Debatt ● karen eg taraldrud
Om gjenbruk av tekst, fusk og sanksjoner
Den lokale klagenemnd kan gi oppsettende virkning, men hensynet til en rask reaksjon kan i noen tilfeller tale imot.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
FUSK| Agderposten og Khrono har oppslag om en sykepleierstudent i Agder som har blitt utestengt etter universitets- og høyskoleloven for et år. Slike saker er normalt unntatt fra offentlighet, og oppslagene antas derfor basert på studentens egne opplysninger. Det ser ut til at saken gjelder gjenbruk av egen tekst fra tidligere eksamen samt utilfredsstillende referanser. Nå har Universitetet i Agder gått ut med detaljopplysninger om saken, men grunnlaget for å bryte taushetsplikten er ikke opplyst. Jeg har ingen mening om avgjørelsen.
Prof. emer. Karl Øyvind Jordell, Universitetet i Oslo, Inst. for pedagogikk har engasjert seg i debatten i Khrono 15. juli og senere.
Jordell drøfter om gjenbruk av egen tekst kan være plagiat, noe han mener det ikke kan. Jordell kan ha rett i dette. Universitets- og høyskolelovens kriterier for utestenging nevner ikke plagiat særskilt, men fusk. Loven definerer ikke fusk, noe som nok er en svakhet. Det kan argumenteres for at gjenbruk av egen tekst kan være fusk uavhengig av om handlingen tolkes inn i et utvidet plagiatbegrep. Begrunnelsen er det overordnede hensynet til at studieresultatet skal være et selvstendig arbeid under den aktuelle eksamen. Hvorvidt den ene form for fusk bør møtes med strengere reaksjoner enn den andre må bero på individuell vurdering av så vel objektive som subjektive vilkår.
Jordell tar i sitt innlegg til orde for at det burde vært tilstrekkelig å justere studentens karakter ned. En slik løsning er ikke å anbefale, siden universitetet skal sikre kandidatenes faglige ståsted ved eksamen. Dersom studenten har skaffet seg uberettiget fordel under eksamen ved å bryte regelverket, vil det være uriktig å vurdere prestasjonen etter de samme kriterier som andre studenter. Det ligger heller ikke til universitetenes klagenemnder å endre karaktergiving. Dersom det ikke anses behov for å møte en fuskehandling med de sterkeste sanksjoner, kan klagenemnda annullere eksamen og eventuelt knytte en kortvarig utestenging eller en advarsel dertil. Dette er lovens virkemidler.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Jordell skriver at «ankesak må være avgjort før neste studieår starter.» Ja – hadde det vært så vel. Fuskehandlinger skjer gjerne under eksamen mot slutten av et semester. Selv om den lokale klagenemnd fatter vedtak før ferien, så er det lite håp om at en klagerunde kan gjennomføres før neste semester starter opp. For tiden er det flere måneders ventetid i Felles klagenemnd. Dette kan gjøre stor skade for utestengte studenter, dersom det ikke er gitt oppsettende virkning av en klage over utestengingsvedtaket. Den lokale klagenemnd kan gi oppsettende virkning, men hensynet til en rask reaksjon kan i noen tilfeller tale imot. Ulike forhold kan tas i betraktning i det enkelte tilfellet. Forvaltningsloven legger ikke opp til at det skal være vanskelig å få oppsettende virkning.
Det er utvilsomt tungt for en student å bli part i en fuskesak – skyldig eller ikke skyldig. Studentens rettsbeskyttelse må ivaretas. Dette sikres ved at studenten tilbys advokatbistand og ved lovbestemte krav om juridisk kompetanse for klagenemndas leder og medlemmer i Felles klagenemnd. Det må også tas hensyn til andre studenters rettsstilling, siden de etter hvert skal ut i arbeidslivet og konkurrere om stillinger. Den konkurransen bør tuftes på reelle studieresultater.
