Reagerer på de store forskjellene i driftsmidler for stipendiater

— De store variasjonene i driftsmidler kan være problematiske. Alt avhenger av hva slags type prosjekt det er, om det er et prioritert felt for universitetet og hvor god økonomi de enkelte instituttene har. Steder der rammene er trange, slik som det tydeligvis er i Tromsø, blir det et problem for de det gjelder.

Det sier Karl Henrik Storhaug Reinås, president i Stipendiatorganisasjonen i Norge.

For mens en kommende sosiolog ved Nord universitet får 66.000 kroner i driftsmidler gjennom stipendiatperioden sin, får kollegaene ved Universitetet i Bergen nesten det dobbelte - 108.000 kroner. 

Samtidig er det også store forskjeller innad hos institusjonene. Sosiologene på Nygårdshøyden har med sine 36.000 kroner i året over syv ganger så mye som det som ble utbetalt ved et av instituttene tilhørende Det psykologiske fakultet, nede i Bergen sentrum - 5000 kroner.

Lenger ned i saken kan du se hvor mye 17 av landets 21 offentlig finansierte universiteter og høgskoler setter av til driftsmidler for stipendiater.

Språkvask

Stipendiaten måtte betale språkvask av egen lomme for å få publisere

Mener stipendiaten må få bestemme hva pengene skal gå til

Reinås viser til saken hvor en stipendiat i Tromsø måtte betale språkvasken av egen lomme for å få publisert en vitenskapelig artikkel. 

Håkon Endal hadde først fått beskjed om at driftsmidlene ville være på 70.000 kroner hvert år, så ble det endret til 70.000 for hele stipendiatperioden, før det til slutt landet på 30.000 i året, med den forklaring at det er instituttet som bestemmer hvordan pengene skal fordeles. Men Endal hadde budsjettert med over det dobbelte, og fikk til slutt instituttet med på å betale resten.

Men selv om han med det hadde penger på bok, så var det ikke fritt frem å bruke dem til det han ville. Da et forlag krevde språkvask til 5500 kroner for å publisere en artikkel, fikk han ikke ta av driftsmidlene til å betale dette. 

Det reagerer president Reinås på.

Frihet og myndighet

— Stipendiaten bør ha frihet til å disponere egne midler til å dekke helt nødvendige kostnader og prioritere hva det er som er viktig for doktorgraden. Det er viktig at de som sitter nærmest der forskningen utføres har frihet og myndighet, sier han.

Og Reinås er ikke den eneste som reagerer. 

«Disse midlene bør stipendiatene, i samråd med veileder, tilkjennes autoritet til å håndtere selv. Ingen administrativ instans kan tilkjennes kompetanse til å overprøve de prioriteringer stipendiat og veileder selv gjør.» skriver professor Arve Hjelseth i et debattinnlegg i Khrono, før han konkluderer med at dette er administrativ styring på avveie. 

Debatt ● Arve Hjelseth

Språkvask-saken viser administrativ styring på avveie

Frykter mindre driftsmidler

Stipendiatpresidententen tror vi vil se mer av slike innstramminger i takt med synkende bevilgninger til forskning.

— Det kan bli fristende å ta fra driftsmidlene, særlig hvis en skal opprettholde antall stipendiater.

Men Reinås mener også at det er på sin plass at det er instituttet som bestemmer hvor stor potten skal være.

— Instituttene må ta det overordnede ansvaret for hvordan midlene skal fordeles på en rettferdig og god måte, sier han.

— Men samtidig er det ikke greit at stipendiater blir en salderingspost. Hvis alternativet er å kutte i stillinger, så er det kanskje bedre at en tar et kutt som gjør det trangere for alle, men som opprettholder et aktivt og godt miljø. 

Skyter seg selv i foten

Skjærer en derimot så mye ned på driftsmidlene at det ikke er mulig å gjennomføre forskningsaktivitet, da er det ikke holdbart i det hele tatt, mener presidenten.

— Det blir å skyte seg selv i foten.

Han peker også på at for store kutt kan få negative konsekvenser for institusjonene i form av alle akademikeres store frykt - detaljstyring.

— Hvis det viser seg at det kuttes for mye i driftsmidlene, så kan universitetene stå i fare for å bli mer detaljstyrt i form av øremerking av midler. Men det er noe departementet må bestemme, sier Reinås. 

At forskere blir tvunget til å bruke løsninger som ikke anses som gode nok synes han er problematisk, slik som i Endals tilfelle der universitetet mente deres egen kunstig intelligente språkvask, ChatUiT, var bra nok.

— Det gjør jo at forskere der stiller med et handikap. Det blir vanskeligere for dem å få prioritert, og da har vi et eksempel på nedskjæringer som går utover forskningsproduksjon og aktivitet. Det burde vært en selvfølge at det er den enkelte forskers ansvar å prioritere hva det er som er det viktigste å bruke pengene på.

skatteregler

Therese ble overrasket etter disputasen: Plutselig var skattefradraget fjernet

Store forskjeller

Khrono har spurt alle de 21 statlige høgskolene og universitetene om hvor mye driftsmidler de gir til sine stipendiater. Svarene viser stor forskjell både mellom institusjonene og internt på institusjoner.

De som jevnt over gir aller minst er Norges handelshøyskole. Der oppgir de at årlige driftsmidler til stipendiater ligger mellom 5000 og 10.000 kroner, men presiserer at stipendiatene har mulighet til å søke om mer penger for å dekke forskningsrelaterte utgifter som reiser og deltakelse på konferanser. 

Arkitektur og designhøgskolen i Oslo gir sine stipendiater totalt 75.000 kroner i driftsmidler over hele stipendiatperioden. Det samme gjør Høgskolen i Østfold, men der er det også mulig å søke om mer ved behov.

75.000 kroner er også summen stipendiater ved Norges idrettshøgskole disponerer, i hvert fall ved de instituttene der det er faste beløp. Der det ikke er faste beløp tildeles stipendiatene driftsmidler etter søknad.

Også ved Universitetet i Agder er det 75.000 kroner for hele perioden som gjelder, med to unntak: Stipendiater ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap får inntil 80.000 kroner, begrunnet med at de tidligere hadde et større reisebehov enn sine kolleger. Og stipendiatene i kunstnerisk utviklingsarbeid får hele 150.000 kroner til disposisjon.

Enda litt mer får stipendiatene i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole. De får 160.000 kroner, mens deres kolleger innen musikkforskning får 90.000.

I hovedstaden er det bare ett av de to universitetene som har svart, og det er OsloMet. Stipendiatene der har 99.000 kroner til driftsutgifter i de tre årene graden er stipulert å ta. 

Det er litt mer enn ved de fleste fakultetene ved Universitetet i Stavanger, som gir driftsmidler på 90.000 blanke, norske kroner. Her er det likevel to unntak: Ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har de fleste enhetene 120.000 kroner i driftsmidler for stipendiater, mens de utøvende kunstneres fakultet legger 150.000 i potten.

Har du lyst på 150.000 i driftsmidler uten å være utøvende kunster er det forresten de to høgskolene på vestlandet som er stedet å være. Både Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Volda oppgir at stipendiatene der får 150.000 kroner.

Når en først er på vestkysten kan en ta med at det ved Universitetet i Bergen er store forskjeller innad i driftsmidler. Her får stipendiatene stort sett mellom 60.000 og 90.000 for perioden, med det vanlige tillegget for kunstnerne, som da får 150.000 kroner. Men universitetet melder også at det i fjor, ved ett av instituttene på Det psykologiske fakultet, ble gitt ut bare 5.000 kroner i driftsmidler til hver stipendiat, mens stipendiatene i samfunnsvitenskap fikk 36.000 kroner i året, eller 108.000 over tre år. Psykologene har for øvrig bestemt seg for å behovsprøve driftsmidlene fremover, er beskjeden.

Hopper vi bukk over trønderne, som ikke har svart, og går til Nord-Trøndelag, Helgeland og Salten finner vi også der store forskjeller for stipendiatene. 

Ved Nord universitet får stipendiatene i samfunnsvitenskap 66.000 kroner over tre år, ikke langt unna halvparten av sine kolleger i Bergen. Driftsmidlene ligger i overkant av 70.000 også for de øvrige stipendiatene, med et mulig tillegg på inntil 30.000 kroner per semester etter søknad for stipendiatene ved Handelshøgskolen Nord. Universitetets Fakultet for biovitenskap og akvakultur gir 225.000 i driftsmidler.

Enda lenger nord er bildet stadig mer komplisert, så det som følger her er en kanskje noe overforenklet versjon av svaret fra UiT Norges arktiske universitetet: Et sted mellom «vanskelig å si» og 60.000 kroner per år. 

Eller litt mer presist: UiT har som utgangspunkt at stipendiatene skal få 70.000 kroner i året, men bortsett fra ingeniørene og noen helsefag får ikke stipendiatene fullt så mye. Institutt for medisinsk biologi er ett av instituttene som gir 70.000 i året. Et annet sted på fakultetet, ved Institutt for klinisk odontologi, får de også 70.000 kroner, men der skal pengene holde i fire år.

For noen brukes det også av de pengene for å dekke opp gapet mellom lønnsmidlene som følger stipendstillingen og den faktiske lønnen, og stipendiaten får resten. Og atter andre, som for eksempel Handelshøgskolen, går høyt ut med 50.000 første år, og deretter 26.000 kroner i året de neste tre årene.

Enda lenger nord opplyses det at stipendiatene ved Sámi allaskuvla har 30.000 kroner i året i driftsmidler, med noe ekstra for de som forsker innen samisk håndverk. Høgskolen gir også ekstra midler til stipendiater som publiserer. 2000 kroner per poeng på nivå 1 og 3000 kroner per poeng på nivå 2. I tillegg har de også mulighet til å søke ekstra driftsmidler på opp mot 35.000 kroner per år. 

Sørover igjen, hele 1500 kilometer gjennom Finland og Sverige, og vi er ved det nyeste av de nyslåtte: Universitetet i Innlandet. Der får stipendiatene stort sett 100.000 til 120.000 kroner i driftsmidler, som fordeles utover hele stipendiatperioden. Unntaket er stipendiatene ved Filmskolen, som får 300.000 kroner.

Det er for øvrig det samme som stipendiatene ved Kunsthøgskolen i Oslo får.

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har de fleste fakultetene en sats rundt 102.000 kroner over tre år, men to av fakultetene med mye laboratoriebruk gir i snitt 255.000 kroner over stipendiatperioden.

Og med det er det bare en institusjon igjen av de som har svart. Universitetet i Sørøst-Norge opplyser at de fra og med nyttår har innført felles retningslinjer for driftsmidler, og at stipendiatene der nå får 150.000 kroner til drift i løpet av stipendiatperioden sin. Det er for de aller fleste fakulteter en økning på 30.000 til 50.000 kroner.