Hva vil rektorkandidatene gjøre med urettferdighet på universitetet?

Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt regionale Europakontor inngår avtale med Høyskolen Kristiania om et nytt senter som skal styrke forskning på risikokommunikasjon, samfunnsengasjement og håndtering av informasjonskriser, melder høyskolen i en pressemelding.

– Vi er stolte over at Kristiania er valgt til å samarbeide med WHO. Det viser at vi har høy internasjonal akademisk anerkjennelse innen risikokommunikasjon, sier rektor Trine Meza ved Kristiania i meldingen.

WHO og Kristiania går inn i en fireårig samarbeidsavtale, og det nye senteret er opprettet basert på erfaringer fra koronapandemien. Leder for det nye samarbeidssenteret er Audra Diers-Lawson, professor i risiko- og krisekommunikasjon.

– Målet vårt er å omsette forskning til praktiske løsninger som kan hjelpe helsemyndighetene med å gi bedre helseinformasjon og råd i krisesituasjoner. Vi vet at god risikokommunikasjon kan utgjøre forskjellen mellom liv og død under en helsekrise, sier Diers-Lawson.

Christer Bonsaksen, Georg Villmones og Thomas C. Fearnley fra Fagskolen i Viken er vinnere av Utdanningsprisen 2024.

Prisen deles ut av Forbundet Styrke.

Prisvinnerne ble invitert til forbundsstyret for å motta prisen og fortelle om oppgaven. AU-medlem og juryleder Henning Skau presenterte juryens begrunnelse fra talerstolen.

Vinnertrioen vant med oppgaven «Automatisk diagonalmål av billets».

I begrunnelsen skriver juryen følgende:

«I hovedprosjektet er problemstillingen tydelig og godt formulert, med klare avgrensninger. Metodedelen er relevant og godt tilpasset oppgavens karakter. Det er et vellykket prosjekt som tar for seg helheten i tillegg til den tekniske løsningen. Oppgaven tar også for seg risiko knyttet til personalet og reflekterer godt rundt egne valg, særlig med tanke på prosjektgjennomføring og anskaffelse. Det er gjennomgående høyt refleksjonsnivå i oppgaven, og resultatet er godt presentert med gode forklaringer på avvik og ulike valg. Helheten i oppgaven gjør at dette holder et svært høyt faglig nivå.»

Onsdag var det duket for offisiell åpning av Trøndelag yrkesfagskole (THYF) i Stjørdal sine nye lokaler i universitetsbygget til Nord universitet på Tangen i Stjørdal.

Lokalavisen Bladet skriver at mellom 350 og 400 yrkesfagskolestudenter nå har fått nye lokaler i universitetsbyggets fjerdeetasje.

THYF er den strøste fagskolen i Trøndelag fylket, med 1200 studenter og 120 ansatte. Skolen har studiesteder i Levanger, Trondheim, i Rørvik og på Støren.

Både studenter og ansatte formidler til Bladet at de føler seg mer som studenter og ansatte i høyere utdanning etter at de nå har flyttet fra lokalene til Tangen vidaregående skole til Nord universitets universitetsbygg.

NTNU og Massachusetts Institute of Technology (MIT) skal samarbeide om fem ulike forskningsprosjekter og utdanne ni ph.d. og posdoktorkandidater.

Det skriver NTNU i en pressemelding.

Samarbeidet beskrives som et forskningsprogram, som skal gå over fire år. Pd.d. og postdoktorkandidatene skal veiledes fra både NTNU og MIT.

De fem prosjektene er valgt ut fordi de skal bidra til å løse sentrale problemstillinger som kan få fart på energiomstilling og bærekraftige løsninger og systemer, står det i pressemeldingen fra NTNU.

Forskningsprosjektene som er pekt ut som satsningsområder de fire årene programmet varer (2024-2028) er:

• Markets for zero-carbon energy systems som tar for seg grunnleggende spørsmål innen markedsdesign for utslippsfrie energisystemer. NTNU og MIT har samarbeidet om dette temaet siden 2018, noe som har resultert i flere felles publikasjoner om emnet.
• Green hydrogen economy supply chains adresserer det kritiske behovet for bærekraftig og sikker energiforsyning i Europa. Det handler om hva som skal erstatte den russiske naturgassen og oljeproduktene som Europa pleide å kjøpe fra Russland.
• Electrification of chemical processes. Her er tanken å erstatte fossil energi brukt i kjemisk prosessindustri med elektrisitet hentet fra lavkarbonkilder, drevet fram av den eksplosive veksten i fornybar energi og gjenoppblomstringen av interessen for kjernekraft
• Energy and climate positive buildings, neighborhoods and cities. Byer står for ca. 75% av globale CO2-utslipp, der transport og bygninger er det største bidragsyterne. Det er også her de største gevinstene ligger ved å bygge nullutslippsboliger, effektivisere energibruken, bruk av lokal fornybar energi og endre transportbildet.
• Multiscale stochastic optimization for integrated energy systems setter søkelys på metodisk utvikling for multiskala modellering og algoritmer for integrerte energisystemer.

Ingrid Tønseth Myhr (Ap) fra Raufoss er engasjert som politisk rådgiver for kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Det offentliggjorde regjeringen via en pressemelding forrige uke.

25-åringen er i dag 1. vara til Stortinget for Oppland og har tidligere sagt at hun ikke tar gjenvalg.

Tønseth Myhr studerer på Oslo Met og jobber i Fagforbundet. Hun har vært aktiv i politikken siden hun var 12 år gammel og sitter også i fylkestinget i Innlandet.

Nettsiden appollon.uio.no, som de siste årene har ledet til dagens nettutgave av det uavhengige forskningstidsskriftet Apollon ved Universitetet i Oslo (UiO), blir snart historie.

Det skriver Uniforum, som også formidler at Fagpressen ikke anbefaler løsningen som UiO nå går for, nemlig at forskningstidsskriftet får sitt eget nettsted under UiOs hovedside.

Apollon ble startet som et papirmagasin i 1990. Papirutgaven kommer i dag ut fire ganger årlig og trykkes i 20.000 eksemplarer. Disse sendes primært til abonnenter utenfor UiO. I tillegg blir artiklene etter utgivelse på papir, publisert i magasinets nettutgave, skriver Uniforum.

— Dette er ikke en løsning vi primært anbefaler. I vår rådgivning anbefaler vi at uavhengige tidsskrifter har sin egen URL. Dette sa vi også tydelig i møtet med Apollon og UiO-ledelsen, sier Berit Nyman, som er nestleder i Fagpressen.

Apollon-redaktør Trine Nickelsen erkjenner at det er noen dilemmaer knyttet til at Apollon skal inn på et formidlingsnettsted som redigeres av Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt (AKS) ved UiO.

— Vi har hatt gode møter med dem som jobber med dette sentralt på UiO, og vi føler at de har møtt oss på mange ting, understreker hun til Uniforum.

Tall fra den britiske studentopptakstjenesten viser at et rekordstort antall amerikanske bachelorstudenter har søkt seg til britiske høyere utdanningsinstitusjoner, med oppstart i 2025.

Det skriver Times Higher Education (THE).

Totalt antall bachelorstudenter som har søkt er tallfestet til 6680, noe som er en økning på 12 prosent fra 2024, og som er over rekorden på 6670 fra 2021.

Tilbake i 2017 var antallet bare halvparten, skriver THE.

Det er ventet at antallet søknader fra amerikanske studenter kommer til å øke ytterligere i årene som kommer, som følge av Donald Trumps nedskalering av det amerikanske høyere utdanningssystemet.

Forskere i Bergen deltok i formiddag i den verdensomspennende aksjonen Stand up for science der forskere protesterer mot forskningskuttene fra USAs president Donald Trump.

Jill Walker Rettberg har skrevet om aksjonen på sosiale medier. Hun forteller at UiO-professor Arnoldo Frigessi foreslo aksjonen i går. Det var stort oppmøte av forskere utenfor Universitetsaulaen ved Universitetet i Bergen.

– Mange har behov for å vise at de ikke syns dette er greit, sier Rettberg til Khrono. Hun refererer da til situasjonen for forskere i USA, der Trump blant annet kutter i finansiering og stanser stadig flere forskningsprosjekter.

Over hele verden har i dag forskere reist seg for forskning. Aksjonen startet i USA, der over 100 demonstrasjoner var ventet torsdag kveld, norsk tid, skrev Khrono tidligere i dag.

I Norge er det kun Universitetet i Bergen som har meldt inn sin deltakelse på et internasjonalt kart. I Frankrike er det over ti markeringer, og det er også registrert deltakelser i Østerrike og Sveits.