Eksportkontroll av kunnskap
Uavklart hvem som rammes av omdiskutert eksportkontroll
Hvordan de nye reglene skal praktiseres for studenter, stipendiater og forskere med dobbelt statsborgerskap, har ikke Utenriksdepartementet svar på enda.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen er, som Khrono tidligere har skrevet, for alvor i ferd med å stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring.
Utenriksdepartementet (UD) arbeider i disse dager med nye retningslinjer for eksportkontroll som skal ut på høring over sommeren.
Hvem som skal berøres av denne kontrollen er enda ikke helt klart, opplyser Utenriksdepartementet til Khrono.
Uro i sektoren
Tidligere har det vært kjent at det legges opp til at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om lisens for å gjøre dette.
For personer med såkalt «uproblematisk statsborgerskap» vil det automatisk bli gitt lisens. Det vil i praksis si personer fra EU-, EØS- og Nato-land.
Men studenter, stipendiater og ansatte fra alle andre land i verden, som Brasil, Japan, Kina, Russland og Iran, må man søke lisens for før man overfører kunnskap som kan tenkes å være relevant for militær bruk.
Og det dreier seg ikke bare om ansettelser, men enhver form for muntlig eller skriftlig deling av kunnskap, som blant annet gjennom prosjekter, undervisning, møter eller bruk av utstyr.
Flere i sektoren holder nå pusten og venter på regjeringens neste trekk. Flere har advart mot et enormt byråkrati, bånd på fri forskning og er alvorlig bekymret for det som er på trappene.
Forskningsinstituttet Sintef fikk en forsmak på hvordan systemet vil kunne komme til å fungere, da de like før jul sendte en henvendelse til UD om eventuell eksportlisens for å rekruttere «tre verdensledende teknologer».
Etter fire måneder fikk de svar om at de ikke kunne påregne lisens og dermed ikke kunne ansette de tre forskerne.
— Med en saksbehandling på fire måneder så er vi jo allerede sjakk matt og ettertraktede teknologer går andre steder, sa strategi- og kommunikasjonsdirektør i Sintef, Vincent Fleischer, til Khrono.
Hvordan skal reglene praktiseres for de med dobbelt statsborgerskap?
I et høringsmøte i midten av juni, fikk sektoren luftet sine bekymringer og stilte flere spørsmål til Utenriksdepartementet som de ikke hadde svar på.
For flere detaljer om hvordan dette skal fungere i praksis, er enda ikke avklart.
Et av temaene som kom opp på møtet i juni var hvem som skal omfattes av kontrollen.
For hvordan skal reglene praktiseres for de som for eksempel har dobbelt statsborgerskap?
Khrono har stilt Utenriksdepartementet følgende spørsmål:
- Hvordan vil dette bli praktisert for de med dobbelt statsborgerskap — for eksempel noen med statsborgerskap innenfor EU/Nato og utenfor?
- Hva med folk som har bodd i Norge i åresvis og har dobbelt statsborgerskap, for eksempel norsk/iransk. Blir vedkommende først og fremst regnet som iraner eller nordmann i forbindelse med en lisenssøknad?
- Hva med andre generasjons innvandrere til Norge, som har foreldre med statsborgerskap utenfor EU/Nato?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
«Vil bli omtalt i høringsnotatet»
Følgende svar får vi over en uke senere, signert pressetalsperson Siri R. Svendsen:
— Det norske eksportkontrollregelverket omfatter allerede visse typer kunnskapsoverføringer fra Norge. Endringsforslagene det arbeides med medfører derfor ingen utvidelse av hva slags type kunnskapsoverføring som omfattes av eksportkontrollregelverket, skriver Svendsen.
Hun sier at utgangspunktet for kontrollen er å ivareta norske sikkerhetsinteresser.
Men den skal ikke være til hinder for «legitim forsking og utdanning eller legitimt internasjonalt kunnskaps- og forskningssamarbeid».
— UD har gjennom dialog med kunnskapssektoren fått tilbakemeldinger om at nåværende regelverk på kunnskapsoverføring har vært vanskelig å forstå. Derfor arbeider vi med å klargjøre og forenkle denne kontrollen, skriver Svendsen og legger til:
— Den planlagte forskriftsendringen er en del av dette arbeidet og vi har allerede gjennomført et høringsmøte om temaet. Vi bearbeider nå innspillene fra høringsmøtet, med sikte på å klargjøre disse og andre problemstillinger i retningslinjene og høringsnotatet.
Og så skriver hun:
— Hvem som berøres av kunnskapskontrollen vil bli nærmere omtalt i høringsnotatet.
Da Khrono etterlyser mer konkrete svar på spørsmålene som ble stilt, svarer Svendsen akkurat det samme — altså at hvem som kommer til å bli berørt av denne kontrollen først vil bli omtalt i høringsnotatet.
— Høringsnotatet og retningslinjene planlegges sendt på høring etter sommeren, der det vil være rom for å komme med ytterligere innspill, skriver Svendsen.
