan innskrenke den akademiske friheten, sier UiB-rektor Margareth Hagen om myndighetenes forslag til nytt regelverk for kontroll med kunnskapsoverføring.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag, mandag, er alle universitetene i landet kalt inn til møte med Utenriksdepartementet, for å bli orientert om arbeidet med nye retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring.
Norge må ha kontroll med eksport av kunnskapsoverføring fra Norge til andre land, ifølge eksportkontrollregelverket. Her er høyere utdanningsinstitusjoner utsatt — potensielt kan noen lære seg hvordan de kan utvikle masseødeleggelsesvåpen ved ulike utdannings- og forskningsmiljøer.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) advarer særlig forskningsmiljøer mot mulig spionasje fra land som Russland, Kina og Iran. Disse tre landene har ikke et sikkerhetspolitisk samarbeid med Norge.
Foreslår ny lisensordning
Nå vil Utenriksdepartementet (UD) endre eksportregelverket for å skjerpe kontrollen med kunnskapsoverføring ved universiteter og forskningsinstitusjoner.
Det legges opp til en lisensieringspraksis «der aktører som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om tillatelse før informasjonsdelingen finner sted.
Det kommer fram i stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell 2020 som ble lagt fram 11.juni.
Staten ønsker altså siste ord om internasjonalt forskningssamarbeid.
Norge er særlig utsatt
«Forskriftsendringer vil også følges opp med et målrettet informasjonsarbeid rettet mot aktører som berøres av lisensplikten for kunnskapsoverføring. Dette gjelder særlig norske utdannings- og forskningsmiljøer», skriver Utenriksdepartementet i eksportmeldingen.
Norge vurderes som særlig utsatt for sensitiv kunnskapsoverføring, blant annet fordi høyere utdanning er gratis, forskerstillinger er godt lønnet og fordi norske utdannings- og forskningsinstitutter holder et høyt internasjonalt nivå innen fagområder som er relevante for eksportkontroll. De siste årene er flere forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring fra Norge avdekket og hindret, heter det i meldingen.
Flere saker siste årene
I 2020 siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) to NTNU-forskere for å ha gitt ureglementert informasjon til Iran. De siktet også en mann som tidligere var tilknyttet en norsk forskningsinstitusjon for å ha delt statshemmeligheter med en russisk etterretningsoffiser.
I 2015 ble to forskere ved Universitetet i Agder som forsket på vindkraft utvist fra Norge etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mente de var en fare for rikets sikkerhet.
Også Riksrevisjonen har kommet med kritikk av for dårlig eksportkontroll, og både PST og Etterretningstjenesten har i sine årlige trusselvurderinger de senere årene vist til at utenlandske aktører målrettet forsøker å anskaffe sensitiv kunnskap fra Norge til militær bruk, i strid med Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser.
- Les også: Agderforsker anker utvisningssak
Mandag kl. 13.00 er alle universitetene i landet kalt inn til møte med UD for å bli orientert om arbeidet med nye retningslinjer for kontroll med kunnskapsoverføring.
Gjelder brede fagfelt
Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, sier søndag til Khrono at hun er spent på dagens møte.
— Det blir interessant å forstå mer om hva som ligger i det nye regelverket, sier hun, og har flere spørsmål hun ønsker svar på.
— Ja, hva er de største endringene i det foreslåtte regelverket?
— Vi oppfatter at fagfeltene som nevnes i retningslinjene som veldig brede (som for eksempel medisin, biovitenskap, kjemi, informatikk red.mrk). Derfor er det fint at vi får dette høringsmøtet. Fra det jeg har lest er det uklart om det må søkes lisens hos Utenriksdepartementet for alt utdannings- og forskningssamarbeid innenfor disse brede feltene som er skissert. Isåfall vil det medføre et veldig stort trykk på lisenssøknader. Dette ønsker vi en avklaring på, sier hun.
Ph.d. ikke definert som grunnforskning
Hagen forteller at det står i høringsnotatet at grunnforskning vil være unntatt lisensplikt. Etter det Khrono kjenner til skal kontrollen gjelde alt fra og med masterutdanning, men da altså unntatt grunnforskning.
— Det er beroligende, men grunnforskning er veldig smalt forstått og definert i høringsnotatet. Forskning på doktorgradsnivå vil for eksempel som hovedregel ikke defineres som grunnforskning. Vi vil gjerne forstå mer om hvordan grunnforskning skal defineres. Jeg antar at det handler om aktsomhet i rekruttering av ph.d.-kandidater internasjonalt — men det er viktig å ha en god forståelse av dette begrepet, sier hun.
Ønsker ikke for byråkratisk ordning
— Gjør dette deg bekymret for den akademiske friheten?
— Vi er alltid på vakt overfor ting som kan innskrenke den akademiske friheten. Vi ønsker heller ikke retningslinjer som er for tunge, byråkratiske og vanskelige å forholde seg til, sier hun.
— Når dette nå skjer — har universitetene vært for slepphendte og naive hittil, når det gjelder forskningssamarbeid og opptak av studenter og stipendiater fra Iran, Kina osv.?
— Nei, jeg tror ikke vi har vært naive. Det skal vi heller ikke være. Jeg tror det er vanskelig å si noe generelt, men slik jeg kjenner sektoren og UiB, mener jeg ikke det, sier hun.
Khrono har også vært i kontakt med prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, men han ønsker ikke å uttale seg om saken før etter mandagens møte med Utenriksdepartementet.
