Rekruttering
90 prosent av søkerne til nye NTNU-stillinger bosatt utenfor Norge
— Dette er en stor utfordring for vår sektor, men spesielt for NTNU med den teknologi-profilen vi har. En balanse med rekruttering fra eget land og utenfra er viktig, sier prorektoren for forskning.
Norges største universitet, NTNU, er i gang med en storstilt ansettelsesprosess.
Før jul lyste universitetet ut hele 43 tverrfaglige ph.d.-stillinger på bærekraftig samfunnsendring.
— Det er satt av 130 millioner til satsingen til nå, og så vidt vi vet er dette en av de største satsningene på tverrfaglig bærekraftforskning som har funnet sted ved norske universiteter, sa rektor Anne Borg da stillingene ble lyst i november.
Khrono har fått innsyn i søkerlistene til 30 av de 43 stillingene. De viser at 72 prosent av søkerne er fra land utenfor EU, EØS og Nato, altså land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Dette utgjør 1134 av totalt 1580 søkere, med en feilmargin basert på at noen søkere har søkt flere av stillingene.
Det er et flertall av søkerne som opplyser at de er bosatt i kommuner i Iran. Det er snakk om 374 søkere på listene. Neste på lista er India og Pakistan med henholdsvis 161 og 126 søkere.
Til sammenligning er det totalt 275 søkere som opplyser at de bor i land innenfor EU/EØS og Nato. 171 opplyser at de er bosatt i kommuner i Norge.
Nye regler for kontroll av eksport
Khrono kontakter prorektor for forskning ved NTNU, Tor Grande, for å høre hvordan ansettelsesprosessen hadde sett ut dersom Utenriksdepartementets nye retningslinjer for eksportkontroll hadde vært gjeldende.
Der har det nemlig blitt lagt opp til at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om lisens for å gjøre dette.
For personer med såkalt «uproblematisk statsborgerskap» vil det automatisk bli gitt lisens. I praksis vil det si personer fra EU-, EØS- og Nato-land.
Men for studenter, stipendiater og ansatte fra alle andre land i verden har det blitt signalisert at Utenriksdepartementet skal ha kontroll og en lisenssøknad til godkjenning for forskningssamarbeid og kunnskapsoverføring.
Mener det ikke er vesentlig i denne prosessen
Grande sier at han er overrasket over at Khrono tar kontakt for å snakke om de 43 doktorgradsstillingene på bærekraft i forbindelse med eksportkontrollregelverket.
— Det er andre områder og utlysninger hvor jeg er langt mer bekymret for denne problemstillingen enn for disse bærekraftstillingene, sier Grande.
Hvor mange av de 43 stillingene som er vurdert som sensitive og hvor eksportkontrollregelverket vil slå inn, har ikke Grande tall på.
Ansettelsesprosessen håndteres på flere ulike fakulteter ved NTNU.
— På de teknologitunge fakultetene, hvor dette ofte er relevant, har vi kompetanse på dette. Dette havner ikke på mitt bord, sier Grande.
Utenriksdepartementets forslag til nye retningslinjer skulle komme ut på høring i august, men det lar fremdeles vente på seg.
Men Grandes inntrykk er altså at eksportkontrollregelverket ikke er noen vesentlig problemstilling i denne store bærekraftssatsingen ved NTNU.
— Mer regelen enn unntaket
Grande reiser imidlertid en annen problemstilling når han får høre at det store flertallet av søkere til NTNUs 43 bærekraftstillinger er fra land utenfor både EU, EØS og Nato.
— Det er mer regelen enn unntaket for mange av våre utlysninger, sier Grande. Og så legger han til:
— Det mest problematiske er at vi ofte ikke får norske, nordiske eller europeiske søkere. Det er utfordrende med tanke på mangfoldet blant våre ansatte. Det er spesielt problematisk at vi ikke klarer å rekruttere egne masterstudenter eller masterstudenter fra andre institusjoner i Norge. Det forteller oss noe om arbeidsmarkedet.
Ved nærmere øyekast på søkerlistene, er det faktisk få som opplyser at de er studenter ved NTNU eller andre universiteter og høgskoler i Norge.
— Dette er en stor utfordring for vår sektor, men spesielt for NTNU med den teknologi-profilen vi har. En balanse med rekruttering fra eget land og utenfra er viktig, sier Grande.
— Rekruttering helt avgjørende
Grande sier at på felt som cybersikkerhet, hvor han sier Norge har underskudd på kompetanse, er dette en stor bekymring.
— Rekruttering er helt avgjørende og noe av det viktigste vi gjør, sier Grande.
Dette var også en bekymring Cecilie Hellestveit ga uttrykk for i Khrono i fjor høst, og som etterhvert ble startskuddet på en lengre debatt om internasjonalisering.
— Hva tror du er årsaken til at så få norske kandidater søker seg til disse stillingene?
— Det skyldes at våre masterkandidater rett og slett er svært attraktive i arbeidsmarkedet og får gjerne jobbtilbud lenge før de er ferdige. Da er vi ofte litt for seint ute når vi lyser ut stillinger. Dette gjelder spesielt innen teknologiske fag og til dels andre fag også, sier Grande. Han legger til:
— Jeg tror dette også skyldes at mange allerede har fått jobb. Det er relativt få kandidater som søker seg tilbake til akademia og et doktorgradsstudium etter å ha startet en karriere i næringsliv eller offentlig forvaltning.
Klarer ikke rekruttere nok fra Europa
Grande sier det er svært viktig at forskningsmiljøene jobber målrettet med å motivere mange nok av sine egne studenter til å søke.
Han forklarer at det finnes gode eksempler på miljøer ved NTNU som får dette til. Han trekker blant annet frem Centre for Advanced Structural Analysis (CASA).
— Da vil vi også i større grad slippe å stå overfor utfordringene knyttet til eksportkontrollregelverket, sier Grande.
— Jeg har blitt fortalt at regelverket allerede i dag skaper store problemer og at prosessene regelverket setter i sving er så tidkrevende, at det i praksis raskt blir slik at bare kandidater fra land Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeid med i realiteten blir vurdert i ansettelsesprosesser?
— Sett fra prorektors ståsted så må vi være opptatt av å få et tilstrekkelig godt nok rekrutteringsgrunnlag i utgangspunktet. Det er viktig at studenter bringes inn i forskningsverdenen og motiveres til å ta et ph.d.-løp. Jeg er sikker på at det er mulig å motivere flere, vi har nok vært for lite opptatt av å gjøre en doktorgrad til en attraktiv karriereveg, sier Grande.
Så legger han til:
— Hovedgrunnen til at vi må rekruttere kandidater fra andre verdensdeler er fordi vi ikke klarer å rekruttere nok fra Europa. At det er mange dyktige for eksempel iranere som søker i Norge er i utgangspunktet positivt. Noen av dem blir også ansatt, men da gjerne på områder hvor eksportkontroll ikke er en problemstilling. Mange av disse søkerne er veldig dyktige, det er ikke snakk om manglende talent.