rektorskifte ved Uit
Husebekk får nøkkelrolle i arktisk prosjekt ved UiT
—Noen er skeptiske til at jeg skal jobbe sammen med det nye rektoratet ved UiT. Men jeg er en dynamisk person og tror ikke det blir noe problem, sier avtroppende UiT-rektor Anne Husebekk.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hun har hatt flere alternativer for hva som hun skulle jobbe med etter at rektorperioden ved UiT tar slutt. Nå forteller Anne Husebekk at hun blir tilknyttet ledelsen ved UiT Norges arktiske universitet fortsatt, med sentrale arktiske spørsmål som arbeidsfelt.
Robuste løsninger
— Jeg skal jobbe sammen med det neste rektoratet knyttet til arktiske spørsmål og initiativ som er fakultetsoverskridende. For eksempel handler det om prosjektet Arctic Resilience Accelerator (ARA), et prosjekt som der Ecole polytechnique fédérale de Lausanne i Sveits og Harvard Kennedy School Belfer Center i USA er samarbeidspartnere, sier Husebekk.
ARA har som mål å skape anvendte produkter eller tjenester som bidrar til mer robuste løsninger med tanke på endringer i klima eller arktiske økosystemer.
— Her skal vi jobbe med forskning, kommunikasjon, fundraising og outreach i det vi kaller et resilience house. Det skal være et lite, moderne supergrønt kommunikasjonssenter som settes opp med gode videofasiliteter og digitale møteteknologi, sier Husebekk.
Mer anvendt forskning
Hun forklarer at målet er å bidra til mer anvendte forskningsprosjekter, og få fram ideer som skal nyttiggjøres i Arktis også som kommersielle produkter eller tjenester.
— Dette skal finansieres delvis fra universitetet og forskningsmidler som vi søker på. Men vi vil også forsøke å få til finansiering via filantropi. Norske universiteter har ikke tradisjon for å være finansiert via filantroper, det finnes gode unntak, men vi håper å kunne finne noen med midler som er villige til å bidra nasjonalt og internasjonalt, sier Husebekk.
— Hvilke problemstillinger snakker vi om?
— Vi skal innrette oss mot løsninger for å bli mer robuste i forhold til endringer som ikke kan unngås, for eksempel i klimasammenheng. Men vi vil selvfølgelig også å finne løsninger for å unngå mer klimaendringer, sier Husebekk.
De tre områdene det skal jobbes med er fornybar energi, matsikkerhet og helse og velferd.
— Et eksempel er jo smeltingen av permafrosten i Jamal-tundraen der miltbrann-bakterien er blitt aktivisert til fare for mennesker og dyr. Pandemien har også lært oss at det kan komme endringer som gjør at vi må omstille hele samfunn. Og dette må vi være bedre forberedt på, sier Husebekk.
Hun mener UiT har gjort mye grunnforskning på disse feltene, men anvendelsen av resultatene er det dårligere med.
Hente penger
— Det blir ikke bare norske kapitalister med mye penger dere skal forsøke å sjarmere?
— Vi vil også søke internasjonalt og har allerede inne en person som har gitt et bidrag. Det er en svensk filantrop som er bosatt i Sveits som har vært svært opptatt av de arktiske spørsmålene. Vi håper å finne flere som fatter interesse for arbeidet vårt, sier Anne Husebekk.
Har møtt skepsis
— Blir du sjuende mor i huset?
— Jeg håper ikke det. Jeg er en fleksibel person som innretter meg etter den oppgaven jeg får. Og jeg skal selvfølgelig ikke være leder i UiT. Men jeg skal få oppgaver av det sittende rektoratet.
- Hvilke reaksjoner har du fått?
— Noen er skeptiske til at jeg skal jobbe sammen med det neste lederteamet. Det kan hende det er noe i det. Jeg vet ikke, men tror i utgangspunktet at det vil gå helt fint. Men om de eller jeg synes det ikke går bra, må man reversere det. Det er jeg helt åpen for. Men som sagt tror jeg at jeg kan innrette meg etter de fullmaktene jeg får, sier Anne Husebekk.
Ikke siste stasjon
Husebekk forteller også at hun skal ha en 20 prosent stilling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, der hun er tilknyttet sykehusledelsen. Denne jobben har hun hatt permisjon fra i rektorperioden.
— Betyr dette at du nå har lagt løpet inn mot pensjonisttilværelsen?
— Jeg tenker at dette ikke er nødvendigvis hva jeg gjøre resten av min karriere. Jeg tenker også på å orientere meg mot mitt eget fagfelt som er immunologi. Jeg blir nok ingen rakettforsker, men kan forhåpentlig bli en brukbar underviser.
— Hva med vaksineprosjektet der du er en av dem som står bak patentet?
— Jeg har hatt dette på avstand i min rektorperiode, samtidig som selskapet er kjøpt opp av et amerikansk selskap. Men jeg kommer nok til å interessere meg mer for hvordan det går med den kliniske utprøvingen av denne vaksinen. Jeg er genuint opptatt av svangerskapsimmunologi og vil sette meg mer inn i dette fagfeltet igjen.
