LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
NTNU
Utsetter sammenslåing av institutter med flere år
Da NTNU-styret vedtok å splitte Institutt for historiske studier i to etter årevis med konflikter, var planen at instituttet skulle samles igjen i 2025. Det ligger ikke an til å skje.
Publisert
Sist oppdatert
Det vil være avgjørende at gjenforeningen av historiemiljøet ved NTNU er sluttført før campussamling og flytting til Gløshaugen skal skje, skriver rektor i saksdokumentene til neste NTNU-styremøte.
Dersom alt går etter planen betyr det en samling senest i 2028, tre år etter den opprinnelige planen.
Da har de to instituttene levd adskilt i nesten ti år, etter at NTNU-styret som følge av store konflikter delte Institutt for historiske studier i to i 2019.
Ifølge Universitetsavisas beregninger har konflikten kostet universitetet over 18 millioner så langt. Den årlige ekstra utgiften ved å drifte to institutt i stedet for ett beregner avisen til 2,8 millioner kroner.
Har ikke gått inn i personkonflikter
I styrepapirene uttrykker rektor tilfredshet med at begge institutt nå har et forsvarlig arbeidsmiljø, men presiserer at delingen etter det rektor betegner som en «dyp og langvarig arbeidsmiljøkonflikt» er en midlertidig løsning.
«Det er viktig å forstå og anerkjenne dybden i konflikten og den svært utfordrende arbeidsmiljøsituasjonen som mange opplevde både i forkant av delingen og de første årene i etterkant. Konflikten medførte helsemessige utfordringer av både fysisk og psykisk karakter og ga seg utslag i svært høye tall for sykefravær, samtidig som flere ga uttrykk for at konflikten hemmet deres faglige arbeid.» skriver rektor og siterer styresaken fra da instituttet ble delt i to:
«Etter år med konflikter er det etter rektors oppfatning nødvendig å gjøre organisatoriske endringer for å løse opp en fastlåst situasjon og skape ro. NTNU kan ikke leve med en situasjon som innebærer helsefare for de involverte og mulige brudd på arbeidsmiljøloven.»
Men selv om bakgrunnen for splittelsen var dype personkonflikter har NTNU «etter temmelig entydige råd» valgt å ikke «sette søkelys på eller å initiere gjenoppretting av relasjoner mellom ansatte som har vært direkte berørt av konflikten».
— Gir muligheter for organisering
— Innstillingen peker på en tålmodig tidslinje, men med et tydelig mål, sier instituttleder Jan Frode Hatlen ved Institutt for historiske og klassiske studier.
Hatlen peker på at innstillingen tar hensyn til evalueringsrapporten fra NTNU samfunnsforskning AS, som peker på at arbeidsmiljøet nå er forsvarlig på begge instituttene, men at det er forbundet med risiko å slå sammen instituttene sommeren 2025.
Han sier innstillingen gir muligheter for å utforske muligheter for å organisere miljøene framover, men at det også gis rom for å jobbe videre med gjenoppretting, det arbeidet som har foregått over flere år for å få til samarbeid på tvers av de to instituttene.
— Vi får se og vente på hva styret sier på styremøtet.
— Godt arbeidsmiljø på instituttet
Den opphetede konflikten ved Institutt for historiske studier inneholdt alt fra ansatte som ikke tålte synet av hverandre, varslinger på hverandre, tvangsflytting av professor og varsel om ordrestraff mot en annen. Motsetningene var så store at NTNU-styret ikke så annen råd enn å splitte opp instituttet i to nye institutt.
De to historie-instituttene ligger i dag omtrent så langt fra hverandre som mulig på Dragvoll. Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS) ligger rett ved en av hovedinngangene. Går vi i retning av Institutt for historiske og klassiske studier (IHK), må vi passere to lange korridorer og gå opp ei lang trapp.
Selv om instituttene ligger avsondret fra hverandre, sier Hatlen at de ansatte på begge instituttene har gjort en kjempejobb med å utvikle de studieprogrammene som er felles.
— Dette skyldes et godt samarbeid med begge instituttene og ansatte der.
— Hvordan har de ansatte på ditt institutt det nå, har de det bra?
— Ja, ansatte på IHK har det bra. De har gitt klart uttrykk for at det er et godt arbeidsmiljø på instituttet, og det synes jeg også ARK-kartlegginga viser. Det er ikke å stikke under stol at vi ikke har lykkes så godt på medvirkning og innflytelse av instituttets drift. Men relasjonene mellom ansatte scorer veldig godt i arbeidsmiljøundersøkelsen, og utviklingen er positiv sammenliknet med forrige undersøkelse.
— Trivelig å gå på jobb
Instituttet scorer i ARK-undersøkelsen, som kartlegger arbeidsmiljøet, under NTNU-snittet og lavere enn IMS. Instituttleder Hatlen sier de scorer lavere på enkelte områder, men scorer godt på det som har med forholdet mellom kollegene å gjøre. I undersøkelsen er dette tema som «Oss og kollegene» og «Samspill og støtte.»
— Relasjonene mellom ansatte er gode. De har det trivelig når de drikker kaffe og spiser lunsj sammen, så sosialt er det god stemning. Det er trivelig å gå på jobb. Vi skal løfte oss på de områdene vi ikke scorer så godt på og kan lære mye der av IMS. Dette skal bli knallbra.
En arbeidsgruppe ledet av Terje Lohndal jobber med forslag til ny instituttstruktur ved Det humanistiske fakultet. Tanken er å spare penger og få faglige gevinster ved å slå sammen institutt. Jan Frode Hatlen utelukker ikke derfor at de to instituttene kan bli slått sammen igjen, men at dette avhenger av hva NTNUs styre bestemmer seg for. Høringsutkastet kommer over påske.
— Vi har et godt styrenotat fra rektor og er spente på å høre hva styret sier i saken. Vi er klare til å følge opp signalene som styret kommer fram til, sier instituttleder Jan Frode Hatlen.
Khrono har sendt e-post til flere av de ansatte ved Institutt for historiske og klassiske studier og bedt om å få intervjue dem om hva de synes om gjenopprettingsarbeidet, hvordan de har det nå og hva de tenker om hva som bør skje framover. Av de som har svart, er det ingen som vil, eller har anledning, til å stille til intervju.
— Jeg har det bra nå
En av flere som har lagt noen belastende år bak seg, er professor Øyvind Thomassen ved Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS). Han fikk forhåndsvarsel om ordensstraff av NTNU-ledelsen med beskjed om redusert lønn og fjerning av professortittel for en periode. Det endte til slutt med en skriftlig advarsel.
— Jeg har det bra nå. Det var en tøff tid, men jeg la den tidlig bak meg. Det skjedde da vi ble et nytt institutt. Da konsentrerte vi oss om å bygge instituttet og følge opp det oppdraget vi fikk av styret. Jeg klagde også saken inn for Sivilombudet fordi jeg som verneombud følte meg dypt urettferdig behandlet.
Nå sier han at oppmerksomheten er rettet mot det faglige arbeidet. Han opplever at instituttet lykkes både med forskning, undervisning og arbeidsmiljø. Den siste arbeidsmiljøundersøkelsen viser at IMS scorer langt høyere enn snittet for Det humanistiske fakultet og for hele NTNU.
— Ikke min stil
Thomassen sier han treffer enkeltpersoner på ledelsesnivå på tvers av instituttene. De fleste ansatte på Institutt for historiske og klassiske studier (IHK) har han alltid hatt et godt forhold til, og de snakker han fortsatt godt med.
— Personlig er det ikke noe problem hvis jeg møter noen i gangen. Det er ingen stor sak for meg. Jeg forsøkte etter beste evne å legge konflikten bak meg da vi fikk i oppdrag å bygge et nytt institutt. Egentlig opplevde jeg personlig i liten grad å være i konflikt med kolleger.
— Så du går ikke forbi IHK-ansatte med et stivt blikk og ser bare bort når du møter dem?
— Nei, det har jeg aldri gjort. Det har aldri vært min stil, og jeg har deltatt aktivt i gjenopprettingsarbeidet i kraft av min stilling som nestleder ved IMS. Det har vært mange møter med ansatte fra det andre instituttet.
— Må jobbe med personkonfliktene
Når det gjelder gjenopprettingsarbeidet, viser Thomassen til evalueringsrapporten fra NTNU Samfunnsforskning AS. Det er gjort en del arbeid for å koordinere arbeidsoppgaver og samarbeide om felles studieprogram. Der har samarbeidet vært godt og uten personkonflikter.
— Det som ikke er tatt tak i, er de relasjonelle personkonfliktene på ansattnivå. Det er en utfordring som en gang vil dukke opp når det blir en gjenforening i en eller annen form. Dette må det jobbes med, og det er noe ledelsen på nivå 1 og nivå 2 må jobbe med hvis de ønsker en vellykket sammenslåing.
Manglende tillit
Thomassen viser igjen til rapporten som har evaluert gjenopprettingsarbeidet. Den peker på at det fortsatt er vanskelige relasjonelle forhold blant noen ansatte på tvers av instituttene, og til nivåene over, fakultetsledelsen og øverste NTNU-ledelse (nivå 1). Dekan Anne Børresen ble under konflikten kritisert for sitt vennskap med daværende instituttleder og hans kone ved samme institutt.
Mangelen på tillit til ledelsens upartiskhet kan påvirke legitimiteten til gjenopprettingsarbeidet, het det i rapporten.
— De ble opplevd som stillingstakere i konflikten. Den tilliten sliter. Spørsmålet om tillit må tas opp raskt, sier Thomassen.
— Overrasker ikke
— At det fremdeles er flere som ikke har tillit til ledelsen på fakultetet og nivå 1, overrasker ikke, sa Børresen da evalueringsrapporten forelå.
— Vi har bevisst involvert stadig flere medarbeidere i prosjektet og det har, slik jeg ser det, også gitt et godt utgangspunkt for å begynne å gjenopprettinga av relasjoner mellom meg og flere av dem som var involvert i konflikten, mener dekanen.
Øyvind Thomassen er glad for innstillingen fra rektor som nå skal opp til behandling i styret, og at det ikke ligger an til sammenslåing nå. Han deler konklusjonene i evalueringsrapporten, der det blir advart mot å slå sammen instituttene nå. Det vil utgjøre en risiko.
— Men når evalueringen viser at det er fortsatt er liten tillit til nivå 2, er det en utfordring som må tas på alvor. Derfor er det også viktig at det fortsatt finnes en forankring som kan oppleves som upartisk på nivå 1. Jeg håper at styret ikke endrer på det.
— Dypt urettferdig det som skjedde
Varselet om ordensstraff som Øyvind Thomassen fikk i oktober 2019, var begrunnet med det NTNU-ledelsen mente var utilbørlig atferd. Ledelsen mente professoren, som da var verneombud, hadde utvist utilbørlig atferd mot daværende instituttleder Tor Einar Fagerland. Thomassen og Forskerforbundet avviste alle påstandene og mente de ikke var basert på fakta.
Selv om Thomassen sier at han nå har lagt det som skjedde bak seg, så kommer de følelsesmessige reaksjonene tilbake når Khrono stiller spørsmål om saken.
— Da får jeg de samme følelsene nå som jeg hadde da, om at det var dypt urettferdig det som skjedde.
— Ønsker du en form for oppreisning?
— Nei, det er jeg ikke så opptatt av og heller ikke av advarselen jeg fikk. Men det jeg er opptatt av når vi skal gå videre, så er det viktig at også fakultetsledelsen viser at de har reflektert og fundert over sin egen rolle i konflikten. Det vil føre til forsoning, og ikke at noen skal ta den ene eller den andre.
— Ledelsen var involvert
De advarslene som tre ansatte fikk og tvangsflyttingen av Kristian Steinnes (se faktaboks), mener Thomassen skapte et stigma, og er noe ledelsen bør reflektere rundt og si noe om. Dette bør løses opp i en eventuell gjenforeningsprosess, sier han.
— Men det er avhengig av hva ledelsen har tenkt selv om disse sakene siden ledelsen har spilt en aktiv rolle. Nå har det gått så lang tid at åpenheten ikke handler om å ta noen, men om å gå videre på en konstruktiv måte.
— Kunne du gjort noe annerledes forut for de som utløste de kraftige reaksjonene fra ledelsen?
— Ut fra det jeg visste om situasjonen jeg sto i den gangen, så mener jeg at jeg handlet basert på de forutsetningene jeg da hadde. Jeg prøvde å ha handle på riktig måte.
— Samtidig er det sikkert noe jeg kunne ha gjort annerledes, men jeg synes fortsatt det er vanskelig å si hva det er. Og det har jeg tenkt mye på, for ingen ønsket jo å ende opp der vi gjorde. For til tross for advarselen, er det ingen som har fortalt meg hva som var den ene og riktige handlemåten i den situasjonen som oppstod. Jeg var verneombud. Mange hadde meninger om hva jeg ikke burde gjort, men ingen sa i ettertid noe konsistent om hva jeg burde ha gjort.
— Men når ledelsen ble så sint, så var det vel en grunn til det?
— Jeg mener fortsatt at det var fordi ledelsen på det tidspunktet var involvert, og ikke var i stand til å se sin rolle i konflikten. Men det ser det ikke ut til at vi blir enige om.
— Må lykkes der vi er
Øyvind Thomassen var sykmeldt i to perioder da det blåste som verst på Institutt for historiske studier. Da NTNUs styre splittet instituttet i to, greide han altså å legge mye av det som hadde skjedd bak seg. Nå gleder han seg over at instituttet har god inntjening og nye populære undervisningsoppgaver som krever nye stillinger framover. Det er fint å være på Institutt for moderne samfunnshistorie.
— Du har tippet 60 år, blir det sammenslåing i din tid som ansatt ved NTNU?
— Det er for tidlig å si. Poenget er at vi uansett må lykkes der vi er — og så må vi ta det derfra.