— På det kaldeste var det samarbeid med Russland under den kalde krigen.

Tromsø (Khrono):De har 95 studenter og 52 ansatte med russisk statsborgerskap. I dag skal det være fredsmarkering ved UiT Norges arktiske universitet. Forskere ved universitetet mener regjeringen må tenke seg nøye om med tanke på å kutte forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland.

Vanskelig, men viktig

— Jeg tror det er viktig å fokusere på vitenskap. Vi må sørge for at arbeidet vårt går fremover og absolutt ikke gi opp. Jeg har erfaring med samarbeid med Russland helt tilbake til 70-tallet. Selv de verste årene i den kalde krigen hadde vi samarbeid på vitenskapelige prosjekter med Russland. Jeg tror det var veldig viktig å holde kontakt, selv om det var vanskelig. Det tror jeg er like viktig nå, sier Laura Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT. Hun får støtte fra sin kollega professor Tore Nesset.

les også

Samarbeid med Russland for 261 millioner kroner

— I kampens hete skjønner jeg at noen tenker at vi må si fra veldig klart hva vi mener om krigen og boikotte på alle mulige fronter. Men det kan tenkes at det er akkurat hva president Putin ønsker. Å isolere russiske forskere fra «skadelig» innflytelse fra vesten, sier Tore Nesset.

Han er også professor i russisk språkvitenskap.

— Det er slett ikke sikkert at Putin mener det er et tap om vestlige universiteter kutter samarbeid med vestige universiteter, sier Nesset.

Kan ikke fortsette

Khrono har snakket med tre forskere ved UiT som har Russland eller russisk som fagfelt. Den tredje er Bjarge Schwenke Fors som er sjef for Barentsinstituttet i Kirkenes.

— Hvilket råd vil dere gi forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe?

— Det er nok viktig å tenke ut over det som akkurat er situasjonen i dag. Vi må være forberedt på at ting kan endre seg. Når vi skal foreta såpass drastiske beslutninger, må de være godt gjennomtenkt, sier Fors.

Han mener likevel at noe kommer til å skje.

— Jeg tar nesten for gitt at samarbeidet om forskning og utdanning ikke kan fortsette som det har gjort frem til i dag. Men at det skal være umulig, er vanskelig å tenke seg. Som Laura sier, det var samarbeid også i den kaldeste tiden av den kalde krigen, sier Fors.

Et blikk inn

Laura Janda peker å at Russland har stor betydning med tanke på selve forskningen.

— I forskning er det viktig å ha ulike perspektiv og at det kan hentes data fra ulike kilder. Om vi skulle miste samarbeidet blir en stor del av forskningsgrunnlaget borte, fordi Russland er betydelig. Da taper vi alle, også vi, sier Laura Janda.

les også

Ola Borten Moe: Dette er en svært alvorlig situasjon. Vi kan ikke bare fortsette som før

Fors mener det ikke bare handler om forskningsprosjektene.

—Dersom vi kommer til en ny kald krig der grensene stenges kan vitenskapelig utveksling og samkvem få en viktig betydning for begge sider som et vindu inn i den andres verden. Dette var tilfelle under den forrige kalde krigen. Det skader nok for øvrig ikke å tenke på erfaringene fra den gangen, sier Barentsinstitutt-sjefen.

Vår viktigste oppgave

Tore Nesset vil holde blikket løftet.

— Når vi skal samarbeide fremover, noe jeg tror vi skal, må vi tenke på hvilke rammer som skal legges rundt. Men det viktigste er nok å tenke at vitenskapen har en egenverdi og at det er vår oppgave som mennesker å bringe erkjennelser og tanker fremover. Såpass høytidelige synes jeg vi kan være når så alvorlige spørsmål står på dagsorden, sier Tore Nesset.

Han legger til at dette ikke handler om deres holdning til krigen.

— Vi har alle tre lang fartstid når det gjelder vitenskapelig samarbeid med Russland og er nok like opprørt over denne krigen som alle andre, sier Nesset.

I disse dagene handler hverdagen om hvordan de skal ivareta russiske studenter og kolleger.

— Hva er inntrykket av hvordan deres russiske kolleger eller studenter opplever denne situasjonen?

— Jeg vil tro at man opplever dette ytterst ubehagelig. Det gjelder alle, både om man er norsk, russisk eller ukrainsk, sier Bjarge Schwenke Fors.

les også

Styret tar fra Lavrov æresdoktoratet ved UiT

Henvisning til rådgivning

Laura Janda utdyper:

— Russiske kolleger og studenter som er i Norge nå er redde for å miste kontakt med sine slektninger og venner hjemme i Russland. De er redde for å miste tilgang til sine bankkontoer og sende nødvendige ting til slekt eller venner. De er veldig redde for dette. De russiske kollegene som er i Russland som jeg holder kontakt med er like sjokkerte over dette og svært redde i denne situasjonen, sier Laura Janda.

Hun forklarer at det er mange som sliter.

— Jeg har akkurat sendt henvisning til studentrådgivning for flere av våre russiske studenter, forteller professoren.

Tore Nesset understreker det menneskelige aspektet.

— Det er mange som har behov for en profesjonell samtalepartner. Det er mange vanskelige følelser, og jeg tror det er her vi må rette innsatsen. Nå handler det om menneskelige og praktiske spørsmål, så får vi komme tilbake til mer langsiktige tanker. Det er en stor og viktig debatt, men nå må vi ta oss av dem som er her, sier Nesset.

Flyktningestatus

— Kan vi komme dit at dette blir så vanskelig for deres russiske og ukrainske kolleger eller studenter at universitet og høgskoler må stille opp økonomisk?

— Det kan jo komme spørsmål om russere som er her i Norge kan få status som flyktninger. Det kan bli aktuelt tenker jeg. De fleste som er her vil jobbe og ta vare på seg selv, sier Laura Janda.

— Men rundt de praktiske problemene bør nok universiteter og høgskoler være behjelpelig med praktiske løsninger, sier Tore Nesset.

Noen medarbeidere har nylig ankommet Norge. Det handler om praktiske ting som å få vekslet penger og ellers ordnet praktiske forhold ved å flytte til Norge.

les også

Ukrainske forskere i Norge: Dette kan universitetene gjøre

Kan bli rammet hardt

Fungerende rektor Camilla Brekke ved UiT Norges arktiske universitet opplyser at universitetet har 95 studenter og 52 ansatte med russisk statsborgerskap.

— I forhold til andre universiteter og institusjoner så har vi et stort antall institusjonsavtaler (46) og samarbeidsprosjekter (72), og følgelig vil vi kunne bli rammet hardt dersom det legges sterke restriksjoner på forsknings- og utdanningssamarbeid, sier Brekke. Hun er nokså klar på hvilken linje Norge bør velge.

— Krigen i Ukraina handler om regimet og ikke enkeltmennesker som forskerne vi samarbeider med. Vi må tenke på at forskningssamarbeid har en verdi ut over forskningen. Og jeg vil håpe vi kan drive et slikt samarbeid selv om de økonomiske broene brytes, sier prorektor Camilla Brekke som er fungerende rektor ved UiT.