Konstituert rektor på NTNU, Anne Borg. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Konstituert rektor på NTNU, Anne Borg. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor: Skiller ut forskergruppe for å gjenopprette forsvarlig arbeidsmiljø

NTNU. Konstituert rektor på NTNU, Anne Borg, foreslår å skille ut en forskergruppe fra det kriserammede Institutt for historiske studier (IHS) til et nytt senter lokalisert annet sted, men på samme campus.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken blir oppdatert. Den er oppdatert med kommentar fra HR-direktør på NTNU, kl. 17.52. 25. september 2019)

Konstituert rektor på NTNU, Anne Borg, mener at det er nødvendig å skille partene i konflikten på Institutt for historiske studier (IHS) fra hverandre både organisatorisk og fysisk for å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø, heter det i en melding fra rektor som er sendt alle ansatte på instituttet.

Fakta

Steinnes-saken på NTNU

Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.

Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.

De 12 som signerte brevet ba NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket, og var bekymret for illegitim maktbruk ved universitetet.

En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken ble kjent i media.

Ifølge siste rapport om konflikten skal det være 94 personer som er tilknyttet Institutt for historiske studier, men de to grupperingene med ansatte dominerer konfliktene.

5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen reagerte på omplasseringen og gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

26. september 2018 avslo hovedstyret i Forskerforbundet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

1.oktober 2018 startet kolleger kronerulling for Steinnes og han har nå skaffet seg en egen advokat.

18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Bruk av såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter er omstridt, og Khrono skrev flere saker om dette.

Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.

13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.

En settedekan ved fakultetet skal vurdere og komme med forslag til tiltak til eventuelle organisasjonsendringer ved instituttet.

Fungerende instituttleder, som slutter ved NTNU 1.august for å begynne i ny jobb ved OsloMet, Magne Arve Flaten, skal vurdere hvilke personalmessige konsekvenser som eventuelt skal iverksettes mot enkeltpersoner som følge av saken. Svarfrist var satt til 1.september.

Ansatte som regnes som part i saken, har fått samme frist til å gi kontradiksjon til rapporten og det som omhandler dem selv. Denne delen av rapporten er ikke offentlig

21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.

2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.

I løpet av august skulle etter planen forslag til omorganisering av instituttet være klart, men dette er nå utsatt.

NTNUs styre vedtok enstemmig den 19. september 2019 at instituttet blir direkte underlagt rektor, blant annet for å kunne omorganisere/legge ned instiuttet og komme emd dispiplinære reaksjoner overfor enkelte ansatte på instituttet. Dette skal etter planen vedtas i styremøte 31.oktober.

Borg foreslår at det opprettes et nytt senter der forskergruppa «Fate of Nations» vil utgjøre tyngdepunktet. Både instituttet og senteret skal fortsatt tilhøre Det humanistiske fakultet (HF), men fysisk vil de sitte i hver sine lokaler på campus Dragvoll.

I forslaget vises det til at rektor mener denne løsningen vil medføre færrest ulemper for majoriteten av de ansatte, som ikke har vært direkte involvert i konflikten. Samtidig mener man at det vil også ivareta NTNUs forpliktelser overfor studentene.

— Vårt mål er at et godt arbeidsmiljø skal bli reetablert gjennom denne omorganiseringen. Institutt for historiske studier har sterke fagmiljøer og med dette grepet ønsker vi å tilrettelegge for at de får arbeidsro og muligheter til å videreutvikle seg, skriver konstituert rektor Anne Borg i en orientering om saken.

Midlertidig løsning til 2025

De ansatte på instituttet ble informert om forslaget onsdag 25. september og har frist til 7.oktober med å gi tilbakemeldinger, går det fram av en presentasjon av forslaget på de interne sidene til NTNU.

Deretter vil det bli laget et saksfremlegg til NTNUs styre som skal ta endelig stilling i saken 31.oktober.

Omorganiseringen foreslås som en midlertidig løsning som skal vare til sommeren 2025. Da vil rektor evaluere situasjonen og spesielt se på om arbeidsmiljøet har bedret seg blant historikerne.

I orienteringen fra rektor og i presentasjonen på de interne sidene til NTNU går det fram at Institutt for historiske studier vil bestå, med ansvar for studieprogrammene i arkeologi, Europastudier, kulturminneforvaltning og klassiske fag. Instituttet skal også bidra med emner, undervisning og veiledning til studieprogrammene i historie og lektorprogrammet i historie.

Det samme skal ansatte ved det nye senteret gjøre. Disse programmene skal imidlertid ledes fra fakultetsnivået og det skal inngås en forpliktende avtale som regulerer hvordan ansatte både fra instituttet og senteret skal bidra i disse kjerneprogrammene i historiefaget.

— Sikre arbeidsmiljø, og berøre færrest mulig

Det er HR-direktør på NTNU, Arne Kr. Hestnes, som svarer på spørsmål om dette forslaget på vegne av ledelsen ved NTNU.

— Hvorfor mener man at dette forslaget er det beste?

— Dette er et resultat av prinsippene i det utsendte notatet – ingen av dem fokuserer på skyld spesielt. Avgjørende for forslaget er en kombinasjon av det aller viktigste prinsippet – å skape et forsvarlig arbeidsmiljø – og prinsipp nr 3 om at endringen bør berøre færrest mulig ansatte ved instituttet. «Vinneren» i dette forslaget blir forhåpentligvis arbeidsmiljøet både på instituttet og det nye senteret, understreker Hestnes på epost til Khrono.

Det nye senteret

Senteret, som ikke har fått noe navn i forslaget fra rektor, skal bemannes med vitenskapelig tilsatte tilknyttet forskergruppa «Fate of Nations», som jobber med moderne politisk-økonomisk historie.

I tillegg skal det også, i følge forslag og meldingen publisert på internsidene til NTNU, komme andre medarbeidere ved IHS som har faglig samarbeid, eller tilknytning til denne gruppa, samt medarbeidere som «av hensyn til et forsvarlig arbeidsmiljø ikke kan være organisert ved IHS», som det heter i forslaget fra rektor.

Senteret får trolig om lag 20 faste og midlertidig ansatte, hvorav to administrative stillinger. Senteret får også eget budsjett, etter et bo-oppgjør med instituttet.

Å flytte ut «Fate of Nations»-gruppa var også en av fire, alternative organisatoriske modeller som faktakartleggingsgruppa ledet av professor Lars Jakob Stovner lanserte i juni.

«Fate of Nations» er en midlertidig forskergruppe initiert av Det humanistiske fakultet som har hentet inn fire større eksternfinansierte forskningsprosjekter, hvorav et toppforskprosjekt og to prosjekt for yngre fremragende forskere. Gruppen, som fikk toppkarakter i humanioraevalueringen i 2017, ledes av professor Hans Otto Frøland ved Institutt for historiske studier.

Lagt under administrasjon

NTNUs styre sluttet seg i forrige uke til rektor Anne Borgs forslag om å sette det konfliktrammede Institutt for historiske studier (IHS) under styrets administrasjon.

Instituttet har ifølge en granskingsrapport hatt problemer med arbeidsmiljøet helt siden 2013.

Ansatte ved instituttet melder om fysiske og psykiske helseplager som følge av mange års konflikter ved instituttet, kom det fram under styremøtet torsdag 19. september i Trondheim.

I september i fjor ble blant annet tidligere leder av Forskerforbundet og professor på instituttet, Kristian Steinnes, tvangsflyttet over til et annet institutt for å senke konfliktnivået. Vel en måned senere trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg på dagen. Men forholdene ved instituttet har ikke blitt noe bedre, kanskje snarere tvert imot.

Styret kan gi ordensstraff

Det ble ingen stor debatt rundt saken i det åpne styremøtet 19. september, men mer en spesifisering av blant annet hvem som skulle ilegge for eksempel ordensstraff til ansatte. Dette er det nå, ifølge vedtaket, styret som skal gjøre, og det vil da eventuelt bli gjort under styrets neste møte - 31.oktober.

Ida Munkeby, organisasjonsdirektør NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Ida Munkeby, organisasjonsdirektør NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Khrono spurte organisasjonsdirektør Ida Munkeby om man kan forvente noen personalmessige konsekvenser for enkeltpersoner som følge av konfliktene ved Institutt for historiske studier.

Og hun svarte:

— Det kan man forvente, uten at jeg vil gå inn på omfang og personer, sa hun til Khrono etter styremøtet.

Khrono spurte i tillegg om dette kunne gjelde flere personer, og Munkeby svarte bekreftende på dette.

Tidligere konstituert instituttleder Arve Magne Flaten skulle i forrige uke være i avslutningen av sine vurderinger av reaksjoner overfor enkeltansatte.