Debatt ● stine øyna

Vi må skille mellom fusk og slurv

Det er problematisk med et regelverk som nærmest likestiller manglende kunnskap om noe så trivielt som kildehenvisninger med noe så alvorlig som fusk.

Utvalget for den nye Universitets- og høyskoleloven ble ledet av Helga Aune (bildet). Førsteamanuensis ved UiA, Stine Øyna, mener skillet mellom fusk og slurv ikke er tilstrekkelig definert i loven.
Stine Øyna
Førsteamanuensis Stine Øyna
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

FUSK| Med Karen Eg Taraldruds innlegg i Khrono 19. juli kommer debatten som har fulgt saken om den utestengte sykepleierstudenten ved Univesitetet i Agder (UiA) endelig inn på det som er det egentlige problemet; Universitets- og høyskolelovens manglende definisjon av fuskebegrepet. Helt enige er vi likevel ikke.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Den siste uka har norske medier antagelig satt rekord i bruken av ordet «selvplagiering». Grunnen er saken om sykepleierstudenten som er blitt utestengt i to semestre som følge av at hun hadde gjenbrukt 195 ord fra egen tidligere eksamensbesvarelse uten å referere. Noen dager senere valgte UiA å nyansere narrativet ved å gå ut med at studenten også var «dømt» for feil og manglende referering.

Vi har både lest og hørt diskusjonen rundt informasjon og kunnskap om kildehenvisninger. Burde studenten har satt seg bedre inn i regler for referering? Burde UiA vært bedre på opplæring i kildehenvisninger? Jeg tenker at svaret på begge spørsmålene sikkert er ja, men mener samtidig at det ikke er det viktigste å snakke om. Kan vi heller rette kritikken mot et regelverk som langt på vei likestiller manglende kunnskap om noe så – her kommer det litt ukvemsord i den akademiske kirka – trivielt som kildehenvisninger med noe så alvorlig som fusk?

Misforstå meg rett; Det er viktig at studenter lærer forskjellen på hva som skiller det å bygge videre på andres arbeid med å produsere et selvstendig arbeid. Det er også viktigere enn noen gang å være kildekritisk, og ja – en del av det å være kildekritisk er å bruke kilder riktig, herunder referering. Likevel er jeg fristet til å påpeke at å referere riktig handler om hvor du setter komma, parenteser, anførselstegn og sidetall. Når disse tegnene mangler, eller ikke er satt på riktig sted, kan det i akademikernes øyne se ut som plagiat.

Kan vi heller rette kritikken mot et regelverk som langt på vei likestiller manglende kunnskap om noe så – her kommer det litt ukvemsord i den akademiske kirka – trivielt som kildehenvisninger med noe så alvorlig som fusk?

Stine Øyna, førsteamanuensis

En person som ikke helt har knekt koden for kildehenvisninger, for eksempel en ung student, ser ikke nødvendigvis det samme. På denne måten blir slurv eller manglende kunnskap om kildehenvisninger betegnet som fusk, og kan dermed resultere i annullering av eksamen eller utestengelse som følger av grov uaktsomhet.

Jussen skiller mellom forsett og uaktsomhet, men min erfaring er at uaktsomheten ikke trenger å være spesielt grov i ordets dagligdagse betydning. Praksis i nasjonal klagenemnd har vært at grov uaktsomhet straffes med ett semesters utestengelse, mens fortsettlig fusk straffes med to semesters utestengelse. I realiteten fører begge sanksjoner gjerne til at studietiden forlenges med ett år da for eksempel progresjonskrav gjør at man ikke uten videre kan hoppe inn i påfølgende semester. Jeg er den første til å si at fusk med viten og vilje skal få konsekvenser, men det burde være større avstand mellom ekte eksamensfusk og slurvete feil.

Karen Eg Taralrud skriver i Khrono at «Dersom studenten har skaffet seg uberettiget fordel under eksamen ved å bryte regelverket, vil det være uriktig å vurdere prestasjonen etter de samme kriterier som andre studenter.» Der er vi enige, men jeg går ikke med på at det å bomme på kildehenvisninger gir studenten uberettigede fordeler på samme måte som det å gjemme notatark i papirdispenseren på toalettet eller skrive formler på lårene.

Derfor er jeg mer tilbøyelig til å i si meg enig med Karl Øyvind Jordell som foreslår at feil i kildehenvisninger kan trekke ned karakter heller enn å regnes som fusk.

Til slutt vil jeg gjerne applaudere Karina Roksvåg Skjold for at hun orket å ta denne saken offentlig – ikke fordi jeg mener min arbeidsplass har fortjent all kritikken som er kommet – men fordi jeg mener det ikke er en dag for tidlig å snakke om regelverket som ligger til grunn.

fusk plagiat universitetet i agder selvplagiering stine øyna student karl øyvind jordell karina roksvåg skjold karen eg taraldrud uh-lov meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS