Rektor: Skiller ut forskergruppe for å gjenopprette forsvarlig arbeidsmiljø

(Saken blir oppdatert. Den er oppdatert med kommentar fra HR-direktør på NTNU, kl. 17.52. 25. september 2019)

Konstituert rektor på NTNU, Anne Borg, mener at det er nødvendig å skille partene i konflikten på Institutt for historiske studier (IHS) fra hverandre både organisatorisk og fysisk for å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø, heter det i en melding fra rektor som er sendt alle ansatte på instituttet.

Borg foreslår at det opprettes et nytt senter der forskergruppa «Fate of Nations» vil utgjøre tyngdepunktet. Både instituttet og senteret skal fortsatt tilhøre Det humanistiske fakultet (HF), men fysisk vil de sitte i hver sine lokaler på campus Dragvoll.

I forslaget vises det til at rektor mener denne løsningen vil medføre færrest ulemper for majoriteten av de ansatte, som ikke har vært direkte involvert i konflikten. Samtidig mener man at det vil også ivareta NTNUs forpliktelser overfor studentene.

— Vårt mål er at et godt arbeidsmiljø skal bli reetablert gjennom denne omorganiseringen. Institutt for historiske studier har sterke fagmiljøer og med dette grepet ønsker vi å tilrettelegge for at de får arbeidsro og muligheter til å videreutvikle seg, skriver konstituert rektor Anne Borg i en orientering om saken.

Midlertidig løsning til 2025

De ansatte på instituttet ble informert om forslaget onsdag 25. september og har frist til 7.oktober med å gi tilbakemeldinger, går det fram av en presentasjon av forslaget på de interne sidene til NTNU.

Deretter vil det bli laget et saksfremlegg til NTNUs styre som skal ta endelig stilling i saken 31.oktober.

Omorganiseringen foreslås som en midlertidig løsning som skal vare til sommeren 2025. Da vil rektor evaluere situasjonen og spesielt se på om arbeidsmiljøet har bedret seg blant historikerne.

I orienteringen fra rektor og i presentasjonen på de interne sidene til NTNU går det fram at Institutt for historiske studier vil bestå, med ansvar for studieprogrammene i arkeologi, Europastudier, kulturminneforvaltning og klassiske fag. Instituttet skal også bidra med emner, undervisning og veiledning til studieprogrammene i historie og lektorprogrammet i historie.

Det samme skal ansatte ved det nye senteret gjøre. Disse programmene skal imidlertid ledes fra fakultetsnivået og det skal inngås en forpliktende avtale som regulerer hvordan ansatte både fra instituttet og senteret skal bidra i disse kjerneprogrammene i historiefaget.

— Sikre arbeidsmiljø, og berøre færrest mulig

Det er HR-direktør på NTNU, Arne Kr. Hestnes, som svarer på spørsmål om dette forslaget på vegne av ledelsen ved NTNU.

— Hvorfor mener man at dette forslaget er det beste?

— Dette er et resultat av prinsippene i det utsendte notatet – ingen av dem fokuserer på skyld spesielt. Avgjørende for forslaget er en kombinasjon av det aller viktigste prinsippet – å skape et forsvarlig arbeidsmiljø – og prinsipp nr 3 om at endringen bør berøre færrest mulig ansatte ved instituttet. «Vinneren» i dette forslaget blir forhåpentligvis arbeidsmiljøet både på instituttet og det nye senteret, understreker Hestnes på epost til Khrono.

Det nye senteret

Senteret, som ikke har fått noe navn i forslaget fra rektor, skal bemannes med vitenskapelig tilsatte tilknyttet forskergruppa «Fate of Nations», som jobber med moderne politisk-økonomisk historie.

I tillegg skal det også, i følge forslag og meldingen publisert på internsidene til NTNU, komme andre medarbeidere ved IHS som har faglig samarbeid, eller tilknytning til denne gruppa, samt medarbeidere som «av hensyn til et forsvarlig arbeidsmiljø ikke kan være organisert ved IHS», som det heter i forslaget fra rektor.

Senteret får trolig om lag 20 faste og midlertidig ansatte, hvorav to administrative stillinger. Senteret får også eget budsjett, etter et bo-oppgjør med instituttet.

Å flytte ut «Fate of Nations»-gruppa var også en av fire, alternative organisatoriske modeller som faktakartleggingsgruppa ledet av professor Lars Jakob Stovner lanserte i juni.

«Fate of Nations» er en midlertidig forskergruppe initiert av Det humanistiske fakultet som har hentet inn fire større eksternfinansierte forskningsprosjekter, hvorav et toppforskprosjekt og to prosjekt for yngre fremragende forskere. Gruppen, som fikk toppkarakter i humanioraevalueringen i 2017, ledes av professor Hans Otto Frøland ved Institutt for historiske studier.

Lagt under administrasjon

NTNUs styre sluttet seg i forrige uke til rektor Anne Borgs forslag om å sette det konfliktrammede Institutt for historiske studier (IHS) under styrets administrasjon.

Instituttet har ifølge en granskingsrapport hatt problemer med arbeidsmiljøet helt siden 2013.

Ansatte ved instituttet melder om fysiske og psykiske helseplager som følge av mange års konflikter ved instituttet, kom det fram under styremøtet torsdag 19. september i Trondheim.

I september i fjor ble blant annet tidligere leder av Forskerforbundet og professor på instituttet, Kristian Steinnes, tvangsflyttet over til et annet institutt for å senke konfliktnivået. Vel en måned senere trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg på dagen. Men forholdene ved instituttet har ikke blitt noe bedre, kanskje snarere tvert imot.

• Les også: NTNU-ledelsen har brutt arbeidsmiljøloven

Styret kan gi ordensstraff

Det ble ingen stor debatt rundt saken i det åpne styremøtet 19. september, men mer en spesifisering av blant annet hvem som skulle ilegge for eksempel ordensstraff til ansatte. Dette er det nå, ifølge vedtaket, styret som skal gjøre, og det vil da eventuelt bli gjort under styrets neste møte - 31.oktober.

Khrono spurte organisasjonsdirektør Ida Munkeby om man kan forvente noen personalmessige konsekvenser for enkeltpersoner som følge av konfliktene ved Institutt for historiske studier.

Og hun svarte:

— Det kan man forvente, uten at jeg vil gå inn på omfang og personer, sa hun til Khrono etter styremøtet.

Khrono spurte i tillegg om dette kunne gjelde flere personer, og Munkeby svarte bekreftende på dette.

Tidligere konstituert instituttleder Arve Magne Flaten skulle i forrige uke være i avslutningen av sine vurderinger av reaksjoner overfor enkeltansatte.