krig i ukraina

Regjeringen fryser forsknings- og utdanningssamarbeidet med Russland

— Vi suspenderer all dialog med russiske myndigheter og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet.
Publisert Oppdatert

Som ventet innfører regjeringen sanksjoner når det gjelder samarbeid med Russland innen forskning og høyere utdanning. Men de åpner for at forsker-til-forsker samarbeidet kan fortsette.

— Ansvaret for den alvorlige situasjonen i Europa ligger hos russiske styresmakter og angrepet på Ukraina må også få konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet legger forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Fakta

Panoramastrategien og Russlands plass

  • Norge samarbeider med Russland blant annet gjennom regjeringens Panoram-strategi. Den omfatter ni land utenfor EU/EØS-området av strategisk betydning for kunnskapssektoren – Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.
  • Det er to ulike økonomiske virkemidler i Panoramastrategien, UTFORSK og INTPART.
  • Gjennom UTFORSK var 9 av 85 prosjekter knyttet til Russland i perioden 2016-20. For perioden fra 2021 er det 4 prosjekter av 35 knyttet til Russland i dette programmet. I INTPART var det 6 av 141 prosjekter knyttet til Russland i perioden 2016-2020.
  • UTFORSK - gir støtte til universiteter og høyskoler i form av prosjektmidler til aktiviteter som bygger opp under etablering av langsiktig institusjonssamarbeid med hovedvekt på høyere utdanning. Dette forvaltes av gamle Diku, nå HKdir.
  • INTPART forvaltes av Forskningsrådet og HKdir. INTPART-programmet gir støtte til institusjonelt høyere utdannings- og forskningssamarbeid, nettverksaktiviteter og kunnskapsutveksling. Ordningen retter seg mot eksellente nasjonale fagmiljøer, og det er et krav at prosjektene er tett koblet mot fagmiljøenes eksisterende forskningsinnsats og institusjonelle strategier.
  • Før 2016 var Russland den klart største samarbeidspartneren blant strategilandene. En sterk reduksjon i antallet nye prosjekter i 2016 og 2017, førte imidlertid Russland ned på et nivå som er mer på linje med de andre samarbeidslandene. Utviklingen må sees i lys av utenrikspolitiske forhold, og restriksjonene som følge av Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

Kilde: Khrono, regjeringen. no, hkdir.no, diku.no og Forskningsrådet

Slik strammes kunnskapssamarbeidet med Russland inn:

  • Kunnskapsdepartementet og underliggende etater suspenderer all dialog med russiske myndigheter
  • Forskningsrådets fellesutlysning med Russland stoppes
  • Den norsk-russiske utdanningsavtalen suspenderes
  • Den ferdigforhandlede forskningsavtalen med Russland legges på is
  • Som hovedregel skal alle avtaler mellom norske og russiske institusjoner legges på is. Institusjonene kan velge å opprettholde avtaler, men det skal gjøres en grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Eventuelle avtaler og samarbeid innenfor atomberedskap og fiskeri- og ressursforvaltning skal inntil videre fortsette som før.
  • Det er samtidig ønskelig at forskere kan fortsette å ha kontakt med hverandre over landegrensene (såkalt forsker-til-forsker-samarbeid).

Vil vurdere ytterligere tiltak

Norge vil også vurdere om det er behov for å stramme ytterligere inn, og særlig følger vi tett med på diskusjonene som foregår i Brussel om hvilke konsekvenser dette vil få for russisk deltagelse i Erasmus+ og Horisont Europa.

— Russiske styremakter har satt verden i en svært alvorlig situasjon og det krever reaksjoner. Samtidig ønsker vi at sanksjonene i størst mulig grad skal være rettet mot russiske myndigheter og ikke mot sivilsamfunnet. Akademia kan være en viktig motvekt mot myndighetene også i Russland. Derfor gir vi norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter en liten åpning for å fortsette samarbeid som det er faglig grunnlag for å ha, sier Borten Moe.

Vil hjelpe ukrainske og russiske studenter i Norge

Regjeringen jobber også med å hjelpe ukrainske og russiske studenter som er i Norge. Kunnskapsdepartementet har bedt universitetene og høyskolene om å melde inn konkrete utfordringer som disse studentene har eller som de ser for seg at vil dukke opp fremover.

— Studentene fra Ukraina og Russland skal vi ivareta på best mulig vis. De har ikke noe ansvar for det som styresmaktene i Russland har startet. De ukrainske studentene kan åpenbart ikke reise hjem nå, og de russiske kan miste tilgang til sine bankkontoer i hjemlandet og bli stående helt uten økonomiske midler på grunn av sanksjonene. Da trenger de hjelp og den hjelpen skal de få. Så må vi bare få avklart hvordan dette skal gjøres i praksis, men den jobben er i gang, sier Borten Moe, sier han ifølge pressemeldingen.

Justisdepartementet har allerede avklart at alle ukrainske studenter i Norge inntil videre er fritatt fra returplikten hvis oppholdstillatelsen deres er i ferd med å gå ut. De kan altså få bli i Norge inntil videre.

Powered by Labrador CMS