Rapport om studentøkonomi: — Resultatet er nedslående. Jeg frykter et klasseskille

— Her får vi svart på hvitt at studiestøtten ikke dekker de reelle kostnadene og at studentene har blitt fattigere enn før. I 2002 var det mulig å være heltidsstudent, mens i dag er det bare en fjern drøm.

Det sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, til Khrono.

Onsdag lanserer Akademikerne en rapport som i hovedsak handler om den økonomiske situasjonen til studenter i Norge. I et samfunn der prisveksten har vært særlig sterk de siste årene, utgjør studentene en av gruppene som får svi mest i form av dårligere råd og økonomisk spillerom.

20 prosent mindre

Rapporten er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse, og konkluderer blant annet med at dagens studenter får 20 prosent mindre for studiestøtten nå enn det som var tilfelle for 20 år siden.

— Resultatet er nedslående. Jeg frykter et klasseskille, sier Lise Lyngsnes Randeberg.

Hun forteller videre at klasseskillet hun sikter til er noe som kan komme til å utvikle seg i kjølvannet av at enkelte studenter får penger hjemmefra, mens andre må jobbe mye i tillegg til studiene for å få endene til å møtes.

Randeberg forteller at hun som professor og underviser også merker at noe har endret seg.

— Nå opplever jeg oftere at studenter ber om at forelesninger tas opp og gjøres tilgjengelig i etterkant. De har ikke tid til å være fysisk til stede, og en god del studenter har gitt uttrykk for at det er fordi det kolliderer med jobb, sier Akademiker-lederen.

Debatt ● Oline Sæther

Fortsett å sikre studentvelferden, Jonas!

Bokostnader

I rapporten som slippes onsdag kan man lese at spesielt bokostnader spiller en sentral rolle i påvirkningen av studentøkonomien. Rapporten viser til en undersøkelse fra fagforeningen Tekna, som i 2023 fortalte at mer en halvparten av studiestøtten går til husleie.

Studiestøtten fra Lånekassen endres i takt med de forventede konsumprisene for det kommende året.

I perioden fra 2002 til 2023 har konsumprisindeksen i snitt økt med 2,4 prosent per år, mens utgifter til bolig, lys og brensel har økt med 3,1 prosent pr. år. Leiekostnadene i de typiske studentbyene har hatt en enda større vekst, med 5,8 prosent per år.

— Husleien har stadig spist en større andel av studiestøtten og det har blitt mindre igjen til å betale grunnleggende ting som mat og strøm, sier Randeberg.

Hun får støtte fra studentleder i Tekna, Christoffer Røneid.

— Når mer en halvparten av studiestøtten går til husleie, sier det seg selv at støtten er for lav til at den gjør det mulig å være heltidsstudent, sier Røneid til Khrono.

Grunnbeløpet

I likhet med Norsk studentorganisasjon (NSO), ønsker både Tekna og Akademikerne at studiestøtten ikke justeres ut ifra den forventede konsumprisindeksen, men heller knyttes til grunnbeløpet i folketrygden.

— Det er helt krystallklart at det haster å ta grep for å sikre studentene en forutsigbarhet i studiestøtten. Hvis støtten knyttes til grunnbeløpet, vil den justeres i tråd med andre ytelser hvert år og ikke være gjenstand for budsjettforhandlinger i Stortinget hvert år, sier Randeberg.

— Rapporten som kom i dag understreker behovet for å øke studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dette vil gi studentene en mer forutsigbar inntektskilde som gjør det faktisk mulig å leve av studiestøtten alene, sier Røneid.

Han legger til at dagens skrale studentøkonomiske situasjon fører til at alt for mange jobber så mye ved siden av studiene at det går ut over resultatene i utdanningen.

— Samfunnet er ikke tjent med at studenter bruker lenger tid på å gjennomføre studiene, og til en dårligere kvalitet fordi de ikke får tid til å studere nok, sier Røneid.

Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse legges fram i forbindelse med et frokostmøte i Oslo onsdag. Møtet strømmes, og i panelet sitter statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Ivar Prestbakmo, stortingsrepresentant for SV, Grete Wold, leder i Unge Venstre, Ane Breivik, og NSO-leder Oline Sæther.

STUDENTØKONOMI

5 millioner i økt søppel­gebyr kan gi husleiesmell for studenter