Debatt ● vibeke bjarnø
Vil finansieringsutvalgets forslag knekke de 5-årige lærerutdanningene?
Større institusjonell frihet og favorisering av korte modulbaserte utdanninger med høy gjennomstrømming kan bli kritisk for de lengre utdanningsprogrammene, mener Vibeke Bjarnø.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Instituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet
Hatlen-utvalget foreslår store endringer, deriblant å fjerne resultatinntektene for antall uteksaminerte kandidater i høyere utdanning og utelukkende beholde studiepoengindikatoren. Dette er på høy tid, sier Ola Borten Moe.
Det store spørsmålet er om Hatlen-utvalget og Borten Moe ser konsekvensene av forslaget. Jeg blir bekymra! Den eneste ekstra inntektskilda ved overgang fra de 3- og 4-årige til de nye 5-årige lærerutdanningene er at enkel kandidatuttelling blir erstatta med dobbel.
Det nye finansieringsforslaget sikter mot større institusjonell frihet og med en finansieringsmodell der korte modulbaserte utdanninger favoriseres. Dette kan bli kritisk. Alle forstår at det er mye enklere med gjennomstrømming på korte utdanninger framfor lange krevende.
Hva da med de nasjonalt styrte lengre profesjonsutdanningene? Skal de skvises mellom pålegg utenfra og lokal institusjonsledelse som kan ha andre ønskemål?
For å sikre landet godt kvalifiserte lærere må det være en sammenheng mellom finansieringsmodellen i høyere utdanning og de kravene vi pålegges. En ting er å sikre god gjennomstrømming på korte kurs og videreutdanninger, noe annet er det å bidra til at store studentkull gjennomfører 5-årige integrerte lærerutdanninger.
Av erfaring vet vi at det er ekstra viktig med stor innsats og støtte i begynnelsen og i slutten av disse løpene, og det koster penger, og det er krevende. Det kan bli fristende å tilby små korte utdanninger som gir status og glans på kort sikt framfor å sikre nødvendige kompetanseløft til det beste for framtidas skole.
Dagens finansieringsmodell blei innført med en skjevfordeling på bekostning av de store sentralt plasserte profesjonsinstitusjonene. De små institusjonene fikk mer enn sin andel av kaka. Dette kunne vi «svelge» fordi vi er for å sikre alle landets elever formelt kvalifiserte lærere. Videre er det slik at de eldre universitetene har en større grunnfinansiering enn høgskolene og de såkalte nye universitetene.
Hvordan slo så disse ulikhetene ut da vi ble nasjonalt pålagt å utvide grunnskolelærerutdanningene fra 4- til 5-årige? Det var nokså stor politisk enighet om at lærerutdanningene skulle bli 5-årige masterløp, og at de skulle fullfinansieres. Det skjedde ikke.
Framfor å gi ressurser etter studentantall og behovet for kvalitetsheving, ble de ekstra ressursene beregna ut ifra antallet ferdig uteksaminerte kandidater/lærere hver lærerutdanningsinstitusjon har. Det kan være forståelig der institusjoner har tomme studieplasser og ikke oppfyller kandidatkravet. Det er ikke tilfellet ved OsloMet, og vi falt derfor, svært uheldig ut.
Vi tilbyr alle fag og har mange studenter, slik sett er vi heldige, men det har blitt en økonomisk utfordring som følge av valgt finansieringsmåte i overgangen til integrerte 5-årige masterløp i tillegg til tidligere skjevfordeling. Både i fjor og i år har nesten 70 lærerstudenter søkt om overflytting til OsloMet for å fullføre de to siste åra av in utdanning.
Av økonomiske årsaker kan vi dessverre ikke si ja/hjelpe mange av disse. De siste to åra koster rett og slett for mye til at vi kan ha et for stort antall ekstra studenter. Det er på år fire og fem de største kostnadsøkningene med implementering av de 5-årige løpene ligger med utvida praksis og masterveiledning og -vurdering.
Vi har derfor mer enn nok med de studentene vi allerede har. Det føles ikke godt å ikke kunne bidra til at flere blir uteksaminert når samfunnet trenger flere lærere og vi har plass i klassene.
En tredje gang kom vi uheldig ut. Ny nasjonal forskrift for faglærerutdanningene har pålagt oss å utvide disse fra 3- til 5-årige. I og med at vår faglærerutdanning innafor kroppsøving og idrettsfag lå i en lavere finansieringskategori enn grunnskolelærerutdanningene, ble det nasjonalt gjennomført en kategoriheving, dog er denne budsjettnøytral.
Det føles ikke godt å ikke kunne bidra til at flere blir uteksaminert når samfunnet trenger flere lærere og vi har plass i klassene.
Vibeke Bjarnø, insituttleder ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (OsloMet)
Dette er neppe forståelig for andre enn de som har bestemt det. Det er et nytt politisk grep der det ikke er sammenheng mellom de krav vi pålegges og finansieringssystemet.
Pliktoppfyllende som vi er, gikk vi i gang med utvikling og implementering av de nye 5-årige løpene. På institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, er vi ansvarlige for tre av fire nye 5-årige studier ved OsloMet. Vi utvikler en svært stram økonomimodell, en modell som blir en tøff overgang for både studenter, ansatte og ledelse.
Denne endringa krever en stor kompetanseheving av oss alle, samtidig har vi reelt mindre ressurser å klare det på sammenligna med de kortere lærerutdanningene. Bare på de to 5-årige grunnskolelærerutdanningene er det dette semesteret hele 300 studenter som skriver masteroppgave. Det krever en formidabel innsats fra alle parter, og det koster penger vi ikke har, men som vi regna med skulle komme.
Som ansvarlig for instituttets økonomi formaner jeg til forsiktighet, jeg prøver å motivere og fortelle at fra 2024, to år etter at de først store kullene har gjennomført sitt 5-årige masterløp, vil vi som følge av gjeldende finansieringsmodell i høyere utdanning, få pengene vi trenger.
Da øker inntektene våre fra enkel til dobbel kandidatuttelling for grunnskolelærerutdanningene 1.–7. og 5.–10 trinn. Videre skjer det samme i 2029 for den tidligere faglærerutdanninga vår, nåværende Lærerutdanning for praktisk estetiske fag trinn 1-13, kroppsøving og idrettsfag. Jeg har gitt ansatte og studenter håp – det er lys i tunnelen, men hva nå?
Etter 2021-satser, og med dobbel kandidatuttelling, utgjør kandidatinntektene nesten 36 prosent. Gjennomstrømming i 5-årige masterløp belønnes altså i betydelig grad i dagens finansieringssystem.
Fjerning av kandidatindikatoren og en utjevning slik at alle får en lik inntekt basert på studiepoengproduksjon, fjerner den eneste oppjusteringa lærerutdanningene fikk da de blei 5-årige, og vil slik jeg ser det, påvirke kvalitet og gjennomstrømming negativt.
Kjære statsråd, det å få hele kull med lærerstudenter gjennom fem krevende år, et integrert masterløp, er noe annet enn å sikre gjennomstrømming på korte utdanninger. Det koster rett og slett mye mer, og det må den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning ta hensyn til.
Det å tilby korte og fleksible videreutdanninger har lærerutdanningsinstitusjonene gjort i en årrekke. Hos oss går det hvert år ca. 1000 lærere på videreutdanning. Det er vi stolte av, det er gøy, det gir faglige impulser, og ikke minst er det motiverende.
Det må det også være å kjempe for gode 5-årige utdanninger og uteksaminering av mange solid kompetente lærere. Skal vi lykkes med begge deler i framtida, er i hvert fall vi, med mange studenter og fag, avhengig av både studiepoeng- og kandidatuttelling på minst det nivået vi nå har, helst mer.
Kandidatindikatoren er livsviktig for oss, og har ikke bare en symbolsk virkning, slik Siri Hatlen uttaler i Kunnskapsdepartementets pressemelding.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
NTNU og hovedtillitsvalgte drøfter bruk av sluttpakker
Lytt til sektoren — bevar opprykksordningen
— Ikke skap en kunstig motsetning mellom teori og praksis
HF-fakultetet gambler med unikt fagmiljø
Flere vil studere på BI og Kristiania: — Veldig oppmuntrende
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Takk og farvel, masteroppgaven