LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
styremøte NTNU
Ansatte sliter fortsatt etter konflikten som delte instituttet i to i 2020
En langvarig konflikt blant historikerne gjorde at instituttet ble delt i to i 2020. Noen sliter fortsatt, men instituttene samarbeider stadig tettere, heter det i en orientering til NTNUs styre.
Publisert
Ansatte maktet ikke å møte hverandre og ble sykmeldt i lang tid, mens ledelsen mottok et tjuetalls varsler om trakassering og andre kritikkverdige forhold. Den eksplosive konflikten mellom ansatte gjorde at NTNU-styret i 2019 bestemte at Institutt for historiske studier skulle deles opp i to institutter: Institutt for historie og klassiske fag (IHK) og Institutt for moderne samfunnshistorie (IMS).
Når NTNUs styre nå får denne saken på sitt bord 4. mai, er hensikten å orientere om status for gjenopprettingsarbeidet ved de to instituttene. Dette arbeidet ble startet våren 2020 og har nå pågått i tre år. En tilsvarende orientering fikk styret i 2021.
Følg NTNUs styremøte her klokka 10.00 - 12.00.
God trivsel ved begge
Siden våren 2020 har det altså pågått et gjenopprettingsarbeid. I mandatet heter de at målene for arbeidet blant annet er å sikre:
«Arbeidsmiljømessige, strategiske og organisatoriske forutsetninger som gjør det mulig at de to instituttene, etter en evaluering, kan organiseres på den måten som er mest hensiktsmessig for NTNU, og dermed uavhengig av relasjonelle forhold i personalgruppen.»
En organisering mest hensiktsmessig for NTNU kan innebære sammenslåing av de to instituttene igjen — hvis det er mulig. Anslått år for ny organisering er etter 2025.
I notatet til NTNUs styre står det at arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2021 fram mot våren 2022, viste svært gode resultater for Institutt for moderne historie, men var svakere for Institutt for historie og klassiske fag. Da resultatene ble bearbeidet, kom det fram at trivselen også var god ved IHK.
«Ledelsen oppfatter at diskusjonene om noen av sakene mellom instituttene var vanskeligere i begynnelsen av perioden, men at arbeidet har blitt stadig lettere og instituttene jobber stadig tettere. Karakterene til sakene har endret seg og det har blitt enklere å komme fram til løsninger utover i perioden.»
Noen sliter
Videre står det at ledelsen opplever at samarbeidet mellom instituttene nå fungerer godt i daglig drift.
Men: «Det er imidlertid også klart at noen medarbeidere som var dypt involverte i konfliktene tilbake i tid, fremdeles sliter med ettervirkninger og at det fremdeles må jobbes med å styrke samarbeidet mellom instituttene og tilliten til prosjektet.»
Ett mål er å involvere stadig flere medlemmer i gjenopprettingsarbeidet.
I de to siste årene har arbeidet i prosjektgruppa handlet om noen få, men store saker, heter det i styrenotatet: Periodisk evaluering av de to felles historieprogrammene og revisjon av de to felles studieprogrammene.
I notatet står det at arbeidet med revisjonen av programmene ga muligheter for å involvere flere ansatte direkte i gjenopprettingsarbeid. Styringsgruppe og arbeidsgrupper ble sammensatt med ansatte fra begge instituttene.
«Gjennom deltakelse i arbeidsgrupper sammensatt på tvers av de to instituttene blir ansatte satt i en situasjon der de må venne seg til å samarbeide med kolleger på tvers av de to instituttene. Dette er praktisk, konkret og direkte arbeidsrelatert gjenopprettingsarbeid», skriver saksbehandler Anne Kristine Børresen, som er dekan ved Det humanistiske fakultet.
Eksterne evaluerer arbeidet
Nå skal gjenopprettingsarbeidet evalueres, inkludert arbeidsmiljøet ved de to instituttene. Evalueringa bør være ferdig våren 2024. For om de to instituttene eventuelt skal organiseres på nytt etter 2025, må en slik organisering være avklart før stillingsutlysninger for NTNUs ledere starter i juni 2024. I august 2025 starter en ny åremålsperiode for dekaner og instituttledere ved NTNU. Rekrutteringsarbeidet til disse stillingene foregår høsten 2024.
Det skal være et eksternt og uavhengig fagmiljø som gjennomfører evalueringa. I notatet til NTNUs styre står det at dette er for å sikre tillit. Fire forskningsinstitutter er invitert til å gi tilbud: Fafo, Arbeidsforskningsinstituttet, Sintef og Norce.