Debatt ● piotr garbacz

Derfor må vi jobbe «gratis» i akademia

Ressursknapphet har gjort lederne «gjerrige», og derfor gir de minimalt med timer til undervisning og tier når kollegaene jobber på dugnad.

Vitenskapelig ansatte går med på å jobbe mer enn vi får betalt for, delvis på dugnad, for å gi studentene en så bra utdanning som overhodet mulig, skriver førsteamanuensis Piotr Garbacz (UiO).
Piotr Garbacz
Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap Piotr Garbacz
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stipendiat Hannah Løke Kjos har startet debatten om hvorvidt vitenskapelig ansatte ved bl.a. Universitetet i Oslo (UiO), men også ved andre institusjoner, jobber delvis gratis. Forklaringen på hvorfor situasjonen er slik er ganske prosaisk, eller for å uttrykke det med et polsk ordtak «Der en ikke vet hva det handler om, så handler det om penger».

Undertegnede var instituttleder ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge og ved Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO i perioden 2014–2020. Et av ansvarsområdene som instituttleder var å tildele arbeidsoppgaver og arbeidstid til mine kollegaer i tråd med den modellen som gjaldt på enheten jeg var satt til å lede. I tillegg hadde jeg også det overordnede ansvaret for enhetens budsjett.

Mesteparten av HFs finansiering, inkludert instituttet jeg ledet, står utdanningen for, gjennom en såkalt basis- og resultatdel. Basisdelen er i utgangspunktet uavhengig av resultatene og skal dekke fakultetets studieplasser. Tildelingen av disse studieplassene er en politisk beslutning, delvis avhengig av hvor mange studenter en utdanning har hatt over tid.

Slik blir basisdelen indirekte koblet til resultatene. I HFs budsjett utgjør basisdelen cirka 70 prosent og resultatdelen cirka 30 prosent av budsjettets utdanningsdel og hele utdanningsdelen tilsvarer litt over 60 prosent av det totale budsjettet.

HFs to resterende store budsjettposter er forskning (cirka 29 prosent) og såkalt «annet» som utgjør cirka 10 prosent. I budsjettet til Det samfunnsvitenskapelige fakultet der Hannah Løke Kjos er ansatt, utgjør basisdelen cirka 63 prosent og resultatdelen cirka 37 prosent av budsjettets utdanningsdel.

For en studieplass på masternivå blir disse to fakultetene tildelt cirka 70 000 kroner, og i tillegg cirka 31 000 kroner om masterstudenten består emner tilsvarende 60 studiepoeng per år. Om samme student fullfører sin mastergrad, økes finansieringen med ytterligere cirka 24 000 kroner. Tilsvarende tall for en bachelorstudent er cirka 50 000 kroner for studieplass, cirka 21 000 kroner for resultat og cirka 16 000 kroner for oppnådd grad.

Finansieringssystemet tvinger oss til å få så mange studenter som mulig gjennom utdanningen på normert tid med så liten innsats som mulig.

Piotr Garbacz, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo

På den andre side koster det arbeidsgiveren nesten 1 million kroner per år å avlønne en førsteamanuensis og over 1,2 million kroner å avlønne en professor. La oss gjøre et tankeeksperiment og prøve å regne ut hvor mye en førsteamanuensis på HF må undervise, inklusive emneansvar, forberedelser til undervisningen, utarbeidelse av eksamen, sensur etc., i løpet av et år for å dekke lønnskostnadene sine.

Husk at undervisningsplikten til en førsteamanuensis eller en professor utgjør 47 prosent av arbeidstiden, dvs. omtrent 800 arbeidstimer i året, og lønnsmidlene hadde altså måttet bli tjent inn innenfor denne prosenten. Å gjennomføre et 10-poengsemne på bachelornivå for 20 studenter gir en uttelling på mellom 150 og 200 timer i arbeidspliktregnskapet, avhengig av antallet seminarer/gruppetimer, omfanget av obligatoriske aktiviteter og vurderingsformen.

La oss si at alle de 20 studentene består eksamen og at en førsteamanuensis har fire slike emner i året. Da har hen tjent inn cirka 282 000 kr i resultatdelen og cirka 600 000 kr i basisdelen, altså omtrent 88 prosent av sin årslønn samt fylt opp sine arbeidstimer i undervisningsplikten. Resten av arbeidstiden består av 6 prosent administrasjon og 47 prosent forskning.

Mens den administrative biten ikke gir direkte inntekter, belønnes derimot forskningen. For hvert publiseringspoeng får instituttet 20 000 kroner. En publisert artikkel er verdt mellom ett poeng (nivå 1) og tre poeng (nivå 2), mens en monografi er verdt mellom fem poeng (nivå 1) og åtte poeng (nivå 2). Har samme hypotetiske førsteamanuensis gitt ut to artikler, begge på nivå 1, har hen tjent inn 40 000 kroner og dermed nesten dekket lønnskostnadene sine (92 prosent).

Som sagt er dette et noe forenklet tankeeksperiment for å illustrere forholdet mellom inntektene en førsteamanuensis sin undervisning og forskning kan generere innenfor arbeidsplikten og hvor stor andel av lønnskostnadene disse inntektene vil dekke. Det faktiske bildet blir litt mer innviklet, siden HF internfordeler studieplasselementet ulikt mellom ulike grupper av emner.

Lønnen til de som ikke underviser, typisk ledelsen og administrasjonen, er heller ikke tatt med i regnestykket. Dessuten vil utregningene se helt annerledes ut om førsteamanuensen har fått eksterne forskningsmidler siden disse midlene kan bekoste hele stillinger. Samtidig er det kun noen prosent av de som søker Forskningsrådet om prosjektmidler, som får dem, og enda færre forskere får finansiert sine prosjekter gjennom EU.

Nyeste artikler

Mest lest

Utfordringen til en dekan eller en instituttleder er å tilby utmerket forskningsbasert utdanning og tilrettelegge for fremragende forskning med de ressursene som fakultetet/instituttet forvalter til enhver tid. Utregningene ovenfor kan derfor være med på å forklare hvorfor de som har lederoppdrag ved enkelte fakulteter/institutter, er så «interessert i» å ha emner med et minimalt antall med undervisningstimer, men med mange studenter som gjennomfører på normert tid.

Knappe ressurser er også en av grunnene til at ledelsen «maser» om at det bør søkes eksterne forskningsmidler. Denne ressursknappheten har gjort lederne «gjerrige», og derfor gir de minimalt med timer og klager ikke hvis kollegaene jobber delvis på dugnad. Derfor snakker de om at «arbeidsinnsatsen over tid og i gjennomsnitt skal være på linje med timesatsene» som dekan Semb uttrykte det i sitt svar til Hannah Løke Kjos.

For om instituttlederne/dekanene hadde villet gi flere og bedre betalte timer for det arbeidet som utføres, hadde vi trengt å endre våre utdanninger vesentlig og kanskje bare kunnet tilby et fåtall større emner med få undervisningstimer. Spørsmålet er om dette hadde vært attraktivt for potensielle studenter og om fakultet som HF og SV da kunne ha fortsatt å være fremragende på utdanning.

For å si det tilspisset tvinger finansieringssystemet oss til å få så mange studenter som mulig gjennom utdanningen på normert tid (for det genererer inntekter) med så liten innsats som mulig (for det genererer utgifter).

Underviserne vil derimot gi sine studenter en så bra utdanning som overhodet mulig, bruke tid på undervisning og læringsfremmende respons, på å utvikle nye emner og på å oppfylle alle de ambisiøse målene om fremragende utdanning vi så gjerne skriver inn i våre strategidokumenter. Derfor går vitenskapelig ansatte med på å jobbe mer enn vi får betalt for og gjør det delvis på dugnad.

Samtidig blir forskningen lidende, for man bruker en del av forskningstiden til å kunne løse arbeidsoppgaver innenfor undervisning og selvadministrasjon, derfor forsker man delvis eller helt på fritiden. Akkurat dette er blitt konstatert i den ferske Nifu-rapporten.

Så, der man ikke vet hva det handler om, så handler det om penger, ganske store penger: ifølge lederen for Forskerforbundet beløper dette ubetalte arbeidet innenfor universitets- og høgskolesektoren i Norge seg til mellom 1,5 og 2 milliarder kroner hvert år.

Les også:

Følge flere debatter i akademia på Khronos meningsside

administrasjon nifu-rapport meninger kostnader hannah løke kjos forskningstid debatt arbeidslivspolitikk anne julie semb universitetet i oslo akademia piotr garbacz publiseringspoeng
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS