Underviserundersøkelsen

Det brukes mer tid på under­visning enn tidligere

I koronaåret 2020/21 brukte vitenskapelige ansatte mer tid på undervisning enn i 2017. Men mindre enn forventet, heter det i ny rapport.

Analysedirektør i Nokut, Ole-Jacob Skodvin, legger torsdag fram undersøkelsen. Her kommer det fram at vitenskapelige ansatte bruker mer tid på undervisning enn tidligere.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

Torsdag 2. desember la Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) fram en ny utgave av sin underviserundersøkelse.

Les rapporten her.

Nesten 29.000 vitenskapelige ansatte har blitt spurt, 7.182 har svart, og hovedfunnene viser at ansatte bruker mer tid enn tidligere på undervisning.

Undersøkelsen har blitt gjennomført to ganger tidligere, først som en pilotundersøkelse i 2016 og deretter som en større undersøkelse våren 2017.

I år er undersøkelsen koblet sammen med Nifus Tidsbruksundersøkelse, som ble lagt fram i forrige uke.

Jobber mer og forsker mindre

Den viste at ansatte ved universiteter og høgskoler jobber mer og forsker mindre enn for fem år siden.

Tallene er blitt sett nærmere på og brutt ned for undervisere i den nye undersøkelsen.

Her kommer det fram at vitenskapelige ansatte brukte 52 prosent av tiden sin på undervisning og veiledning, 27 prosent av tiden på forskning og utviklingsarbeid (FoU), mens den resterende tiden ble brukt til andre oppgaver.

Se fremleggelsen av undersøkelsen her:

Et spesielt år

— Økningen i tidsbruk på undervisning og veiledning er nok sterkt preget av pandemien, men det er samtidig en trend vi har sett over tid, sier analysedirektør i Nokut, Ole-Jacob Skodvin til Khrono.

Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2017 har tidsbruken til undervisning og veiledning gått opp to til tre prosent.

«Dette er kanskje lavere enn forventet gitt pandemisituasjonen», står det i rapporten.

— Det har blitt lagt ned en stor innsats i den digitale omleggingen, men tilbakemeldingene fra underviserne viser at det har vært krevende å få til omstillingen og flere stiller spørsmål ved om kvaliteten på undervisningen er like god, sier Skodvin.

En ting verdt å bemerke er at undersøkelsen er kraftig forandret siden forrige gang den ble gjennomført i 2017. Det er derfor relativt få spørsmål som er sammenlignbare med den forrige undersøkelsen.

Skodvin viser til at målet med årets undersøkelse har vært at funnene skal være mer nyttig for fagmiljøene, og «har i større grad kartlagt hvordan underviserne arbeider med gjennomføring og utvikling av utdanningene, hvilke ressurser de bruker og har behov for, samt hvilke valg og prioriteringer de gjør i dette arbeidet».

Flere har pedagogisk bakgrunn

Undersøkelsen viser videre at forskningsbasert utdanning prioriteres høyt av underviserne, og at flere undervisere har formelle pedagogiske kvalifikasjoner.

Andelen som mangler formelle kvalifikasjoner har gått ned fra 27 prosent i 2017 til 16 prosent i årets undersøkelse.

— Vi ser at det satses mer på utdanningsfaglig kompetanse. Blant annet forteller åtte prosent av de spurte at de er meritterte undervisere. Dette viser at signalene i Kvalitetsmeldingen tas til følge. Vi ser i tillegg at gruppen med formelle kvalifikasjoner er flinkere til å ta i bruk undervisningsmetoder basert på forskning om studentenes læring, sier Skodvin.

Undersøkelsen viser at det er flest doktorgradsstipendiater, forskere og postdoktorer som oppgir å ikke ha noen utdanningsfaglig kompetanse. Blant stipendiatene oppgir litt over halvparten dette.

Samtidig er stipendiatene og postdoktorene den gruppen av undervisere som uttrykker klart størst behov for utvikling av egen utdanningsfaglig kompetanse i undersøkelsen.

— Ph.d.-utdanningen er den viktigste rekrutteringskanalen til kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger i akademia, og det kan derfor være grunn til å se på hvordan det kan legges bedre til rette for at stipendiater utvikler slik kompetanse som del av ph.d.-løpet, sier Skodvin.

Forelesning er fortsatt på topp

Forelesninger er fortsatt den undervisningsformen som er mest brukt, og underviserne oppgir at forskningsbasert undervisning er sentralt og viktig.

Underviserne har også blitt spurt om utvikling av utdanningene.

Undersøkelsen viser at en vesentlig faktor er underviserens egen erfaring og kompetanse og studenters tilbakemelding. Tilbakemeldinger og undersøkelser fra samfunns- og arbeidsliv og nasjonale undersøkelser blir mindre brukt.

— Vi ser at det er stor variasjon blant underviserne og vi har ikke gått i dybden på dette temaet, men det kan virke som det viktigste er det som står dem nærmest, mens resten kan oppleves som det blir pålagt utenfra, sier Skodvin.

Det er imidlertid stor variasjon mellom underviserne, der en del bruker informasjonen og kunnskapen fra eksterne kilder.

— Det er naturlig å anta at dette i første rekke gjelder undervisere med et særlig ansvar for utviklingsarbeidet, slik som studieprogramledere, sier Skodvin.

Selv om kolleger brukes lite i formelle rolle som mentor eller gjennom observasjon, viser undersøkelsen at det foregår utstrakt utvikling gjennom uformelle diskusjoner i fagmiljøet.

Må styrke kontakten

Undersøkelsen viser at det er høyt prioritert for underviserne å gjøre studentene klare for å gå ut i arbeidslivet.

Samtidig viser undersøkelsen at «tilbakemeldinger fra arbeidslivet er den faktoren som har lavest betydning av alle for både valg av undervisningsformer, og som også i minst grad brukes som kunnskapsgrunnlag i arbeidet med studieprogramutvikling».

— Her tror jeg at kontakten mellom fagmiljøene og arbeidslivet ikke er god nok og må styrkes. For det er ikke konkret nok hva det vil betyr for det enkelte emnet og det enkelte fag, selv om vi ser at arbeidslivsrelevans er høyt prioritert, sier Skodvin.

Temaet blir også tatt opp i en kronikk skrevet av Nokut-direktør Kristin Vinje. I kronikken setter hun søkelyset på den manglende kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og fagmiljøene i arbeidslivet.

«Faglig samarbeid på tvers av sektorene kan bidra til å øke studentenes læringsutbytte, men det kan også legge til rette for kunnskapsutveksling og kompetanseheving fagmiljøene imellom», skriver Vinje.

nokut underviserundersøkelsen nyheter ole-jacob skodvin
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS