Klager i fuskesaker må avgjøres før studiestart

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

FUSK| Påstanden om fusk i saken om sykepleiestudenten ved Universitetet i Agder er ifølge en faktaboks i Agderpostens oppslag fra 12. juli 2021 basert på tre forhold:

1. «Hun har kopiert avsnitt fra sin egen tidligere eksamensoppgave.» Dette kan ikke med rimelighet betegnes som plagiat. Man kan ikke plagiere seg selv.
2. Hun har oppgitt en pensumbok som kilde, men ikke oppgitt som kilde en oppgave skrevet av en annen student har benyttet den samme pensumboka som kilde, selv det er «store likheter» mellom hennes egen oppgave og den andre studentens oppgave. Så lenge det er oppgitt kilde, er dette neppe plagiat, med mindre den andre studentens oppgave inneholder vesentlige momenter som ikke finnes i pensumboka, og som studenten som sies å ha plagiert, har gjengitt, uten kildehenvisning.
3. «Hun skal også ha for mange like ord til en kronikk som hun har oppgitt som kilde.» Siden det er oppgitt kilde, kan ikke dette med rimelighet betegnes som plagiat.

Ut fra det som refereres, er det dermed etter mitt skjønn mulig at det foreligger ett tilfelle av plagiat; studenten skulle kanskje ha oppgitt også den andre studentens oppgave som kilde. Dette samsvarer med Khronos fremstilling, at det foreligger ett tilfelle av plagiat, og to ‘referansefeil’. Men Universitetet i Agder synes å legge mest vekt på punkt 1 ovenfor.

Uansett virker straffen, utestengelse i ett år, som uforholdsmessig. Det burde vært tilstrekkelig justere ned karakteren, under henvisning til det mangler en kildehenvisning som kan være sentral; det er mulig det ikke å oppgi sin egen tidligere eksamensoppgave som kilde, også trekker litt ned.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det mest urovekkende ved saken fremgår av oppslaget i Agderposten 14.juli, der advokaten hennes siteres: «En klage hun hadde sendt inn nå ville kanskje vært ferdig behandlet i november.» Dette skyldes ikke noen upåvirkelig naturlov, men er en følge av man ikke prioriterer ressurser på en måte som sikrer rimelig grad av rettsikkerhet. Det fremgår av Agderpostens fremstilling at det er tale om en eksamen som ble omgjort til hjemmeeksamen på fem timer pga pandemien. Man vet at ved hjemmeeksamener er mulighetene for fusk større en ved vanlige eksamener, og at antall klage- og ankesaker knyttet til fusk, dermed vil øke.

Det fremgår videre at man har behandlet saken i en første instans, som altså mener at studenten har fusket/plagiert. Men det ligger i sakens natur, eller mer presist i straffens natur, nemlig utestengning fra videre studier, at en ankesak må være avgjort før neste studieår starter.

Hvis man ikke makter dette, må man la studenten fortsette sine studier, med det forbehold at hun kan bli utestengt. Men det vil antagelig gå bra. Men vil kunne legge vekt på at eksamensformen ble endret sent, slik at studenten hadde begrenset tid til å sette seg inn i regler for kildehenvisning (de fleste studenter vil oppfatte eksamensfaget som viktigst når man har fem timer til disposisjon). Og man vil kunne legge vekt på at det neppe foreligger mer enn ett uklart tilfelle av fusk, som neppe er et klart tilfelle av plagiat, men som heller er noe som kan likne en forglemmelse: Hun har bare oppgitt en kilde, men skulle ha oppgitt to.

Når jeg sier at det antagelig går bra, er dette også basert på ca 50 års erfaring med universiteter, noe av tiden med kompliserte student-saker. En ankesak vil normalt bli behandlet i et meget kompetent organ, som lett gjennomskuer uskjønnsomhet på lavere plan. Men da er det viktig at ankeinstansene fungerer.

(Deler av innlegget er først publisert hos Agderposten og hele innlegget som en kommentar til artikkel i Khrono.)