Ansatte reagerer på «illegitim maktbruk» mot kollega ved NTNU

Tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU, professor Kristian Steinnes, har fått beskjed om at han skal omplasseres fra Institutt for historiske studier (IHS) til et annet institutt - mot sin vilje. Bakgrunnen skal være en personalkonflikt med nærmeste leder.

12 kolleger av Steinnes reagerer på «tvangsflyttingen» og har skrevet brev til universitetsledelsen og ber dem reversere vedtaket. De reagerer også på at det som lenge har vært en betent arbeidsmiljøsituasjon på instituttet, blir karakterisert som en personalsak.

Både universitetssledelsen og de 12 vitenskapelig ansatte brevskriverne ved Institutt for historiske studier er enige om at det det er store arbeidsmiljøproblemer ved instituttet, og har vært det noen år.

— Det er ingen tvil om at det over lenger tid har vært et krevende arbeidsmiljø på dette instituttet og det har vi jobbet systematisk med å bedre, sier dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet ved NTNU.

Brev fra 12 tidligere kolleger

Dekan Børresen er selv historiker, og fram til hun ble dekan i 2013 var hun ansatt som professor ved instituttet.

Nå har 12 av hennes tidligere vitenskapelige kolleger skrevet brev til henne, og med kopi til rektor Gunnar Bovim, HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes og organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

De 12 vitenskapelig ansatte brevskriverne har så godt som alle vært ansatt ved instituttet over lengre tid, og har signert brevet i alfabetisk rekkefølge:

Håkon With Andersen, professor; Ida Bull, professor; Maria Fritsche, professor; Hans Otto Frøland, professor; Roman Hankeln, professor; Mats Ingulstad, forsker; Marek Jasinski, professor; Ingar Kaldal, professor; Pål Sandvik, professor; Espen Storli, førsteamanuensis; Aud Mikkelsen Tretvik, professor; Staffan Wahlgren, professor

«Illegitim maktbruk»

I brevet som ble sendt ledelsen fredag, men som via internpost ikke nådde fram til adressatene før tirsdag denne uka, skriver de 12 at de er bekymret for «illegitim maktbruk» ved universitetet .

«Vi ser med stor bekymring på tvangsflyttingen og ber om at handlingen reverseres», heter det blant annet i brevet som også Khrono har mottatt.

De 12 brevskriverne viser til at omplasseringen skjer i en situasjon der det har vært langvarige spenninger i arbeidsmiljøet på instituttet.

«Flere kolleger kan sies å stå i et spenningsfylt forhold til sin leder. Misnøye med ledelsen ble tydelig dokumentert gjennom ARK 2017 (arbeidsmiljøundersøkelse, red.mrk) og toppet seg da verneombudet ved instituttet for mindre enn et år siden fant det nødvendig å trekke seg fra vervet. Arbeidsmiljøproblemene ved IHS (Institutt for historiske studier. red.mrk) kan ikke reduseres til personkonflikter og det er urimelig å legge ansvaret for en spenningsfylt relasjon utelukkende på en av partene gjennom et så drastisk tiltak. Varselet om å tvangsflytte Steinnes gir næring til bekymring om illegitim maktbruk.», heter det videre i brevet.

Spenningsfylt forhold

Det vises til at Steinnes også har vært leder av Forskerforbundet ved NTNU og i den rollen kom i et spenningsfylt forhold både til dekan og instituttleder. De 12 underskriverne frykter at omplasseringen av Steinnes vil sette arbeidet med å bedre arbeidsmiljøet tilbake.

«Tvangsflytting av han er egnet til å skape enda mer uro, spekulasjoner og fryktkultur», skriver de 12 historikerne. De ber også om at saken videre behandles av en settedekan i og med at dekan Børresen selv kommer fra samme fagmiljø som de involverte.

Dekan: Følger opp alle parter

Det er nettopp øverste leder av Det humanistiske fakultetet, historieprofessor og dekan Anne Kristine Børresen, som kommenterer saken på vegne av universitetsledelsen.

— Hva tenker du om brevet fra de 12 vitenskapelig ansatte?

— Jeg registrerer at vi har fått et brev og det skal leses grundig. Vi kommer også til å anstrenge oss for å følge opp alle parter som er berørt i saken etter sommeren, sier hun.

— Det betyr at det ikke vil skje noe i saken om vedkommende som brevskriverne mener skal «tvangsflyttes» heller, før etter sommeren?

— Det stemmer. Men utover det ber jeg om forståelse for at jeg ikke kan kommentere denne saken, da det er en personalsak, sier dekanen.

— Det er jo noe av kritikken i brevet - at dere gjør om en arbeidsmiljøsak til en personalsak?

— For meg er det to forskjellige saker. Det er ingen tvil om at det over lengre tid har vært et krevende arbeidsmiljø på dette instituttet og det har vi jobbet systematisk med å bedre, både før og etter arbeidsmiljøundersøkelsen, sier Børresen.

— For du/dere har fått brev fra noen av dagens aktuelle brevskrivere tidligere også?

— Ja, det har vi og jeg hadde møte med dem i fjor høst. Arbeidsmiljøproblemene er ikke noe som har vært skjøvet under teppet her, sier dekanen.

Arbeidsmiljøundersøkelse

Khrono har fått innsyn i arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK 2017) som er gjennomført på instituttet høsten 2017. Svarprosenten på instituttet er 88 prosent, og betydelig høyere enn den var under forrige undersøkelse i 2014 (57,4 prosent).

Der Institutt for historiske studier skiller seg mest ut, i negativ retning, fra de andre enhetene ved NTNU, og øvrige høyere utdanningsinstitusjoner som har svart, er når det er spørsmål om personlige konflikter, sosialt klima og tillit til ledelsen, både ved instituttet og til en viss grad også fakultetet.

Dekan Anne Kristine Børresen gjør oppmerksom på at det er store standardavvik på svarene i undersøkelsen.

Flere tiltak på gang

Dekanen viser til en rekke tiltak som er iverksatt eller vedtatt iverksatt på instituttet.

Av de viktigste tiltakene er bedring av internkommunikasjon for å hindre misforståelser og mistenksomhet, proffere mottak av nyansatte, flere fora for diskusjoner på tvers av fag blant annet om ansettelser og faglige bedømmelser, samt opprettholdelse av gode sosiale arenaer.

— Og jeg har lyst til å understreke at det er kjørt brede medvirkningsprosesser blant alle de nærmere 80 ansatte på instituttet her, sier Børresen.

— Det er 36 vitenskapelig ansatte på instituttet?

— Arbeidsmiljøet gjelder alle ansatte, både de midlertidige, vitenskapelig og de som jobber i administrasjonen. Jeg vil jo synes det er underlig hvis ikke alle skal telles med i arbeidsmiljøet, sier Børresen.

Og ifølge oppsummeringen av noen av tiltakene ble det gjennomført en vellykket sommerfest 13.juni i år med 110 personer tilstede.

Ikke vurdert settedekan ennå

— Har du diskutert dette siste brevet med den sentrale NTNU-ledelsen som også er kopiert inn som mottaker av bekymringsbrevet?

— Vi fikk jo brevet i dag. Derfor har vi kun rukket å ha en kort samtale om det, og altså ikke rukket å gå grundig inn i saken ennå, sier Børresen til Khrono tirsdag.

Dekanen ønsker ikke å kommentere ordlyden i brevet fra de 12 som karakteriserer saken med «tvangsflytting» av Steinnes som «illegitim maktbruk».

— De 12 brevskriverne ber også om at det ordnes med en settedekan i videre behandling av saken fordi du selv har bakgrunn på instituttet det gjelder?

— Jeg ser det, men det er altså et forslag vi nettopp har mottatt og som vi ikke har rukket å gjøre grundige vurderinger av, sier dekan Børresen.

Verneombud: Uheldige personalkonflikter

Vara-verneombud, professor Øyvind Thomassen, har lest brevet som er gått til fakultets- og universitetsledelsen, men har selv ikke skrevet under. Han ønsker ikke å si om han ville ha signert brevet dersom han ikke hadde vært verneombud.

— Som verneombud må jeg ta hensyn til alle ansatte, og balansere mellom ansatte og ledelse, sier professor Thomassen.

Han ønsker ikke å si noen ting om hva som eventuelt er en personalsak og hva som er arbeidsmiljøkonflikt, men presiserer:

— Alle personalkonflikter er uheldige for det generelle arbeidsmiljøet. For oss som jobber «på gulvet» og befinner oss i arbeidsmiljøet til daglig blir det et annet blikk på slike saker. Og som verneombud jobber vi med å forebygge slike situasjoner. Personalkonflikter oppi det hele, vanskeliggjør arbeidet, sier han.

— Dekanen mener at personalsaken med Steinnes og oppfølging av arbeidsmiljø-undersøkelsen er to forskjellige saker?

— Arbeidsmiljø og personalkonflikter henger sammen. Det er en helhet, og kan ikke deles opp i enkelte bestanddeler, sier verneombudet.

«Ansatt ledelse et problem»

— Hva mener du er den underliggende grunnen til arbeidsmiljøproblemene her?

— De kommer som en følge av den nye ledelsesstrukturen ved universitetet. Det er overgangssmerter fra den gangen vi gikk over fra kollegial ledelse til ansatte ledere, mener Thomassen.

I 2013 gikk NTNU over fra valgt til ansatt ledelse ved samtlige institutter ved universitetet. Det var relativt få søkere til hver stilling, ifølge Universitetsavisa. Den nå «tvangsflyttede» professor Kristian Steinnes var en av tre søkere på instituttlederstillingen ved Institutt for historiske studier den gangen. Førsteamanuensis Tor Einar Fagerland, som hadde vært ansvarlig for 22.juli-utstillingen, ble ansatt, og han er nå inne i sin andre periode som instituttleder.

Prøver videre til høsten

— Og hva må til for å løse arbeidsmiljøproblemene etter din mening?

— Gode integrerte prosesser der ledelse, vernesystemet og fagforeningslinjen jobber godt seg imellom, sier verneombud Øyvind Thomassen.

— Men er det ikke det som har skjedd nå, men en lang felles tiltaksliste etter mange møter med bred involvering?

— Det er en god liste med tiltak, men det må jobbes med implementeringen av tiltakene og det må vi prøve å jobbe videre med til høsten, sier Øyvind Thomassen.

Steinnes er sykemeldt

Khrono har vært i kontakt med professor og tidligere tillitsvalgt Kristian Steinnes. Etter det Khrono kjenner til fikk han kun noen dager på seg til å velge mellom to ulike institutter han skulle overflyttes til.

Han skriver i en sms at han er sykemeldt som følge av forholdene på instituttet, og ønsker ikke å gi noen kommentarer i frykt for ytterligere represalier.

Khrono har også vært i kontakt med representanter for de 12 brevskriverne. Etter at noen av dem har snakket sammen, har de kommet fram til at ingen ønsker å gi noen ytterligere kommentarer ut over det som allerede står i brevet.​

Instituttleder Tor Einar Fagerland er på ferie, og det er dekan Børresen som svarer på vegne av ledelsen.