ny forskrift fra UD

« … sikkerhet vil kunne veie tyngre enn akademisk frihet»

Akademisk frihet og norsk sikkerhetspolitikk på kollisjonskurs i forslag til forskrift om eksport av kunnskap. – Flere dilemma, sier statssekretær.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap) mener sikkerhetspolitikk kan komme til å veie tyngre enn prinsippet om akademisk frihet når det gjelder deltakelse i f.eks. internasjonale forskning
Statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap) mener sikkerhetspolitikk kan komme til å veie tyngre enn prinsippet om akademisk frihet når det gjelder deltakelse i f.eks. internasjonale forskning
Publisert

Om kort tid sender Utenriksdepartementet (UD) ut et høringsnotat om hvordan de skal skjerpe kontrollen med overføring av kunnskap på en mest mulig effektiv måte.

Landets universiteter og forskningsmiljøer har lenge vært bekymret for hva som kan komme i den nye forskriften, og frykter at flere internasjonale forskningssamarbeid, og også prinsippet om akademisk frihet står i fare når regjeringen innfører strengere krav om lisenssøknader for ulike forskningsprosjekter blant annet.

Landets største forskningsinstitutt, Sintef, slo alarm allerede i fjor sommer da et utkast til forskrift la opp til at instituttet måtte komme til å søke lisens og godkjenning fra UD på samtlige av sine 7000 årlig pågående forskningsprosjekter.

– Det er avgjørende at regjeringen vet konsekvensene dette vil få for vitenskapelig arbeid i Norge. Dette krever en større demokratisk meningsutveksling, sa strategi- og kommunikasjonsdirektør i Sintef, Vincent Fleischer til Khrono den gangen.

– Akkurat nå er vi alvorlig bekymret, la han til og mente at varsellampene blinket rødt.

Utenriksdepartementet skal ha siste ordet og kunne si ja og/eller nei til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutters ulike internasjonale prosjekter og deltakelse i disse.

Ansettelse av forskere fra land utenfor Nato og EU/EØS kan bli vanskeligere. Deltakelse på internasjonale konferanser og seminarer kan bli vanskeligere, og ikke minst kan det bli vanskeligere å være internasjonal forsker i Norge. Særlig for dem som kommer fra land som Iran, Kina og Russland – land som Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Bakgrunnen er norsk sikkerhetspolitikk og bekymring om at kunnskap og kompetanse kan overføres fra norske forskningsmiljøer og forskere i Norge til land som vil bruke kunnskapen til å utvikle masseødeleggelsesvåpen samt også teknologi for digital overvåking.

Signalene fra et digitalt seminar om strategisk eksportkontroll i regi av Utenriksdepartementet i slutten av januar, bekrefter at bekymringene ikke er grunnløse.

– Temaet reiser flere dilemma. Vi må erkjenne at sikkerhet vil kunne veie tyngre enn akademisk frihet, sa statssekretær Eivind Vad Petersson i sitt åpningsinnlegg på seminaret.

Regjeringen sendte ut åpningsinnlegget hans som en pressemelding sist fredag.

Tre sentrale områder

Og hva kan forventes framover?

Utenriksdepartementet ser ifølge statssekretæren at trendene i det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet nå sentreres rundt tre temaer:

  • Kunnskapsoverføring
  • Fremvoksende teknologier og
  • Digital overvåkingsteknologi

Statssekretær Vad Pettersson sa at Utenriksdepartementet på sin side også er i gang med å vurdere hvordan de best kan kontrollere overvåkingsteknologi som kan bli brukt til forfølging og alvorlig krenking av menneskerettighetene.

Norge sluttet seg nylig til USAs initiativ for å etablere en felles prinsipperklæring for kontroll med slik overvåkingsteknologi.

– Dette er et viktig arbeid som krever internasjonalt samarbeid med våre allierte og andre likesinnede land, sa statssekretæren.

Han mente det er behov for å videreutvikle eksportkontrolleregelverket slik at Norge til enhver tid har kontrollrutiner på plass tilpasset dagens trusselbilde og sikkerhetspolitiske kontekst.

– Dette er blant annet nødvendig fordi all eksport ikke lenger foregår på den tradisjonelle måten ved at varer sendes fysisk over grensen. I dag ser vi at mye teknologi og kunnskap overføres både muntlig og digitalt, sa Petersson.

«Grundige vurderinger»

Ifølge regjeringens siste stortingsmelding om eksport av forsvarsmateriell, som kom i juni 2021, heter det at Utenriksdepartementet «etter grundige vurderinger» har kommet til at kontroll av sensitiv kunnskapsoverføring best gjennomføres ved å tydeliggjøre hva som er lisenspliktig overføring av sensitiv kunnskap, når denne lisensplikten inntrer og hvordan man søker om lisens fra departementet.

«Det legges bl.a. opp til en lisensieringspraksis der aktører som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere, må søke Utenriksdepartementet om tillatelse før informasjonsdelingen finner sted. Det vil videre tydeliggjøres at kontrollen også gjelder kunnskapsoverføringer her i landet for bruk i utlandet», skriver Utenriksdepartementet i stortingsmeldingen.

Utenriksdepartementet tar ifølge meldingen sikte på en inkluderende prosess der berørte departementer, utdannings- og forskningsinstitusjoner, bedrifter og andre nasjonale myndigheter vil kunne fremføre sine synspunkter.

– Målet er å få på plass tydeligere bestemmelser om kontroll med kunnskapsoverføring i forskrifts form, sa statssekretæren til de 500 seminardeltakerne 27. januar.

Det er ikke bare Sintef i Norge som er bekymret for de nye forskriftene og utvidet statlig kontroll med forskningen de bedriver. Også rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, har uttrykt skepsis:

– Vi er alltid på vakt overfor ting som kan innskrenke den akademiske friheten, sa Hagen om myndighetenes forslag til nytt regelverk for kontroll med kunnskapsoverføring da det første gang ble offentlig kjent i fjor sommer.


Powered by Labrador CMS