Dette instituttet på NTNU skal legges ned, for så å gjenoppstå med noen færre ansatte . Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Dette instituttet på NTNU skal legges ned, for så å gjenoppstå med noen færre ansatte . Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ordensstraff ble redusert til skriftlig advarsel på NTNU

NTNU. NTNU ledelsen snudde i saken om ordensstraff mot ansatt knyttet til konflikten på Institutt for historiske studier. Ordensstraff ble redusert til advarsel.

Publisert   Sist oppdatert

Den 19. september varslet NTNUs ledelse at de vurderte å gi flere ansatte ved det konfliktherjede Institutt for historiske studier disiplinærreaksjoner som følge av hendelser under mangeårige konflikter ved instituttet. Sist uke bekreftet stedfortredende kommunikasjonssjef, Jan Erik Kaarø, overfor Khrono at det kun ville dreie seg om én person.

Fakta

Prosessen nå i høst

NTNUs styre vedtok enstemmig den 19. september 2019 at instituttet blir direkte underlagt rektor, blant annet for å kunne omorganisere/legge ned instiuttet og komme med disiplinære reaksjoner overfor enkelte ansatte på instituttet. Dette skal etter planen vedtas i styremøte 31.oktober.

Den 25. september foreslo konstituert rektor ved NTNU, Anne Borg, å skille ut forskergruppen «Fate of Nations» fra det kriserammede instiuttet til et nytt senter lokalisert et annet sted, men på samme campus. De ansatte har frist til 7. oktober med å gi tilbakemeldinger til forslaget.

Nå er forslagene etter høringsprosess klare: det legges fram to alternativer. I begge skal nåværende institutt legges ned og et nytt etableres. Forskergruppen fate of Natioens skilles ut og blir i det ene alternativet et senter, i det andre alternativet et institutt.

Forslagene skal behandles i styremøte 31. oktober 2019.

Nå kan imidlertid vedkommende som fikk varsel om disiplinær reaksjon bekrefte overfor Khrono at hen fikk beskjed torsdag 24. oktober om at saken om ordensstraff er frafalt av NTNUs ledelse.

Vedkommende vil i stedet bli kalt inn til et møte hvor hen skal bli orientert om en skriftlig advarsel, og få begrunnelse for den, 1. november. Altså dagen etter styremøtet som etter planen skulle ilagt vedkommende ordensstraff. Skriftlig irettesettelse/advarsel er en mye mildere reaksjon som unviersitetsstyret ikke trenger å involveres i.

Munkeby bekrefter at ingen får ordensstraff

Først på dagsorden til NTNUs styremøtet 31. oktober står det: «Status personalmessige tiltak ved IHS. Muntlig orientering U.off., Offl. § 13, fvl. 13».

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sier følgende om saken når vi spør om dette betyr at saken er til endelig behandling uten vedtak.

— Vi kan ikke kommentere detaljer i disse sakene, som berører forhold mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte. NTNUs ledelse kan bekrefte at det ikke blir gitt reaksjoner som krever styrebehandling. Helt konkret betyr det at ingen får ordenstraff, sier Munkeby. Hun legger til:

— NTNUs styre blir orientert om arbeidsgivers vurdering og oppfølgingen av personalmessige forhold ved instituttet i lukket møte torsdag i neste uke (31.10). NTNUs ledelse har fullt fokus på arbeidet med å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø etter en krevende, komplisert og langvarig konflikt.

Assisternede kommunikasjonssjef ved NTNU Jan Erik Kaarø skrev i epost til Khrono i forrige uke:

— Det er én sak som har en slik alvorlighetsgrad at ledelsen vil legge den fram for styret 31. oktober. Det utelukker ikke at det kan komme reaksjoner mot flere personer, som ikke krever styrebehandling.

Men NTNUs ledelse har altså nå snudd i spørsmålet om ordensstraff, og dropper saken i siste liten. Vedkommende som ble varslet om at det ble vurdert ordensstraff fikk beskjed om dette tidlig i oktober. Samme dag som NTNUs styrepapirer ble lagt ut, 24.oktober, ble saken frafalt.

Khrono er kjent med at så sent som tirsdag 22.oktober satt representanter fra NTNUs ledelse og den ansattes advokat sammen i møte der ordensstraffen ble diskutert. Og etter det vi kjenner til kom det ingen signaler da fra ledelsen om at den ville trekke disiplinærstraffen.

To ulike forslag om institiuttet ellers

Styret ved NTNU har fått to forslag til vedtak rundt konflikt-instituttet Institutt for historiske studier. Begge innebærer å legge ned dagens institutt, for deretter å la det gjenoppstå.

Den 31. oktober skal styret ved NTNU beslutte ny organisatorisk struktur for det konfliktherjede Institutt for historiske studier (IHS).

Styret har blitt skissert to alternativer av konstituert rektor, Anne Borg, og begge har en ting til felles: Det nåværende instituttet skal legges ned og deretter skal det opprettes et «nytt» Institutt for historiske studier, som skal fortsette å ligge under Det humanistiske fakultet. Det nye instituttet skal opprettes allerede 1.11.2019, dagen etter styremøtet.

Eget senter eller nytt institutt

Der skilles de to alternativene.

I Alternativ 1 legges det opp til at det skal opprettes et nytt senter på nivå 3 (instituttnivå), hvor forskningsgruppen «Fate of Nations» utgjør kjernen i senteret.

Om styret går for senter-løsningen, er det dekanen ved Det humanistiske fakultet som skal oppnevne lederen for senteret. Den oppnevnte lederen vil ha funksjonstid til 31.7.2021.

For den resterende lederperiode frem til 31.7.2025 skal dekanen avgjøre om ledelsen ved senteret fortsatt skal utøves som funksjon, eller om det skal utlyses fireårig åremålsstilling som leder.

Alternativ 2 legger opp til at det skal opprettes ytterligere et institutt med utgangspunkt i tidligere IHS ved Det humanistiske fakultet. Forskningsgruppen Fate of Nations skal utgjøre kjernen i instituttet.

Stillingene som instituttledere ved de to nyetablerte instituttene ønskes utlyst snarest og fortrinnsvis til 31.7.2025, kommer det frem av styrepapirene.

Begge de to alternativene som styret nå må ta stilling til, er i tråd med det konstituert rektor Borg tidlegare har foreslått. Allerede 25. september kom forslaget om å skille ut forskergruppen «Fate of Nations» fra det kriserammede instituttet.

Se også: Styrepapirene til NTNU her

Formalgrep å legge ned det nåværende instituttet

Uansett hvilket av alternativene styret skulle bestemme seg for, så ønskes det at Det humanistiske fakultet i samråd med rektor skal ivareta prosessene med å fastsette ordninger for bidrag til undervisning og veiledning på studieprogrammer som går på tvers og fordeling av bevilgning mellom senter/institutt og institutt.

Bemanningen av de nye enhetene skal skje etter drøfting med de tillitsvalgte, står det videre i begge alternativene. Det jobber nå drøyt hundre personer ved det nåværende Institutt for historiske studier.

Det er nettopp bemanningssituasjonen som er årsaken til at det nåværende instituttet formelt skal legges ned. I styrepapirene står det:

«Ved nedlegging av instituttet fristilles de ansatte og personalmessig styring kan benyttes. Alternativ til dette formalgrepet er bruk av arbeidsgivers generelle styringsrett. Denne vil sannsynligvis kunne ivaretatt den personalmessige styringen i de aller fleste tilfeller, men styringsretten har enkelte begrensninger. Den inviterer ikke til involvering av fagforeningene på samme måte som en fristilling og vil trolig kunne skape flere utfordringer i innplasseringsarbeidet.»

Uavhengig av hvilket av alternativene styret skulle gå inn for, så ber rektor om at Det humanistiske fakultet i rimelig tid før utgangen av lederperioden 1.8.2021 –31.7.2025, skal evaluere ordningen med deling av Institutt for historiske studier.

En sammenslåing skal vurderes. Et avgjørende kriterium i så måte, er ivaretakelse av et forsvarlig arbeidsmiljø, skriver rektor videre i sin tilråding til styret.

Les også: «Jeg har god samvittighet og har ikke gjort annet galt enn å kritisere ledelsen»

Oppdatert 28.10. kl 00.21 med flere detaljer, blant annet at vedkommende får skriftlig advarsel i stedet for ordensstraff.
Oppdatert 25.10.2019 kl. 13.25 med kommentar fra organisasjonsdirektør Ida Munkeby. Oppdatert 24.10.2019 klokken 16.28: Vedkommende som fikk varsel om disiplinær reaksjon som skulle behandles på NTNUs styremøte, bekrefter overfor Khrono at hen har fått beskjed om at saken om ordensstraff er frafalt av ledelsen.)