uit 50

Plask! sa det da UiT feiret at de er 50 år

Utvalgte elever fra Nord-Norge startet markeringa ved å stupe ut i vannet sammen med rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Rektor var første ute i vannet og fikk straks følge av Sixten Ballo (med ryggen til) , Jesper Stattin og Luka Droskoci.
Rektor var første ute i vannet og fikk straks følge av Sixten Ballo (med ryggen til) , Jesper Stattin og Luka Droskoci.
Publisert Oppdatert

Tromsø (Khrono): — Vi markerer i dag at vi i disse 50 årene har utdannet folk til helt avgjørende samfunnsfunksjoner. Uten UiT hadde disse vært vesentlig dårligere, sier rektor Dag Rune Olsen til Khrono.

Han står utendørs i bare badebuksa og gjør seg klar til å stupe ut i sjøen. I bakgrunnen skimter vi Ishavskatedralen. Klokka er bare 07, byen har ennå ikke helt våknet til liv og det er kaldt.

Plask!

Rektor er i vannet, viserektor Rikke Gürgens Gjærum likeså - og noen utvalgte elever lar seg heller ikke be to ganger.

Slik starter denne spesielle dagen - i det våte element.

Det er slik de gjør det i universitetsledelsen. Når de møtes, skjer det ofte at de bader.

— Vi tenkte det var en fin start for elevene å få naturen og havet så tett på. Det er en sanselig opplevelse og gir fine samtaler i badstua etterpå. Og så er det gøy, sier viserektor Gjærum, som holder til i Harstad.

Håndplukkede elever

Til byen er det kommet ti elever fra videregående skole, samt en elev fra Tromsø. De er håndplukket til å delta på en eksklusiv omvisning rundt på campusen. UiT er spredt over 11 campuser og studiesteder og hver av disse kommer fra ett av disse stedene.

Rikke Gürgens Gjærum elsker å bade og drar ofte med seg resten av rektoratet.
Rikke Gürgens Gjærum elsker å bade og drar ofte med seg resten av rektoratet.

Ikke alle elevene vil være med og bade, men Sixten Ballo, Luka Droskoci og Jesper Stattin er blant dem som lot seg friste.

Ballo hopper uti og det blir et realt mageplask. Droskoci finner ut at badstua er å foretrekke.

Fryktløs tar Sixten Ballo sats, og ender med et mageplask.
Fryktløs tar Sixten Ballo sats, og ender med et mageplask.

— Nei, nå må jeg gå inn i varmen, sier en av elevene.

— Kaldt! oppsummerer Ballo.

— Digg! Forfriskende! sier Stattin.

Droskoci kommer fra Narvik videregående skole, Ballo fra Kirkenes videregående skole og Stattin fra Heggen videregående skole i Harstad. De andre elevene kommer fra Longyearbyen i nord til Rana i sør.

— Hvorfor ble akkurat dere valgt til å delta på 50-årsmarkeringa?

— Loddtrekning, forteller Ballo.

Stattin sitter i ungdomsrådet og de valgte at det var han som skulle dra.

— Jeg ble valgt fordi jeg er en positiv gutt, forteller Droskoci.

De gleder seg til det de skal være med på, og først og fremst:

— Å se på selunger, møte kronprinsen og være med på seremonien i Domkirka, er svarene vi får fra de tre.

Fra venstre: Sixten Ballo, Jesper Stattin og Luka Droskoci.
Fra venstre: Sixten Ballo, Jesper Stattin og Luka Droskoci.

De tror absolutt at UiT kan bli et framtidig studiested for dem. Ballo og Stattin tror det bli noe innen realfag, mens Droskoci har lyst til å studere juss.

Feirer ungdommen

— Vi så en gyllen mulighet til å feire ungdommen. Det er de vi skal rekruttere framover, sier rådgiver Ida Sofie Haugen Hagland.

— Disse elevene representerer Nord- Norge. Det er 50 år siden første studiestart og at ungdom i Nord-Norge skulle få utdanning. Det ønsket vi å gjenskape ved å invitere elevene hit, sier Kathrine Tveiterås, viserektor for utdanning.

Dagen er ennå ung. Alle elevene møtes til frokost i en kafé like ved. Ingen kjenner hverandre fra før. Det går litt trått i starten, men gradvis kommer smilene fram og de småprater.

Ved frokostbordet sitter også Jonas Toft, leder av Studentparlamentet.

— Dette er en stor dag, en dag for ærbødighet.

Toft har lest seg opp på UiTs historie og konstaterer at engasjementet blant studenter og ansatte har vært stort - og særlig i starten.

— UiT-studentene den gangen var knallrøde, engasjerte og flinke til å organisere seg. I dag bruker de mer tid på å utforske studiene og forberede seg på arbeidsmarkedet.

Jonas Toft, leder av Studentparlamentet hadde ønsket at studentene var like engasjerte i studentpolitikk som tidlig på 70-tallet. - De er ikke mindre engasjert i dag, men gjør andre ting enn å drive studentpolitikk.
Jonas Toft, leder av Studentparlamentet hadde ønsket at studentene var like engasjerte i studentpolitikk som tidlig på 70-tallet. - De er ikke mindre engasjert i dag, men gjør andre ting enn å drive studentpolitikk.

Vekst

UiT har vokst veldig siden starten og campusen i Tromsø har gradvis blitt større med nye tilskudd av bygg. Antallet studenter har også vokst.

— 420 studenter flyttet inn i provisoriske lokaler for 50 år siden i påvente av avklaring om hvor studentene og ansatte skulle holde til. Noen ønsket en campus, mens andre var redd for at det ville bli en getto utenfor sentrum av byen.

— Der tok de feil. Tromsø er utrolig sterkt preget av studentene, sier Toft. For campus ble det.

At elevene kanskje ikke er helt tilfeldig valgt, får vi klart inntrykk av etter hvert. De følger veldig interessert med og stiller smarte spørsmål.

— Hva med konflikten i Sørkinahavet? spør en av elevene etter at professor Ingvild Ulrikke Jakobsen har orientert dem om havets grunnlov, om havrett og regulering av ressursene i i havet. Hun er professor ved Norsk senter for havrett.

Deretter stiger forventningene noen ekstra hakk når elevene går videre til Dyrestallen. Der skal de komme tett på både reinsdyr og selunger. Og ja, de er i live. Men før det må vi titte på noen moskushodeskaller som henger til pynt.

Luka Droskoci stiller spørsmål etter spørsmål og er superinteressert i alt som har med sel å gjøre.

— Jeg ble litt sulten da jeg så på dem, sier en annen elev på vei ut døra.

Les mer: Nordnorsk ungdom har godt av å reise sørover, sa politiker. Nå har det vært universitet i Tromsø i 50 år

To seler svømte rundt og lot seg mate og beskue.
To seler svømte rundt og lot seg mate og beskue.

Nå er det eldgamle kart som skal besiktiges. Ett er fra 1482. Droskoci får i oppdrag å finne Norge på kartet, eller Norvegia som landet ble kalt på latin. Han finner det ganske fort selv om det er abstrakt og upresist tegnet. De som laget kartet hadde ikke vært i Skandinavia, blir vi fortalt, men måtte hente inn kunnskap fra kjøpmenn, kirkemenn eller diplomater. Sånn sett var det likevel et storslagens arbeid.

— Er det originalt? spør en av elevene, og blir imponert når han får til svar at det er det.

Grundig rengjøring må til før en med blått blod setter sine føtter på den røde løperen.
Grundig rengjøring må til før en med blått blod setter sine føtter på den røde løperen.

Rød løper

Utenfor administrasjonsbygget er noe på gang. Det ligger en rød løper der og to renholdere støvsuger for harde livet. Det er selveste Kronprins Haakon som kommer på besøk. Barnehagebarn står klare til å ønske ham velkommen med buketter. Rektor Dag Rune Olsen har fått findressen på og hilser hjertelig på Kronprinsen.

Deretter skal de 11 elevene få spise lunsj med Kronprins Haakon. De setter seg i en sirkel i bygningen ved navn Àrdna, et samisk kulturhus på campusen.

— Hva har dere gjort i dag, da? spør han.

— Vi har lært om havet grunnlov, svarer en av elevene.

— Hva er det? spør han - før han tar det i seg.

— Nå skal ikke dette være en eksamen, altså.

— Det er lover og regler for havet, får han til svar.

Jovial kronprins blant stolte elever.
Jovial kronprins blant stolte elever.

Etter lunsjen var det tid for kake. Jubileumskake. Og Kronprinsen deltok også der.

Enda mer pomp og prakt blir det torsdag kveld. Da er det festforestilling i Tromsø domkirke med tale av Kronprinsen. Dermed går han i bestefars fotspor. Kong Olav var nemlig med på åpningen for 50 år siden.

Rett etterpå byr universitetet på festmiddag. Der er både Kronprinsen og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til stede.

Feststemning: Kronprins Haakon og rektor Dag Rune Olsen.
Feststemning: Kronprins Haakon og rektor Dag Rune Olsen.
Powered by Labrador CMS