Debatt ● Fredrik Haugen
Unio forventer økt studiestøtte i statsbudsjettet
Mandag 7. oktober legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Unio forventer at regjeringen prioriterer å styrke studentenes økonomi så flere studenter kan være heltidsstudenter fremover.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Arbeiderpartiets nestleder, Tonje Brenna, tok i et intervju i NRK i sommer til orde for at studiestøtten skal følge lønnsutviklingen i samfunnet. I det samme intervjuet uttalte nestleder i Høyre, Henrik Asheim, at Høyre mener at «studiestøtten bør øke mer enn pris- og lønnsvekst slik at studentene kan få det bedre».
Dette var nye og positive signaler fra Arbeiderpartiet og Høyre. I statsbudsjettet som legges fram 7. oktober får vi se om Brenna og Arbeiderpartiet mente alvor da de sa at de vil styrke studentenes økonomi.
Studiestøtten gjennom Lånekassen er det viktigste utjevnende tiltaket i høyere utdanning. Hvis ikke norske studenter får studiestøtte som er til å leve av, kan høyere utdanning bli forbeholdt unge fra ressurssterke familier.
Unio har lenge krevd at studentenes økonomi styrkes. Et av tiltakene vi har foreslått er at studiestøtten reguleres i takt med lønnsutviklingen slik Arbeiderpartiet nå går inn for.
Dette er imidlertid ikke nok.
Vi mener at nivået på studiestøtta også må økes til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (186.042 kr med gjeldende grunnbeløp). På sikt bør den økes til 2 grunnbeløp.
Studiestøtten fra Lånekassen økes normalt i takt med forventet prisvekst neste år. Tanken er at dette sikrer at studentenes kjøpekraft når prisene øker. En undersøkelse Samfunnsøkonomisk analyse har gjort på vegne av Akademikerne viser imidlertid at studiestøtten har mistet 20 prosent av kjøpekraften de siste 20 årene. Grunnen er at prisene på det studenter normalt bruker penger på har økt mer enn den generelle prisveksten. Særlig boutgiftene gjør et stadig større innhogg i studiestøtten.
Vi mener at nivået på studiestøtta også må økes til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (...). På sikt bør den økes til 2 grunnbeløp.
Fredrik Haugen
Studenter på høyskole og universitet kan i inneværende studieår få 151 690 kr i støtte fra Lånekassen. Uten sammenlikning for øvrig er minste pensjonsnivå for en enslig alderspensjonist, som vi vel må anta ofte har lavere forbruksutgifter enn en ung student, 251 979 kr per år — altså 100 000 kr mer enn det studentene får.
Studiestøtten utbetales over 11 måneder (ikke i juli), og det månedlige beløpet er høyere i studiestartmånedene august og januar. Gjennomsnittlig månedlig utbetaling er dermed 13 790 kr. Det er åpenbart for lite.
Finn Eiendom anslår at gjennomsnittlig pris på et rom i et bofellesskap i Oslo er 8 200 kr. Å leie en hybel koster i gjennomsnitt 12 000 kr. Dette er gjennomsnittspriser — mange betaler vesentlig mer. Studiestøtten er rett og slett ikke tilstrekkelig til å dekke helt normale utgifter for en gjennomsnittsstudent. Norsk studentorganisasjon har beregnet at studenter i stort går over 6 600 kroner i minus hver måned. En levekårsundersøkelse fra SSB fra 2021 — før de siste årenes kraftige prisvekst — viste også at studenter i langt større grad enn den øvrige befolkningen opplever økonomiske utfordringer.
Resultatet av dagens for lave studiestøtte er at stadig færre klarer å være studenter på heltid.
Økt press på å måtte jobbe ved siden av studiene kan dermed føre til at studentene stiller dårligere forberedt til yrkene de har utdannet seg til.
Fredrik Haugen
Mange vil nok hevde at det bare er positivt at studenter jobber og får arbeidserfaring mens de studerer. For mye arbeid ved siden av fulltidsstudier kan imidlertid ha negative konsekvenser både for studentenes progresjon og for læringsutbyttet. Den økte arbeidsbyrden kan også føre til stress og utbrenthet, noe som kan redusere studentenes evne til å tilegne seg kunnskap effektivt. Dette er et tankekors når vi ser den kraftige veksten i sykefravær og uførhet blant unge.
Økt press på å måtte jobbe ved siden av studiene kan dermed føre til at studentene stiller dårligere forberedt til yrkene de har utdannet seg til. Dette kan gjøre morgendagens arbeidstakere mindre produktive og mindre innovative.
Økt studiestøtte er derfor ikke bare en kostnad for samfunnet, det er en investering i fremtiden.
Studiestøtten er i utgangspunktet et lån fra staten til den enkelte student. Lånet skal betales tilbake — med renter. Selv om inntil 40 prosent av lånet kan bli omgjort til stipend, er den reelle kostnaden ved å øke studiestøtten langt lavere enn økningen vil bli i utbetalingene fra Lånekassen.
Tar vi utspillene fra Arbeiderpartiet og Høyre i sommer på alvor, er det flertall i Stortinget for å øke studiestøtten. Nå kommer første mulighet for Brenna og Asheim til å vise at de faktisk mener det de har sagt.
Unio forventer at resultatet av høstens budsjettbehandling blir at vi får en reell forbedring av studentenes økonomi. Forhåpentligvis kan heltidsstudenten bli normalen for studenter fra alle samfunnslag.
