LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
nordområdene
UiT-rektoren er på veg vestover for å lete etter en ny forskningspartner i nord
Over natten ble titalls forskningssamarbeid med Russland lagt på is. Nå vender UiT nesen vestover i sin søken etter en russisk erstatter.
Publisert
Tromsø (Khrono): På verdens nordligste universitet kryper mørketiden stadig nærmere. Inne på studentkaféen Grut en tirsdag ettermiddag summer det blant studenter som gjør seg klare for eksamen når rektor Dag Rune Olsen kommer inn fra mørket.
En drøy uke har gått siden avsløringen om en viss spionsiktet russer ble nyhetsstoff i Norge og resten av verden. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kunne avdekke at en brasiliansk gjesteforsker ved navn Jose Assis Giammaria (37) i realiteten var en oberst i den russiske etterretningstjenesten GRU.
Hans egentlige navn er Mikhail Valerijevitsj Mikusjin, mener sikkerhetstjenesten.
Den angivelige spionen er det siste beviset på interessen det russiske regimet har for vårt nordligste universitet.
UiT er også et universitet som har blitt hardt rammet av sanksjonene mot Russland. Hvordan står det egentlig til med universitetets forhold til vår nabo i øst?
Brutte bånd
Rektor Dag Rune Olsen har tid til et lite intervju før han flyr til Canada og Memorial University of Newfoundland. Universitetet helt ytterst på østkysten av Canada har siden 2015 hatt et samarbeid kalt Arktisk forum med UiT.
Reisen er symbolsk for tiden UiT er inne i.
I starten av mars frøs regjeringen utdannings- og forskningssamarbeid med Russland, etter at sistnevnte invaderte Ukraina 24. februar.
— Russiske styremakter har satt verden i en svært alvorlig situasjon og det krever reaksjoner, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Statsråden åpnet for at forskere kunne fortsette å ha kontakt én-til-én over landegrensen.
For UiT betød det at en betydelig samarbeidspartner over natten ble borte: Totalt hadde UiT 46 intensjonsavtaler og 71 samarbeidsprosjekter med Russland.
Det er krevende, mener Dag Rune Olsen.
— At sånne som meg og institusjonen ikke kan ha samtaler og samarbeid med våre motparter i Russland, er beklagelig, men sånn må det være. Selv om våre forskere kan opprettholde kontakten med Russland, er vi tilbakeholdne med det fordi vi er redd for å sette vedkommende i en situasjon hvor de kan bli forfulgt av regimet. Det er tristesse for begge sider, sier Olsen.
Tettere bånd
Bruddet med Russland ble startskuddet for en «reorientering» for vårt nordligste universitet.
— Vi legger opp til å samarbeide mer vestover for å håndtere de utfordringene som i første rekke er knyttet til forskning på klima og miljøpåvirkning i Arktis, sier Olsen.
Han viser blant annet til en ny samarbeidsavtale om arktisk forskning mellom Norge og Island, som ble inngått under konferansen Arctic Circle tidligere i høst.
Et tettere bånd til Canada blir også viktig, ifølge Olsen, som Arktisk forum-samarbeidet han reiser til østkysten av Canada for å følge opp.
I tillegg deltar UiT i en rekke nettverk med de andre arktiske landene, som Arctic 5, bestående av de nordligste universitetene i Norge, Sverige og Finland og Universities of the Arctic, som består av mer enn 200 universiteter både nord og sør for polarsirkelen.
Spydspiss i Arktis
Spionsaken skjer samme høst som universitetet fyller år. 50 år har gått siden UiT Norges arktiske universitet offisielt ble etablert. Drømmen om et nordnorsk universitet oppsto fordi det var et behov for flere leger i nordområdene.
Nå, i 2022, fremstår UiT som et helt sentralt universitet innenfor forskningen på noen av vår tids største trusler.
— UiT spiller en sentral del i klimakampen og for Norges plass i Arktis, sa Kronprins Haakon i en tale under 50-årsmarkeringen.
Tidligere rektor Anne Husebekk kaller UiT «den nordligste akademiske spydspissen i Arktis etter at krigen i Ukraina brøt ut».
Dette kan også være en av årsakene til at Russland tilsynelatende har vist ekstra interesse for UiT de siste årene.
Først ble universitetet utsatt for et alvorlig dataangrep i desember 2020. En PST-etterforskning viste at hackere målrettet tok seg inn i e-posten til nordområde-forskere. Kilder betrodde til NRK at Russland sto bak dataangrepet.
Deretter kom den mye omtalte spionsaken.
Mistet fortrinn
Et av målene for dataangrepet var professor i nordområdestudier, Rasmus Gjedssø Bertelsen. Han mener UiT, og Tromsø-miljøet generelt, har mistet sitt unike fortrinn etter at norske myndigheter frøs samarbeidet med Russland.
— Ta for eksempel Arctic Frontiers-konferansen. Det var vår unike mulighet til å være en møteplass mellom Vesten og Russland for nordområdene. Det er borte nå, sier Bertelsen og fortsetter:
— UiT er et godt nordisk universitet, som mange andre nordiske universiteter, og vi fortsetter å gjøre et godt arbeid, men vår plassering og samarbeid med Russland, den erfaringen, nettverket, adgang og innsikten, det var vårt unike fortrinn. Og det var viktig for Norge.
Da Anne Husebekk gikk av som rektor i fjor, fikk hun en nøkkelrolle som rådgiver for det nye rektoratet i arktiske spørsmål. Den tidligere rektoren mener også at det er et tap for UiT at samarbeidet med Russland er brutt.
— Jeg mener at den arktiske forskning og det arktiske utdanningssamarbeidet er i alvorlige problemer, selv om jeg er helt enig i beslutningen om å sette det russiske samarbeidet på pause. Det er ingen andre enn Russland sin skyld at det har blitt som det har blitt, sier Husebekk, og fortsetter:
— Men det er ikke et tap det er umulig å leve med. Det er sju andre arktiske land som vi samarbeider godt med. Det største tapet er for Russland vil jeg tro. Vi kommer til å være et fullverdig universitet også uten de samarbeidsflatene mot Russland. Det tviler jeg ikke på ett sekund.
— Avgjørende
Bertelsen har derimot betenkeligheter rundt UiTs posisjon fremover og den nye strategien om å se vestover.
— Det er et tap for UiT og et tap for Norge. Man forsker ikke på nordområdene fordi det er hyggelig eller behagelig, men fordi det er viktig. Russland er avgjørende for Norge. Det finnes mange gode canadiske universiteter og forskere, men Russland og russiske nordområder vil jeg mene er viktigere for Norge enn canadiske nordområder.
Jeg har inntrykk av at USA tillater mer vitenskapelig samarbeid med Russland enn mange europeiske land.
Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor UiT
Å bryte de intellektuelle båndene til Russland bidrar ikke i det minste til krigen i Ukraina, mener han.
— Det eneste som har betydning i krigen er materiell og etterretning. Jeg tror man skal tenke seg veldig godt om med den vestlige tendensen til å bryte intellektuelle bånd til folk som man ikke liker.
— Mener du at vi bør gjenoppta forskningssamarbeidet med Russland?
— Det er ikke realistisk. Norge er en småstat som må følge kursen til Nato og EU. Men jeg synes europeiske land skal se nøye på hva USA gjør. Jeg har inntrykk av at USA tillater mer vitenskapelig samarbeid med Russland enn mange europeiske land. Det er fordi USA er en supermakt og ikke er avhengig av andre, men vi trenger ikke være mer katolske enn paven selv.
84 nasjonaliteter
En ting er forskningssamarbeidet som ligger brakk, men den siste tiden har også vist hvor interessant UiT er for Russland.
— Denne siste saken viser at universiteter blir brukt som plattformer, ikke objekter for spionasje. Det gjør at vi må tenke annerledes. Samtidig skal vi ikke la oss rive med. Vi skal fortsatt samarbeide med folk utenfor EU/EØS-sfæren. Ja, det medfører kanskje en viss risiko, men vi må ikke falle for fristelsen å isolere oss så mye at vi blir en kopi av det vi ikke ønsker å være, sier Dag Rune Olsen.
Tall fra Databasen for høyere utdanning viser at UiT i aller høyeste grad er internasjonal. I 2022 var det like under 1400 utenlandske studenter ved universitetet.
En oversikt over de ansatte viser at UiT har 4768 ansatte fordelt på 84 nasjonaliteter. Flesteparten er norske, men omtrent 1000 ansatte er utenlandske. Universitetet har rundt 50 russiske ansatte.
— Hvis noen ønsker seg en plattform inn i det arktiske, er det naturlig å velge UiT. Det er ikke rart at verden interesserer seg for det geopolitiske forskningsmiljøet ved UiT, men de aller fleste gjør det med fredelige hensikter. Det var veldig overraskende at vi hadde noen med ikke-fredelige hensikter blant oss, sier Anne Husebekk.
Traumer
Fremtiden er umulig å spå, men verken Husebekk eller Bertelsen har tro på at kontakten med Russland vil gjenopptas med det første. Og hvilket samfunn som vil møte oss en gang i fremtiden er høyst usikkert, mener Bertelsen.
— En annen ting vi skal være oppmerksom på, som vi ikke er særlige opptatt av i de nordiske landene som har levd i fred i lang tid, er betydningen av traumer i et samfunn. Det russiske militæret har lidt store tap. Hvis Barentssamarbeidet skal reetableres, og da tenker jeg på folk til folk-samarbeidet, vil det nordvestlige russiske samfunnet ikke være det samme som eksisterte tidligere i år. Det vil sannsynligvis være voldsomt traumatiserte samfunn. Det handler ikke om sympati, men det er en praktisk konstatering.
