2017-2021

Norske og russiske forskere har publisert over 2600 artikler sammen

De fleste i kunnskapssektoren er fornøyd med at individuelt forsker-til-forsker-samarbeid muligens vil kunne fortsette til tross for sanksjoner.

Norsk-russisk sampublisering 2017-2021. figuren viser antall sampublikasjoner mellom Norge og Russland 2017 – 2021 fordelt på de 15 norske institusjonene med mest samarbeid med Russland. Tallene er tatt ut av Web of Science databasen, og er avgrenset til publikasjoner med maks 100 medforfattere pr. publikasjon. Måten finansiør er identifisert på er gjennom akkreditering i publikasjonen. Forskningsrådet/ Kilde Web of science
Publisert

Kunnskapsdepartementet og regjeringen kan komme til å vedta sanksjoner mot akademia i Russland muligens komme til å fryse forskningssamarbeid mellom Russland og Norge i dag, torsdag.

Signalene så langt fra Ola Borten Moe er at regjeringen ønsker å ramme det institusjonelle forskningssamarbeidet, men skjerme samarbeid mellom russiske og norske forskere i en-til-en-forhold.

Ifølge en oversikt fra Forskningsrådet og Web of Science har de 15 norske utdanningsinstitusjonene som samarbeider mest med Russland, hatt 2659 sampubliseringer med russiske forskere siste fire år, i det som kan karakteriseres som «en-til-en-forhold».

Disse sampubliserer mest

Oversikten viser at Universitetet i Oslo (UiO) ruver øverst på begge målepunkter.

Det er registrert 806 sampubliseringer mellom UiO og russiske forskere totalt. Av disse er 175 initiert av midler fra Forskningsrådet.

  • NTNU har nest flest med 434,
  • UiT Norges arktiske universitet 422
  • Universitetet i Bergen 283.

For NTNU sin del er bare 53 initiert av midler fra Forskningsrådet, mens for UiT gjelder dette 72 og for UiB 69.

NTNU: — Klokt at vi håndterer likt

Ved NTNU venter de nå på at Kunnskapsdepartementet setter rammene for det videre kunnskapssamarbeidet med Russland, som etter planen skal komme i dag, torsdag.

Prorektor for forskning og formidling Tor Grande ved NTNU
Prorektor for forskning og formidling Tor Grande ved NTNU

— Det er klokt at vi alle gjør dette likt i sektoren, sier prorektor for forskning, Tor Grande, ved NTNU.

Like før helgen sa Grande til Khrono at han ville ha tenkt seg nøye om før man la institusjonelle føringer på internasjonalt samarbeid.

— Det har blitt nevnt at det kan bli aktuelt å fryse institusjonelt samarbeid, men la forsker-til-forsker-samarbeidet få fortsette som før. Er det mulig å skille de to?

— Ja, det er mulig å skille. NTNU har rundt 100 sampubliseringer med russiske forskere per år, og dette er hovedsakelig forsker-til-forsker-samarbeid. Vi har få formelle samarbeidsavtaler med Russland, knapt en håndfull. De aller fleste avtalene vi har går på utveksling og lite på forskningssamarbeid, sier Grande.

— Betyr det at dersom Kunnskapsdepartementet ber dere fryse det institusjonelle samarbeidet, så vil dere verken sende ut eller ta i mot utvekslingsstudenter til/fra Russland?

— Først og fremst vil vi nå vente og lytte til Kunnskapsdepartementet, sier Grande.

— Kan bli krevende

— Mange også enig i at man skal fortsette samarbeid individ til individ, men det kan bli utfordrende å trekke grensen mellom individsamarbeid og institusjonelt samarbeid, sa rektor ved Høgskulen i Volda til Khrono rett i etterkant av tirsdagens møte med Ola Borten Moe.

— Burde Universitets- og høgskolerådet (UHR) i stedet for å «fordømme Russlands angrep på Ukraina» ha gjort som den tyske Alliansen av vitenskapsorganisasjoner? Den har bedt om at «vitenskapelig samarbeid med statlige institusjoner og forretningsforetak i Russland fryses med umiddelbar virkning inntil videre», påpekte Morten Irgens i et innlegg i Khrono mandag.

Irgens la til at han selv mente at alle forskningsprosjekter og utvekslingsavtaler med Russland må fryses og revurderes.

UHR: — Vil være forskjellige syn

Sunniva Whittaker er leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor for Universitetet i Agder.

Hun sier at man nå avventer brev fra statsråden knyttet til hvilke sanksjoner regjeringen lander på med tanke på akademisk samarbeid med Russland og Hviterussland.

Whittaker henviser også til UHRs egen resolusjon fra sist fredag der de fordømmer Russlands angrep mot Ukraina.

Sunniva Whittaker
Sunniva Whittaker

— Akkurat nå er vi veldig opptatt å ta vare på studenter fra både Ukraina, Russland og Hviterussland og finne gode løsninger for disse, sier Whittaker til Khrono.

— Det kan jo se ut til at regjeringen går inn for en løsning der man tillater individsamarbeid, altså direkte forsker-til-forsker, men der man vil stoppe institusjonelt samarbeid. Kan dette bli vanskelig å håndtere?

— Vi må avvente hva regjeringen faktisk lander på. I EUA (The European University Association. red.mrk.) har man nylig tatt det standpunktet at institusjonene selv vurderer i hvert enkelt tilfelle om forsker-til-forsker-samarbeidet bør videreføres, samtidig som man forholder seg til nasjonale råd, sier Whittaker.

Nord universitet: — Krevende balanse

Ketil Eiane, prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet.

Eiane mener det er fullt mulig å opprettholde et en-til-en-samarbeid, samtidig som man fryser samarbeidet overfor russiske myndigheter.

— Vi har mange studenter og ansatte fra både Ukraina og Russland. Disse må ivaretas på en god måte, blant annet ved at de kan få fortsette å jobbe med de prosjektene de er i gang med, peker Eiane på.

— Hvor krevende er dette?

— Det er åpenbart krevende å balansere, men etter vår mening fullt mulig, sier Eiane, som understreker at han synes det er bra hvis regjeringen lander på en slik linje og at universiteter og høgskoler følger de samme retningslinjene.

— Vi må ta vare på enkeltpersonene også oppe i dette her, legger han til.

850 universiteter fordømmer invasjonen

Den europeiske universitetsorganisasjonen (EUA), som representerer over 850 universiteter og rektorkonferanser i 48 land, deriblant en rekke norske, kom onsdag med en uttalelse der de skriver at de «fordømmer invasjonen på det sterkeste, er fullt ut forpliktet til fredelig samarbeid, gjensidig forståelse og toleranse på tvers av landegrensene».

De kommer også med sju punkter for hvordan de vil støtte Ukraina.

De varsler blant annet at de vil innkalle de nasjonale rektorkonferansene for å finne ut hvordan det kan jobbes kollektivt for å støtte ukrainske medlemmer. Selv vil de stanse kontakt og samarbeid med sentrale myndighetsorganer i Russland og land som støtter invasjonen, de oppfordrer medlemmene til å vurdere det samme.

EUA anbefaler lederne for medlemsuniversitetene og rektorkonferansene til å «verifisere og sikre at de bare engasjerer seg i nye samarbeid med organisasjoner fra Russland når disse er tydelig basert på felles europeiske verdier».

De skriver at de «anerkjenner at mye samarbeid innen utdanning og forskning er basert på akademiske peer-to-peer-forhold», viser til at mange russiske akademikere har kritisert invasjonen offentlig, til stor personlig fare, og «råder medlemsuniversitetene til å sikre fra sak til sak at videreføring av eksisterende samarbeid er hensiktsmessig på dette tidspunktet».

Krigen handler om regimet

UiT Norges arktiske universitet har 95 studenter og 52 ansatte med russisk statsborgersakep.

Fungerende rektor Camilla Brekke opplyste til Khrono nylig at de har et stort antall institusjonsavtaler (46) og samarbeidsprosjekter (72),og vil bli rammet hardt dersom det legges sterke restriksjoner på forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Russland og Norge.

— Krigen i Ukraina handler om regimet og ikke enkeltmennesker som forskerne vi samarbeider med. Vi må tenke på at forskningssamarbeid har en verdi ut over forskningen. Og jeg vil håpe vi kan drive et slikt samarbeid selv om de økonomiske broene brytes, sier prorektor Camilla Brekke som er fungerende rektor ved UiT.

NMBU: Håper på raushet overfor flyktninger

Curt Rice er rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet). Tirsdag kveld blir han «grillet» av studenter ved eget universitet, og Khrono snakket med både han og studentlederne om krigen og situasjonen rundt denne i etterkant av møtet.

Curt Rice møter studenter på NMBU, med Ina Maria Finnerud, leder Studenttinget NMBU og Harald Vie Pettersen, markedsføringssjef Studentersamfunnet i Ås.
Curt Rice møter studenter på NMBU, med Ina Maria Finnerud, leder Studenttinget NMBU og Harald Vie Pettersen, markedsføringssjef Studentersamfunnet i Ås.

— Vi er sterkt berørt av det som har skjedd i Ukraina, sier Rice. Han legger til at NMBU som Universitets- og høgskolerådet fordømmer handlingene til den russiske ledelsen og krever en umiddelbar stans av alle militære aksjoner.

— Vi har endel studenter fra både Ukraina og russland. Vi er opptatt av dem begge på forskjellige vis. for meg på torsdag, så hadde jeg nyhetene på mens jeg gikk hjem, og plutselig var det krig i Europa. Jeg kjente det ordentlig. Dette bruker vi alle sammen krefter på tror jeg, og det er krevende for oss alle, sier Rice til Khrono.

Rice legger til at det er mange som lurer på hva man skal gjøre med samarbeidsprosjekter, og at spørsmålene kanskje i særlig grad kom fra Nord universitet og UiT.

— Statsråden var flink til å understreke at den enkelte russer ikke er ansvarlig. Det er en regjering som er ansvarlig for invasjonen. Vi ønsker en sterk og uavhengig universitets-sektor i Russland, og sånn sett er det kanskje viktig å opprettholde den kontakten på individnivå, sier Rice.

På sin facebookprofil skriver Rice onsdag også at NMBU i første omgang har hatt fullt fokus på å sikre ukrainere i NMBUs nedslagsfelt, samtidig som NMBU er ganske sikre på at de ikke selv har studenter i Ukraina i øyeblikket.

Avbrutte studier for ukrainere

Rice trekker også fram at Ukraina er vert for mange utenlandske studenter, spesielt fra Sør-Asia og Afrika, som nå er i store problemer.

— Videre ser vi at ukrainske studenter nå får sine studier avbrutt. Våre tanker går spesielt til disse ungdommene. Det er mitt håp at Norge vil handle raskt og med raushet når det gjelder mottak av flyktninger så vel som utenlandske statsborgere fra Ukraina som nå plutselig er på flukt, skriver Rice.

Han legger til at han oppfordrer den norske regjeringen til å se på institusjonene for høyere utdanning som midler for å lette denne krisen.

— Ved NMBU er vi forberedt på å ta imot flere utenlandske studenter. Vi kan håpe at konflikten får en rask slutt, men i mellomtiden kan vi hjelpe til å forberede og utdanne unge ukrainere så de kan forbereder seg på de kommende utfordringene med å bygge opp igjen landet sitt, sier Rice.

Powered by Labrador CMS