Debatt ● klimapolitikk-gruppen i cicero
Økt prioritering av samfunnsfaglig forskning er avgjørende for grønn omstilling
En bærekraftig klimaomstilling er avhengig av samfunnsvitenskapelig innsikt. Da må ikke nettopp samfunnsvitenskapelig klimaforskning nedprioriteres.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser tydelig hvordan klimasystemet henger sammen, hvordan klimaet endres og effekter av global oppvarming. Samtidig har politikerne vedtatt ambisiøse mål om utslippskutt.
Hvordan vi kan klare klimaomstilling på en bærekraftig måte som både bevarer natur og er sosialt rettferdig er den største utfordringen framover. Slik kunnskap er helt avhengig av samfunnsvitenskapelig innsikt. Da er nedprioriteringen av nettopp samfunnsvitenskapelig klimaforskning uheldig.
Globalt går forsvinnende lite av finansieringen av klimaforskning til samfunnsvitenskapelig forskning, viser en studie fra 2020. Her hjemme ser vi også at det er en betydelig skjevfordeling. I forskningsrådets program KLIMAFORSK har naturvitenskapelig forskning fått om lag dobbelt så mye forskningsmidler som samfunnsvitenskapelig forskning i perioden 2014-2020.
Finansieringen gjenspeiler ikke de utfordringene vi står overfor. For mens det er stadig mindre offentlig debatt om hvordan klimasystemet henger sammen og effektene av global oppvarming, er det større uenighet enn kanskje noen gang om hvordan vi skal løse de utfordringene vi står overfor. Vi må kutte klimagassutslipp og tilpasse oss et klima i endring samtidig som vi bevarer natur og gjennomfører dette på en måte som er sosialt rettferdig.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Slike utfordringer innebærer endring og viktige politiske veivalg som ofte krever en samfunnsvitenskapelig inngang og forståelse. For at Norge og verden skal lykkes med grønn omstilling, trengs det langt mer kunnskap om politiske og samfunnsmessige endringsprosesser: holdninger og atferd, aksept for klima- og miljøpolitikk, betydningen av rettferdig fordeling, demokrati og maktforhold. Forskning på disse temaene må ikke begrenses til Norge, men også se på det komplekse samspillet mellom nasjonal og internasjonal politikk og samfunnsomstilling.
Slik forskning er viktig i seg selv, men har også den fordelen at den vil øke mulighetene for kunnskapsbaserte beslutninger, redusere risiko for beslutningstagere og bidra til økt demokratisk forankring og legitimitet i omstillingen. Å nedprioritere samfunnsvitenskapelig forskning slik tendensen har vært til nå, gjør Norge og verden dårligere rustet for omstilling. Finansiering til naturvitenskap og samfunnsvitenskap bør derfor likestilles.
Et annet argument av betydning for samfunnsvitenskapelig forskning fremheves av seniorforsker Lars H. Gulbrandsen ved Fridtjof Nansens Institutt i Aftenposten den 2. september. Han påpeker at “den maktkritiske klima- og miljøforskningen er i fare” når samfunnsvitenskapelig forskning på klima og miljø i så stor grad må ha brukermedvirkning gjennom samarbeidsprosjekter med næringslivet, offentlig sektor og andre interessenter for å bli finansiert gjennom Forskningsrådet. Når slike samarbeidspartnere skal være med og utforme forskningsprosjekter blir det vanskeligere å gjennomføre maktkritisk forskning.
Det er ikke bare mangel på maktkritisk klima- og miljøforskning, men på samfunnsvitenskapelig klima- og miljøforskning generelt.
Klimapolitikk-gruppen i Cicero
Administrerende direktør i forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, svarer i Aftenposten den 9. september at hun tar Gulbrandsens bekymringer ‘på det største alvor’. Hun er enig i at Forskningsrådets investeringer i klima, miljø- og energiforskning med et samfunnsperspektiv de seneste årene i stor grad har gått til utlysninger av samarbeidsprosjekter. Det er positivt at hun ser betydningen av at Forskningsrådet ‘legger til rette for at behovet for maktkritisk forskning dekkes av utlysningene våre’, men er vag på hvordan dette konkret kan gjennomføres.
Det er viktig å sette søkelyset på maktkritisk klima- og miljøforskning, men dette er en del av et større problem som handler om at samfunnsvitenskapelig klima- og miljøforskning ikke har blitt prioritert på linje med naturvitenskapelig forskning. Det er ikke bare mangel på maktkritisk klima- og miljøforskning, men på samfunnsvitenskapelig klima- og miljøforskning generelt.
Innlegget er signert av medlemmene i klimapolitikk-gruppen i Cicero:
- Fay M. Farstad
- Elin Lerum Boasson
- Erlend A. T. Hermansen
- Bård Lahn
- Merethe Dotterud Leiren
- Katrine Skagen
- Göran Sundqvist
- Håkon Sælen
- Stine Aakre
- Solveig Aamodt
- Marianne Aasen
