NTNUs ledelse. på fakultetet og sentralt, på bildet representert ved dekan Anne Kristine Børresen og rektor Gunnar Bovim, har samlet sett brutt to bestemmelser i arbeidsmiljøloven som handler om arbeidsgivers undersøkelses- og handlingsplikt, konkluderer en granskingsgruppe på NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
NTNUs ledelse. på fakultetet og sentralt, på bildet representert ved dekan Anne Kristine Børresen og rektor Gunnar Bovim, har samlet sett brutt to bestemmelser i arbeidsmiljøloven som handler om arbeidsgivers undersøkelses- og handlingsplikt, konkluderer en granskingsgruppe på NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Faktarapport ved NTNU:
Ledelsen har brutt arbeidsmiljøloven

Faktakartlegging. Ledelsen har brutt arbeidsmiljøloven og ansatte har undergravet ledelsens autoritet. Dette er noen av konklusjonene i en faktarapport om arbeidsmiljøkonflikten ved Institutt for historiske studier ved NTNU.

Publisert   Sist oppdatert

NTNU har offentliggjort en tredje del av en rapport fra en faktakartlegging om arbeidsmiljøkonfliktene ved Institutt for historiske studier.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sier at de tar kritikken på alvor.

20 av 222 sider handler om selve konflikten på instituttet, resten handler om juss, ledelsesmodeller og faktaundersøkelser, samt 102 sider om mediedekningen av saken.

Rapporten konkluderer blant annet med at NTNUs ledelse på fakultetet og sentralt, samlet sett har brutt to bestemmelser i arbeidsmiljøloven samt internkontrollforskriften. Det vises til §§2-1 og 3-1 i Arbeidsmiljøloven som handler om arbeidsgivers undersøkelses- og handlingsplikt.

Deler av rapport offentlig

NTNU ga 2.juli i år flere medier delvis innsyn i litt under halvparten av den 500 sider lange faktarapporten, fra instituttet der den tvangsflyttede professoren Kristian Steinnes også er tilknyttet.

...stilles spørsmål ved om det å utlevere arbeidsmiljøet eller sine kolleger ved å stå frem i intervju eller informere media - som en konflikthandling - har de nødvendige beskyttelsesverdige interesser som er beskyttet av ytringsfriheten.
Lars Jacob Stovner, Harald Pedersen, Ingrid Wibe
I rapport fra kartlegging av arbeidsmiljø ved Institutt for historiske studier, NTNU
Fakta

Faktakartlegging Institutt for historiske studier, NTNU

Faktakartleggingsgruppen har bestått av professor i nevrologi ved NTNU, Lars Jacob Stovner, (leder), advokat og ekspert på faktaundersøkelser, Harald Pedersen og organisasjonspsykolog og daglig leder Ingrid Wibe fra Senter for ledelse. Sekretær har vært jurist Didrik Tårnesvik, NTNU

Etter en helhetsvurdering, og noe tvil, anses gruppen som en del av forvaltningsorganet NTNU, heter det i rapporten

Gruppen sees på, ifølge rapporten, som en intern gruppe ved NTNU og har ikke samme grad av uavhengighet fra oppdragsgiver som eksterne granskinger.

Kilde: Rapport fra kartlegging av arbeidsmiljø ved Institutt for historiske studier, NTNU

Tidligere, 13.juni, har universitetet offentliggjort et oppsummeringskapittel i rapporten. En uke senere, 20.juni, offentliggjorde de tre sider med forslag til tiltak fra kartleggingsgruppen, der blant annet nedleggelse av hele instituttet er et av forslagene.

Flere har vært kritiske til måten NTNU har valgt å offentliggjøre rapporten - eller så langt - deler av den.

Rapporten er kritisk til mediedekningen av saken og til ytringer fra ansatte i mediene.

I rapporten kommer det fram at arbeidsgiver eller «ledelsen har bedt om at man skal være forsiktige med å ytre seg». Noen medarbeidere har likevel ytret seg i media. Rapportskriverne stiller spørsmål ved om disse ytringene er beskyttet av ytringsfriheten og mener at man «er med på å undergrave ledelsens rolle og autoritet ved å trosse de instrukser som arbeidsgiver har gitt».

Steinnes-saken

Institutt for historiske studier er instituttet der tidligere leder ved Forskerforbundet på NTNU professor Kristian Steinnes jobber. Han ble i september 2018 tvangsflyttet til et annet institutt på grunn av konflikt med sin nærmeste leder. Flere av kollegene ved instituttet reagert mot det de mente var illegitim makbruk av NTNU-ledelsen.

Nærmeste leder, Tor Einar Fagerland, trakk seg på dagen som instituttleder i oktober i fjor, etter at en epost han hadde sendt til en lederkonsulent og coach lekket ut til ansatte og mediene. I mailen omtalte instituttlederen flere av medarbeiderne i negative ordelag, blant andre professor Steinnes som han mente stort sett hadde fylt arbeidsdagene med «undergravende virksomhet» siden mars 2017.

Faktagranskerne mener ifølge rapporten at konflikten ved Institutt for historiske studier har pågått siden 2013, da instituttet fikk ansatt i stedet for valgt ledelse. Det vises til at det har vært sterke personligheter som har hatt en uformell makt ved instituttet og at denne makten ble utfordret ved ny ledermodell.

To sentrale grupperinger

Granskingsgruppa viser til at to grupperinger er sentrale i det de ser på som 15 ulike konfliktlinjer på instituttet. «Gruppe 1,» som blant annet beskylder ledelsen for illegitim maktbruk, og som ikke hadde tillit til den tidligere instituttledelsen, består av 10-12 personer.

Denne gruppen skal ha sendt to brev tidligere, i september/oktober 2017 der de uttrykte bekymring for behandlingen av det daværende verneombudet, som etterhvert trakk seg fra vervet sitt.

«Gruppe 2», består ifølge rapporten av 14 medarbeidere som støttet den avgåtte instituttledelsens arbeid for bedre arbeidsmiljø, roser innsatsen som er blitt gjort de siste årene for å løse utfordringene, og de uttrykker tillit til ledelsen.

Ifølge rapporten som det nylig ble gitt delvis innsyn i, er over 90 personer tilknyttet Institutt for historiske studier.

Uenigheter om ansettelser og faglig

Manglende transparens i viktige beslutningsprosesser, blant annet ansettelser, uenighet om faglig retning, satsingsområder og struktur, skal være noen av konfliktlinjene ved instituttet, skriver granskerne.

Den gruppen som har stått nærmest instituttledelsen mener seg utsatt for personangrep, og ifølge rapporten har det vært «flere relasjonelle hendelser».

Rapporten «frikjenner» langt på vei instituttets ledelse, selv om denne også skal ha vært konfliktskapende. Men kartleggingsgruppa mener blant annet instituttlederen fikk for dårlig støtte og hjelp fra sine overordnede på fakultetet og sentralt på universitetet og dermed mistet autoritet hos sine ansatte.

Utsatt for «uheldig psykisk belastning»

I det sladdede materialet nevnes kun én person spesielt som sies å ha vært i en situasjon hvor vedkommende «ikke har hatt et fullt forsvarlig arbeidsmiljø».

Jeg kan bekrefte at Kristian Steinnes er omtalt i siste del av rapporten, på linje med flere andre involverte. Også her gjelder at NTNU som hovedregel ikke kan offentliggjøre taushetsbelagte opplysninger om enkeltpersoner.
Ida Munkeby
Organisasjonsdirektør, NTNU

«Kollektivt har man satt sin kollega i en situasjon hvor vedkommende har vært utsatt for en uheldig psykisk belastning (jf. AML 4.1-(2»), heter det.

Ifølge automatisk svar på epost er ikke den omtalte personen tilgjengelig på mail før 22. juli. Vedkommende har heller ikke svart på SMS fra Khrono.

Ansatte er redde hverandre

I rapporten vises det også til at det har utviklet seg en mistenksomhetskultur ved instituttet.

«Vi opplever at folk er redde hverandre, og leser og tolker de andre negativt langt utenom det som er vanlig», skriver kartleggingsgruppa. De viser også til at det verserer rykter, konfronterende påstander og ansatte som føler de blir overvåket og baksnakket.

Deltakere i den grupperingen på instituttet som har hatt tillit til ledelsen og stått nær denne viser til at lunsjrommet unngås, man unngår kontoret på kveldstid, hjemmekontor foretrekkes, og mange har vært eller er sykmeldt. Flere skal også ta forholdsregler og låser døren til kontoret når de går på toalettet, og man er stadig på vakt og urolig for hva som blir neste hendelse, heter det i rapporten.

Ledelsen grudde seg til personalmøter

Dekan Anne Kristine Børresen som tidligere var ansatt ved instituttet, men de siste årene har vært fakultetets øverste leder, er sitert fra sitt intervju med faktagranskerne og det kommer fram at hun mener at personalmøtet ved instituttet var et møte ledelsen grudde seg til å gå på:

«Det var en håndfull medarbeidere som hadde autoritet, som utfordret ledelsen. Det er ikke et raust arbeidsmiljø, det er lett å 'rive kjeft' kollegaer imellom, det var ikke uvanlig å bruke herskerteknikker,»

Dekan Børresen bekrefter overfor Khrono at sitatene i rapporten stemmer:

— Det var slik jeg ordla meg i møtet med faktakartleggerne i januar, sier hun.

Rapportskriverne viser også til det at dekan Børresen og den avgåtte instituttlederen «er bekjente også i privat sammenheng» også er et relevant tema, men skriver at det er vanskelig for kartleggingsgruppa å vurdere om det ville vært iverksatt flere og tydeligere grep tidligere dersom denne relasjonen ikke var så sterk.

Det kommer også fram at dekanen allerede i 2016 hadde bedt om at det skulle bli gjennomført en faktaundersøkelse ved instituttet, men det ble ikke gjort.

Gruppen som har kritisert NTNU-ledelsen for illegitim maktbruk, har også kritisert habilitetsspørsmål ved instituttet og fakultetet, men organisasjonsdirektør Ida Munkeby som vurderte Børresens habilitet kom i fjor høst fram til at vennskapet ikke var av en slik karakter at det påvirket håndteringen av saken.

Fakta

Steinnes-saken, NTNU

Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.

Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.

De 12 som signerte brevet ba NTNU-ledelsen om å reversere vedtaket, og var bekymret for illegitim maktbruk ved universitetet.

En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne. Og sterkest reagerte de på at saken ble kjent i media.

Ifølge siste rapport om konflikten skal det være 94 personer som er tilknyttet Institutt for historiske studier, men de to grupperingene med ansatte dominerer konfliktene.

5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

Forskerforbundet i Bergen reagerte på omplasseringen og gikk ut og garanterte for 40.000 kroner i advokatstøtte til Steinnes.

26. september 2018 avslo hovedstyret i Forskerforbundet en søknad fra Kristian Steinnes om støtte til ekstern advokat.

1.oktober 2018 startet kolleger kronerulling for Steinnes og han har nå skaffet seg en egen advokat.

18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Bruk av såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter er omstridt, og Khrono skrev flere saker om dette.

Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.

13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.

En settedekan ved fakultetet skal vurdere og komme med forslag til tiltak til eventuelle organisasjonsendringer ved instituttet.

Fungerende instituttleder, som slutter ved NTNU 1.august for å begynne i ny jobb ved OsloMet, Magne Arve Flaten, skal vurdere hvilke personalmessige konsekvenser som eventuelt skal iverksettes mot enkeltpersoner som følge av saken.

Svarfrist er satt til 1.september.

Ansatte som regnes som part i saken, har fått samme frist til å gi kontradiksjon til rapporten og det som omhandler dem selv. Denne delen av rapporten er ikke offentlig

21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.


2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.

Brevskriving og omplassering

Det er nå ganske nøyaktig ett år siden Khrono omtalte konflikten for første gang. Bakgrunnen var at 12 kollegaer hadde skrevet brev til ledelsen ved universitetet der de var bekymret for illegitim maktbruk mot sin kollega, tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU og professor Kristian Steinnes, som var foreslått tvangsflyttet til et annet institutt som følge av en personkonflikt med sin nærmeste leder, Tor Einar Fagerland.

Steinnes er fortsatt omplassert og hans sak er ikke nevnt spesifikt i det materialet som nå er frigitt. Men Steinnes opplyser til Khrono at han har mottatt over 40 sider fra kartleggingsgruppa som omhandler ham selv. Men den tvangsflyttede professoren ønsker ikke å si noe om innholdet nå, og har sendt alt over til sin advokat.

Khrono har ikke lykkes i å komme i kontakt med tidligere instituttleder Tor Einar Fagerland.

— Tar kritikken på alvor

Det er organisasjonsdirektør på NTNU, Ida Munkeby, som svarer media i saken om faktarapporten.

Khrono spør om ledelsens reaksjon på at rapporten konkluderer med at de har brutt arbeidsmiljøloven.

— Kartleggingsrapporten belyser blant annet arbeidsgivers håndtering i perioden 2015-2018. Vi tar kritikken på alvor, svarer Munkeby.

Hun legger til:

— Vårt primærfokus er nå å håndtere situasjonen ved instituttet, av hensyn til at de ansatte skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø. Over sommeren skal vi sette oss ned og analysere hva som gikk galt, hva vi kan lære av dette og om vi skal utarbeide nye eller endre våre rutiner for håndtering av komplekse arbeidsmiljøkonflikter. Ikke minst er det viktig å ha fokus på forebyggende arbeid .

Khrono har også spurt om den siste delen av rapporten som ennå ikke er frigitt handler om Steinnes-saken.

— Jeg legger til grunn at du med det du omtaler som «Steinnes-saken» mener omplasseringen av Kristian Steinnes som et ledd i arbeidet med å forsøke å løse opp i deler av en krevende arbeidsmiljøkonflikt. Jeg kan bekrefte at Kristian Steinnes er omtalt i siste del av rapporten, på linje med flere andre involverte. Også her gjelder at NTNU som hovedregel ikke kan offentliggjøre taushetsbelagte opplysninger om enkeltpersoner, skriver hun i en epost.

Munkeby: Personsensitive opplysninger

— Hvorfor har dere valgt å offentliggjøre resultatene fra faktaundersøkelsen slik som dere gjør, «stykkevis og delt»?

— Hovedårsaken til at bare deler av rapporten er offentliggjort er at de øvrige delene i vesentlig grad gjelder personsensitive opplysninger og er undergitt taushetsplikt. Partene har fått seg forelagt de delene av rapporten som omhandler dem selv, og de er gitt frist til 1. september til å uttale seg om dette, svarer Munkeby.

Opprinnelig var svarfristen 15. august, men ifølge organisasjonsdirektøren har Forskerforbundet bedt om utsettelse til 1. september.

Faktakartleggingsgruppen har bestått av professor i nevrologi ved NTNU, Lars Jacob Stovner, advokat og ekspert på faktaundersøkelser, Harald Pedersen, og organisasjonspsykolog og daglig leder Ingrid Wibe fra Senter for ledelse. Jurist Didrik Tårnesvik ved NTNU er gruppas sekretær.

Gruppen sees ifølge rapporten på som en intern gruppe ved NTNU og har ikke samme grad av uavhengighet fra oppdragsgiver som eksterne granskinger.

Kritisk til mediedekning

Rapporten som gruppen har levert er kritisk til mediedekningen av saken og til at ansatte ved instituttet har ytret seg i mediene.

I rapporten kommer det også fram at arbeidsgiver eller «ledelsen har bedt om at man skal være forsiktige med å ytre seg». Noen medarbeidere har likevel ytret seg i media. Rapportskriverne stiller spørsmål ved om disse ytringene er beskyttet av ytringsfriheten og mener at man «er med på å undergrave ledelsens rolle og autoritet ved å trosse de instrukser som arbeidsgiver har gitt».

«Imidlertid må det stilles spørsmål ved om det å utlevere arbeidsmiljøet eller sine kolleger ved å stå frem i intervju eller informere media - som en konflikthandling - har de nødvendige beskyttelsesverdige interesser som er beskyttet av ytringsfriheten», heter det blant annet.

Kartleggingsgruppen bruker 102 sider på å gjengi deler av mediedekning, samt å vurdere dekningen generelt, og saker fra Khrono og Universitetsavisa spesielt. Gruppa er også kritisk til Khronos dekning av faktaundersøkelser som metode i arbeidsmiljøkonflikter.

(Khrono har valgt å gjengi 201 sider av den 222 sider sladdede rapporten fra NTNUs faktakartleggingsgruppe fordi en relativt stor del av rapporten handler om kritikk av Khronos dekning av saken, samt av vår dekning av debatten og kritikken rundt faktaundersøkelser som metode i arbeidsmiljøkonflikter. Vi vurderer det også slik at den juridiske gjennomgangen både av lovverk og grunnlaget for faktaundersøkelser har offentlighetens interesse. Vi har sladdet enkelte opplysninger i tillegg til de som NTNU selv har sladdet, blant annet opplysninger om en sak om seksuell trakassering i akademia, omtalt i Morgenbladet i 2015. I tillegg har vi tatt ut de 20 sidene som omhandler selve konflikten av personvernhensyn. Red.mrk)

(Khrono gjør også oppmerksom på at redaktør Tove Lie, sammen med redaktør Tore Oksholen i Universitetsavisa, 17. juni skrev en kommentar om NTNU-gruppas kritikk av mediedekningen).

Saken er oppdatert med en faktaboks/tidslinje onsdag 9.juli kl 00.40.