Vi vil styrke ramme­betingelsene for yngre forskere

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ida-Elise Seppola Asplund inviterer rektor-teamene til å reflektere over ph.d- stipendiatenes sårbarhet og ulikheter i arbeidsvilkår.

Da Team Hagen skrev vår valgplattform, valgte vi å fremheve de yngre forskerne i en egen del. Vi valgte også å plassere ansvaret for et mer målrettet arbeid for denne gruppen hos en viserektor. Dette er en helt bevisst og tydelig prioritering, som må sees i en sammenheng.

Debatt ● Ida-Elise Seppola Asplund

Hva vil rektorkandidatene gjøre med urettferdighet på universitetet?

De siste årene har UiB arbeidet dedikert med å fremme de yngre forskernes vilkår. Margareth Hagen ledet arbeidet med UiBs karrierepolitikk for yngre forskere, vedtatt i Universitetsstyret i 2020, og etableringen av UiBs karrieresenter UiB Ferd, det eneste i landet, som tilbyr kurs og individuell veiledning. 

Vår karrierepolitikk er god, men vi mener at det, i lys av de siste årenes utvikling, er klokt å revidere og videreutvikle den. Doktorgradsstipendiater, postdoktorer og yngre forskerne står for en avgjørende del av UiBs forskning og faglige fornyelse. UiB er et internasjonalt universitet, og stipendiatene bidrar i svært stor grad til det. Som gruppe er de unge forskerne viktige for våre faglige nettverk og perspektivmangfold. 

Blir vi valgt, ligger alt til rette for å videreføre arbeidet med gode rammebetingelser for yngre forskere. En rekrutteringsstilling ved UiB skal gi gode forutsetninger for å konkurrere om stillinger i akademia og utenfor universitetet.

Debatt ● Team Hagen

Langsiktig, sterkt og samhandlende

UiB er en stor organisasjon med en stor bredde av fagmiljø og innretninger. Vi deler Seppola Asplunds forventning om at UiB skal ha en helhetlig arbeidsgiverpolitikk.

Å være ph.d-stipendiat er utfordrende, givende, men også krevende. Svært mye skal gjennomføres og leveres innenfor de tre årene selve utdanningen tar. Ph.d-perioden er tidsavgrenset, og mange stipendiater lever med høye prestasjonsforventinger. 

Stipendiatene er derfor særlig sårbare om det skulle oppstå konflikter i arbeidsmiljøet. Det er et viktig prinsipp at konflikter alltid skal søkes løst på lavest mulig nivå, men saker som ikke løses der, vil og skal gå videre til et overordnet nivå. Personalansvaret ligger uansett alltid hos institusjonen, uavhengig av hvordan stipendiat-stillingen er finansiert. Veileder har ikke arbeidsgiver- eller personalansvar. 

Det stemmer også at stipendiatenes driftsmidler varierer mellom forskningsmiljøene på UiB, og mellom prosjektene. Det er mange grunner til at det er slik: intern økonomi, forskerprosjektets ressurser, infrastrukturbehov og prosjektenes egenart. 

Vi har forståelse for at dette oppleves som urettferdig, og vi ønsker å gå i dialog med fagmiljøene for å utjevne skjevheter som ikke er basert på fagenes egenart.

Doktorgrad

Reagerer på de store forskjellene i driftsmidler for stipendiater

Noen av stipendiatene arbeider med egendefinerte problemstillinger som ikke er en del av et større prosjekt. Vi vet at flere av disse også ønsker tettere faglig samarbeid og kontaktnett.

Seppola Asplund påpeker at stipendiater på eksternfinansierte prosjekter er mindre frie enn de som er rekruttert inn gjennom midler og på egendefinerte, enkeltstående prosjekt. Å være en del av et prosjekt vil kunne gi mindre fleksibilitet. I de fleste tilfeller gir dette uansett frihet til å velge problemstillinger og metoder innenfor prosjektets rammer. 

Det er uansett viktig å være bevisst at det alltid er maktubalanse mellom veileder og stipendiat. Da er det er bra at en stipendiat alltid skal følges opp av et større fagfellesskap: gjennom forventningsavklaringer, påmønstrings-systemet vårt, samveiledning, midtveisevalueringer og medarbeidersamtaler. Nytt er også at institusjonene er pålagt å utarbeide egne karriereplaner i samarbeid med hver enkelt stipendiat. 

Debatt ● Marija Slavkovik og Knut Risnes

Ph.d.-ene: Kunnskapens superninjaer

Vi mener at dette «oppfølgingsapparatet» samlet styrker stipendiatene, og vi vil også oppfordre alle ledere og stipendiater til å bruke medarbeidersamtalene og karriereplanen som et verktøy for å styrke ph.d-stipendiatenes karriere og faglig utvikling. 

I sum belyser Seppola Asplunds tekst problemstillinger som er viktige å følge opp for universitetsledelsen, fakultetene og fagmiljøene. UiB bør ha standarder som gjelder for alle, med utgangspunkt i de sentrale retningslinjene for Ph.d-utdanningene, og nylig revidert felles kvalitetssystem for Ph.d-utdanningen. Dette arbeidet vil vi også systematisk kunne følge gjennom den årlige ph.d-utdanningsmeldingen som legges frem for styret.

Debatt ● Margareth Hagen

Rekken av tiltak, ambisjoner, kutt og pålegg peker i én retning: redusert antall stipendiater