Ola Borten Moe: Dette er en svært alvorlig situasjon. Vi kan ikke bare fortsette som før

I dag, tirsdag 1. mars, hadde kunnskapssektoren møte med sin statsråd Ola Borten Moe om regjeringens arbeid rundt forholdet til Russland. De ble orientert om situasjonen, samtidig som Borten Moe ba om råd fra sektoren. Disse rådene skal være med når regjeringen beslutter seg for sin strategi på det akademiske feltet, hvilke sanksjoner er mest fornuftige er ett av flere spørsmål. Beslutningen er ventet i slutten av uka.

— Svært alvorlig situasjon

— Det er en svært alvorlig og lite lystig situasjon vi er i og med det uprovoserte og storstilte angrepet på Ukraina som Russland har iverksatt. Det vil åpenbart også få konsekvenser for vår sektor på mange områder, understreker Ola Borten Moe overfor Khrono i etterkant av dagens møte.

Borten Moe understreker at de tiltakene man kommer med nå retter seg mot russiske myndigheter, ikke mot det russiske sivilsamfunnet og dets borgere.

— De er våre venner. Det samme gjelder for borgere av Hviterussland, sier han.

— Vi ønsker en samordnet og enhetlig håndtering av situasjonen for hele kunnskapsområdet. jeg oppfatter at det er et budskap som ble godt mottatt blant sektorens ledere, sier Borten Moe. Han understreker også at man trenger å ivareta forbindelsene til det russiske samfunnet.

— Vi får tro at vi får anledning igjen til å bygge opp kontakter, samarbeid og dialog igjen. Det er selvsagt ikke tid for dialog så lenge de russiske myndighetene står militært i Ukraina og vi ser forskrekkelige bilder av bombing og ødeleggelser. Det er ikke tid for dialog og samarbeid med russiske myndigheter så lenge situasjonen er slik, heller ikke for vår sektor, understreker Borten Moe.

— Mange enkeltskjebner å ivareta

Ola Borten Moe understreker at sektoren har mange enkeltskjebner å håndtere akkurat nå. Det gjelder norske studenter som har vært eller er i Ukraina, Russland og Hviterussland. Etter det han er kjent med er det ingen norske studenter igjen i Ukraina lenger.

— Jeg understrekte i møtet at hovedfokus nå er åpenbart å passe på de ukrainske studentene som nå ser forferdelige bilder fra eget hjemland og opplever enorm usikkerhet om familie og venner i eget hjemland, men vi skal altså heller ikke glemme studentene som er fra Russland og Hviterussland som jo er helt uten skyld i det som foregår, understreker Borten Moe.

Mange praktiske utfordringer

Ola Borten Moe understreker også at det er viktig for departementet at sektoren er flinke med å melde inn konkrete utfordringer de opplever underveis.

— Universiteter og høgskoler må melde inn omfang og praktiske problemstillinger. De kommer opp i mange ulike situasjoner som skal håndteres. Vi må kartlegge volum og hva som er de viktigste utfordringene. Vi er avhengige av god dialog og fortløpende rapportering fra sektoren. Mange problemer må løses fortløpende, påpeker Borten Moe.

Han trekker fram eksempler som visum, penger til livsopphold og studierett.

På torsdag er det regjeringskonferanse. Det er ventet at nye tiltak som gjelder det akademiske Norge og samarbeid mot russiske myndigheter blir annonsert da. Her vil man også følge nøye med på hva EU gjør innen Horisont Europa og Erasmus programmene.

— Viktig for meg å si det på ingen måte er slik at vi fortsetter som før. Vi er nå i en helt annen situasjon enn for en uke siden. En betydelig del av arbeidet handler om å ta vare på studentene. Vi ønsker å bevare forsker til forsker-samarbeidet i den grad det er praktisk mulig, legger Ola Borten Moe til.

Krigen i Ukraina

Universitetstopp om russiske forskere: — Hvorfor skal vi straffe dem nå

Disse sampubliserer mest

Forskningsrådet har sett på hvilke institusjoner som er størst på samarbeid med Russland, en faktor de har sett på er sampublisering, både totalt og knyttet til prosjekter Forskningsrådet finansierer eller er medfinansiør på. Kilden til informasjonen er Web of science.

Den viser at Universitetet i Oslo ruver øverst på begge målepunkter. Det er registrert 806 sampubliseringer mellom UiO og russiske forskere totalt. Av disse er 175 initiert av midler fra Forskningsrådet.

NTNU har nest flest med 434, UiT Norges arktiske universitet 422 og Universitetet i Bergen 283.

For NTNU sin del er bare 53 initiert av midler fra Forskningsrådet, mens for UiT gjelder dette 72 og for UiB 69.

Roppen: — I stor grad enighet

Johann Roppen er rektor ved Høgskulen i Volda. Han var til stede på dagens digitale møte med Ola Borten Moe.

Roppen forteller at han opplevde at universitets- og høgskolelederne i stor grad var enige med Borten Moe i de perspektiver han trakk opp i møtet.

— Vi i Volda har det litt lettere enn de største som har mest samarbeid med Russland. Vi har tre utviklingsavtaler, men ingen institusjonelle samarbeid, forteller Roppen.

Han nevner også at Høgskulen i Volda heller ikke har studenter i de tre aktuelle landene, og de som i dag er på høgskolen med statsborgerskap fra de tre aktuelle ladene, er mennesker som faktisk har flyttet til Norge for godt.

— Mange også enig i at man skal fortsette samarbeid individ til individ, men det kan bli utfordrende å trekke grensen mellom individsamarbeid og institusjonelt samarbeid, påpeker Roppen.

• Les også: Johann Roppens blogg om krigen i Ukraina

43 aktive prosjekter

Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit forteller til Khrono at i lys av krigen i Ukraina har Forskningsrådet nå en fullstendig gjennomgang av eksisterende prosjekter hvor det er russiske samarbeidspartnere.

russland

Samarbeid med Russland for 261 millioner kroner

— Vi er i løpende dialog med Kunnskapsdepartementet og norske institusjoner om de følgene dette vil få, understreker Tveit.

Hun forteller at i dag er det 43 aktive prosjekter finansiert av Forskningsrådet der det er russisk samarbeidspartner. Dette er prosjekter som dekker mange ulike tematiske områder.