krigen i ukraina

Ola Borten Moe: Dette er en svært alvorlig situasjon. Vi kan ikke bare fortsette som før

Tirsdag ettermiddag møtte Ola Borten Moe lederne for universiteter og høgskoler.

Orienterte universiteter og høgskoler om regjeringens arbeid med tanke på forholdet til russiske myndigheter.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

I dag, tirsdag 1. mars, hadde kunnskapssektoren møte med sin statsråd Ola Borten Moe om regjeringens arbeid rundt forholdet til Russland. De ble orientert om situasjonen, samtidig som Borten Moe ba om råd fra sektoren. Disse rådene skal være med når regjeringen beslutter seg for sin strategi på det akademiske feltet, hvilke sanksjoner er mest fornuftige er ett av flere spørsmål. Beslutningen er ventet i slutten av uka.

— Svært alvorlig situasjon

— Det er en svært alvorlig og lite lystig situasjon vi er i og med det uprovoserte og storstilte angrepet på Ukraina som Russland har iverksatt. Det vil åpenbart også få konsekvenser for vår sektor på mange områder, understreker Ola Borten Moe overfor Khrono i etterkant av dagens møte.

Borten Moe understreker at de tiltakene man kommer med nå retter seg mot russiske myndigheter, ikke mot det russiske sivilsamfunnet og dets borgere.

— De er våre venner. Det samme gjelder for borgere av Hviterussland, sier han.

— Vi ønsker en samordnet og enhetlig håndtering av situasjonen for hele kunnskapsområdet. jeg oppfatter at det er et budskap som ble godt mottatt blant sektorens ledere, sier Borten Moe. Han understreker også at man trenger å ivareta forbindelsene til det russiske samfunnet.

— Vi får tro at vi får anledning igjen til å bygge opp kontakter, samarbeid og dialog igjen. Det er selvsagt ikke tid for dialog så lenge de russiske myndighetene står militært i Ukraina og vi ser forskrekkelige bilder av bombing og ødeleggelser. Det er ikke tid for dialog og samarbeid med russiske myndigheter så lenge situasjonen er slik, heller ikke for vår sektor, understreker Borten Moe.

Norsk-russisk sampublisering 2017-2021. figuren viser antall sampublikasjoner mellom Norge og Russland 2017 – 2021 fordelt på de 15 norske institusjonene med mest samarbeid med Russland. Tallene er tatt ut av Web of Science databasen, og er avgrenset til publikasjoner med maks 100 medforfattere pr. publikasjon. Måten finansiør er identifisert på er gjennom akkreditering i publikasjonen.

— Mange enkeltskjebner å ivareta

Ola Borten Moe understreker at sektoren har mange enkeltskjebner å håndtere akkurat nå. Det gjelder norske studenter som har vært eller er i Ukraina, Russland og Hviterussland. Etter det han er kjent med er det ingen norske studenter igjen i Ukraina lenger.

— Jeg understrekte i møtet at hovedfokus nå er åpenbart å passe på de ukrainske studentene som nå ser forferdelige bilder fra eget hjemland og opplever enorm usikkerhet om familie og venner i eget hjemland, men vi skal altså heller ikke glemme studentene som er fra Russland og Hviterussland som jo er helt uten skyld i det som foregår, understreker Borten Moe.

Mange praktiske utfordringer

Ola Borten Moe understreker også at det er viktig for departementet at sektoren er flinke med å melde inn konkrete utfordringer de opplever underveis.

— Universiteter og høgskoler må melde inn omfang og praktiske problemstillinger. De kommer opp i mange ulike situasjoner som skal håndteres. Vi må kartlegge volum og hva som er de viktigste utfordringene. Vi er avhengige av god dialog og fortløpende rapportering fra sektoren. Mange problemer må løses fortløpende, påpeker Borten Moe.

Han trekker fram eksempler som visum, penger til livsopphold og studierett.

På torsdag er det regjeringskonferanse. Det er ventet at nye tiltak som gjelder det akademiske Norge og samarbeid mot russiske myndigheter blir annonsert da. Her vil man også følge nøye med på hva EU gjør innen Horisont Europa og Erasmus programmene.

— Viktig for meg å si det på ingen måte er slik at vi fortsetter som før. Vi er nå i en helt annen situasjon enn for en uke siden. En betydelig del av arbeidet handler om å ta vare på studentene. Vi ønsker å bevare forsker til forsker-samarbeidet i den grad det er praktisk mulig, legger Ola Borten Moe til.

Disse sampubliserer mest

Forskningsrådet har sett på hvilke institusjoner som er størst på samarbeid med Russland, en faktor de har sett på er sampublisering, både totalt og knyttet til prosjekter Forskningsrådet finansierer eller er medfinansiør på. Kilden til informasjonen er Web of science.

Den viser at Universitetet i Oslo ruver øverst på begge målepunkter. Det er registrert 806 sampubliseringer mellom UiO og russiske forskere totalt. Av disse er 175 initiert av midler fra Forskningsrådet.

NTNU har nest flest med 434, UiT Norges arktiske universitet 422 og Universitetet i Bergen 283.

For NTNU sin del er bare 53 initiert av midler fra Forskningsrådet, mens for UiT gjelder dette 72 og for UiB 69.

Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen.

Roppen: — I stor grad enighet

Johann Roppen er rektor ved Høgskulen i Volda. Han var til stede på dagens digitale møte med Ola Borten Moe.

Roppen forteller at han opplevde at universitets- og høgskolelederne i stor grad var enige med Borten Moe i de perspektiver han trakk opp i møtet.

— Vi i Volda har det litt lettere enn de største som har mest samarbeid med Russland. Vi har tre utviklingsavtaler, men ingen institusjonelle samarbeid, forteller Roppen.

Han nevner også at Høgskulen i Volda heller ikke har studenter i de tre aktuelle landene, og de som i dag er på høgskolen med statsborgerskap fra de tre aktuelle ladene, er mennesker som faktisk har flyttet til Norge for godt.

— Mange også enig i at man skal fortsette samarbeid individ til individ, men det kan bli utfordrende å trekke grensen mellom individsamarbeid og institusjonelt samarbeid, påpeker Roppen.

43 aktive prosjekter

Administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit forteller til Khrono at i lys av krigen i Ukraina har Forskningsrådet nå en fullstendig gjennomgang av eksisterende prosjekter hvor det er russiske samarbeidspartnere.

— Vi er i løpende dialog med Kunnskapsdepartementet og norske institusjoner om de følgene dette vil få, understreker Tveit.

Hun forteller at i dag er det 43 aktive prosjekter finansiert av Forskningsrådet der det er russisk samarbeidspartner. Dette er prosjekter som dekker mange ulike tematiske områder.

nyheter kunnskapssektoren ukraina krig ola borten moe
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS