Debatt ● Ronya reitan solberg

Ukritisk kunnskaps­formidling under UiBs 75-årsfeiring

— Etter foredraget Hvordan står det til i verden, egentlig? så jeg meg spørrende rundt etter flere som reagerte på at universitetet løfter frem reproduksjon av gamle (u)sannheter i sitt eget bursdagsselskap.

Det ble nylig avholdt storstilt 75-årsjubileum for Universitetet i Bergen, med Hans Majestet Kongen til stede i universitetets aula. Mastertstudent og innleggsforfatter Ronya Reitan Solberg reagerte imidlertid på en av jubileumsprogrammets andre poster.
Ronya Reitan Solberg
Masterstudent, Samfunnsgeografi Ronya Reitan Solberg
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hva gjør du når en professor ved Universitetet i Bergen (UiB) får Universitetsaulaen til å formidle at populasjonsbiologi kan forklare globale natur- og klimautfordringer, og at det beste vi kan gjøre for å bedre levevilkår i verden er å donere penger til jenteskoler i Afrika sør for Sahara? Jeg ser meg i alle fall spørrende rundt etter flere som reagerer på at Universitetet i Bergen løfter frem denne typen reproduksjon av gamle (u)sannheter i sitt eget bursdagsselskap.

Lørdag 30. oktober rundet universitetets jubileumsuke av med åpent hus på Universitetsmuseet. Et av arrangementene jeg egentlig litt tilfeldig fikk med meg var det 20 minutter lange foredraget Hvordan står det til i verden, egentlig? som ble holdt i universitetsaulaen av en UiB-professor i biologi.

Det er en utfordring å skulle sammenfatte noe så komplekst i et så komprimert format, så jeg hadde ikke forventninger om noe annet enn overfladiske analyser av overgripende tendenser vi allerede kjenner til. Store datasett presentert i visuelt flotte grafer gjorde seansen lettfattelig og troverdig, men det jeg ikke kunne fatte var hvordan helt vesentlige aspekter av klima- og naturkrisen kunne utelates, og hele komplekset reduseres til et populasjonsbiologisk anliggende.

Her er den gjennomgående linjen jeg reagerte på: Mennesker som forårsaker klima- og naturendringer ble fremstilt som en homogen populasjon fordelt på ulike kontinenter, og deres relativt like karbonavtrykk øker i takt med befolkningsveksten, og ble dermed lagt frem som problemets kjerne.

Dette høres ut som teoriene om sammenhengen mellom jordbrukskapasitet og befolkningsvekst som samfunnsforsker og prest Thomas Robert Malthus la frem – i 1789. Observasjonen er kanskje riktig, men årsakssammenhengen som trekkes frem er kritiserbar, og kritikk har det heller ikke vært mangel på siden den gang. Eller?

Hvilke statistiske parametere en bruker for å beskrive et problem er sterkt førende for hvilke løsninger som virker relevante. Den unyanserte koblingen mellom befolkningsvekst og CO2-utslipp gir legitimitet til både ettbarnspolitikk og økonomisk bistand til de som kommer dårligst ut av globale utfordringer, slik det fremsto under dette foredraget.

Her blir det begått en vitenskapelig kardinalfeil hvor slutning fra korrelasjon til kausalitet blir gjort aldeles for brått, hvor vesentlige nyanser som trengs for å peke på videre løsninger, er fraværende eller underspilles. I dette narrativet slipper klimaverstingene unna med samvittighetsdempende tiltak der krisen rammer hardest, samtidig som de selv går fri.

Erten under alle de behagelige madrassene er at den dårlige samvittigheten rommer noe dypere som bør forklares bedre og oftere, og som lyssetter et annet aspekt av de økende klimagassutslippene. For det er enorme forskjeller i hvem som driver frem de største karbonavtrykkene og forbruk av andre naturresurser, selv om flere har mer enn de hadde før.

Opplevelsen i Universitetsaulaen gjør meg desto mer trygg på at studenter oftere må komme på banen som aktive deltakere i kunnskapsproduksjonen ved UiB og andre universiteter.

Ronya Reitan Solberg, masterstud, entUiB

Hvor er den klare grafen som tydelig viser dette, som for eksempel sammenhengen mellom inntekt og CO2-utslipp? Mandag 1. november kom saken titulert Slik går Norge fra å være miniputt til gigant på klimastatistikken på NRK. Saken viser god forskningsformidling av dette aspektet av tingenes tilstand, særlig at dagens fortsatt alt for høye CO2-utslipp må knyttes til oljeproduserende stater hvor klimagassene faktisk frigjøres.

Juridisk sett har vi ikke ansvar for det sier Parisavtalen, men dette fritaket er et paradoks. Når jeg sier «vi», så snakker jeg ikke om nordmenn generelt, men de aktørene som tar del i prosesser som definerer og former klimapolitiske mål og virkemidler her hjemme.

Et foredrag på 20 minutter om tingenes tilstand på global skala kan selvsagt ikke bli nyansert nok til å dekke hele bildet. Men nettopp derfor er det desto viktigere å holde tunga beint i munnen og være bevisst hvilke narrativer man forkynner og hvilke muligheter de gir for handling. Jeg syns det er skuffende og egentlig litt skremmende at vi gikk derfra med inntrykk av at pengedonasjon til jenteskoler i Afrika sør for Sahara er det beste vi kan gjøre for kloden akkurat nå – fordi det vil dempe befolkningsveksten i de områdene den er ventet å øke mest, og derfor ha positiv påvirkning på presset som utøves mot natur og klima.

Nyeste artikler

Mest lest

Verden - og kunnskapen om den - har endra seg voldsomt siden universitetet ble grunnlagt. Derfor er det urovekkende at den samme fortellingen om fattige i utviklingsland i det globale sør og alle menneskene som skal komme «etter i vår utvikling» legges frem som hovedårsak for den negative tilstanden for klima og natur.

Hvorfor ligger ikke fokuset der problemet faktisk finnes her og nå, og som har ledet oss inn i denne trøblete situasjonen? Saken på NRK fremstår som et forfriskende pust mot universitetets tilsynelatende fastgroddhet i fortiden som her blir demonstrert ved å sende en biolog til å si noe om dette, til tross for at det innenfor universitetets vegger produseres langt mer fremoverlent forskning som peker på mer treffsikre former for klimaproblemløsning.

Det er på tide å se forbi de store linjene vi har forholdt oss til i mange tiår ved universiteter og politiske fora, fordi de kun forklarer en del av hvordan det står til. Dermed forblir en essensiell del av problemets kjerne usagt, hvilket gjør at vi mister de viktigste tiltakene ut av syne, og sitter igjen med overfladiske, teknologiske duppeditt-løsninger for oss selv. Dette er fallgruven som flere «klimaprogressive» land gjør, og som gjør dem ute av i stand til å komme klimamålene i Parisavtalen i møte.

Opplevelsen i Universitetsaulaen gjør meg desto mer trygg på at studenter oftere må komme på banen som aktive deltakere i kunnskapsproduksjonen ved UiB og andre universiteter. På den måten kan de spille en nøkkelrolle i å dekonstruere glasstak og grenser som finnes innad i utdanningsinstitusjonene som bidrar til å opprettholde økologisk degradering og sosial fragmentering.

Det er alt for mange forelesningssaler rundt om hvor ansvaret faller på en foreleser som forkynner gamle sannheter, mens studentene tar notater i stedet for å kjenne på hvordan det føles å holde i disse utsagnene selv. Denne fastlåste situasjonen stiller også krav til fornying av institusjonen og dets innhold for å komme samfunns- og klimautfordringene i møte.

Mens verdens toppolitikere i forrige uke ønsket seg hell og lykke i kampen mot klimakrisen under klimatoppmøtet i Glasgow ved å kaste mynter i Trevi-fontenen, håper jeg at UiB ikke gjør det samme, men tar sin del av samfunnsansvaret for å produsere og formidle kunnskap som faktisk gjør oss i stand til å handle effektivt og treffsikkert i møte med klima- og naturkrisen der det gir størst effekt i dag, altså hos oss selv.

Ronya Reitan Solberg er tilknyttet UiB Collaboratory

Les svar til Reitan Solberg her

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

thomas robert malthus universitetet i bergen debatt 75-årsjubileum meninger formidling jubileum klimaendring klimaforskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS