Debatt ● Sunniva Whittaker

Ubegrunnede påstander om at det finnes A-lag og B-lag av masterstudenter

All forskningserfaring bør verdsettes, skriver UiA-rektor Sunniva Whittaker. Hun reagerer på utspillet fra Svein Stølen og Bjørn Stensaker ved UiO i den pågående debatten om plagiering.

— På vegne av alle UiAs masterstudenter og veiledere, synes jeg det er viktig å slå ned på det jeg anser som ubegrunnede påstander om at det finnes A-lag og B-lag av masterstudenter, alt etter hvilken institusjon de avlegger graden på, skriver kronikkforfatteren.
Sunniva Whittaker
Rektor Sunniva Whittaker
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

UiO-rektor Svein Stølen og hans viserektor Bjørn Stensaker har gjennom sin kronikk i Khrono 21. januar engasjert seg i den pågående debatten om plagiering. 

Hovedpoenget er at vurderingen av masteroppgaver må foretas av fagpersoner innenfor feltet. De er også bekymret for økningen av klagesaker som havner i retten, og de negative konsekvensene det vil kunne ha for rekruttering til masterutdanninger. Samtidig erkjenner de at det er viktig å ivareta studentenes rettssikkerhet når det hersker uenighet om hvor grensen for fusk går.

Så langt er det vanskelig å være uenig.

Det som likevel forundrer meg er forfatternes beskrivelse av mastergrader:

«En del oppgaver vil tendere mot forskning (typisk ved forskningsintensive universiteter), andre i langt mindre grad».

Det er to problemer med denne beskrivelsen.

For det første skal alle norske masteroppgaver være et forsknings- og utviklingsprosjekt. Kvalifikasjonsrammeverket Norge innførte i 2007 som oppfølging av Bologna-prosessen beskriver tydelig kompetansenivået som skal oppnås. Målene som skal oppnås på nivå 7, altså mastergrad, er at studentene:

  • kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
  • kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid
  • kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Grensen mellom utviklingsarbeid og forskning er kanskje noe uklar, men jeg vil anta at det har mer med fagtradisjoner å gjøre enn med institusjonstyper. Det står med andre ord tydelig at en masteroppgave skal være et forsknings-/utviklingsprosjekt, om enn av avgrenset karakter. En arbeidsgiver som ansetter en masterkandidat skal være trygg på at vedkommende er i stand til å utvikle ny kunnskap.

I en tid med store omstillingsbehov og hvor begrepet «mastersyke» brer om seg, er viktig at vi løfter frem masterkandidatenes kompetanse.

Sunniva Whittaker

I en tid med store omstillingsbehov og hvor begrepet «mastersyke» brer om seg, er viktig at vi løfter frem masterkandidatenes kompetanse. Det at alle landets masterstudenter har et aktivt forhold til forskning og har selv tatt stilling til forskningsetiske problemer, er av stor verdi for holdningen og tilliten til forskningen i samfunnet.

Det er mulig at kronikkforfatterne fra Norges nest største universitet anvender et snevrere forskningsbegrep enn det som for eksempel brukes i Store norske leksikon («å undersøke noe ved hjelp av vitenskapelig metode for å frembringe ny kunnskap»).

Og her kommer min andre innvending. Som rektor på et universitet som antagelig ikke faller inn under kronikkforfatternes definisjon av et «forskningsintensivt universitet», er det særdeles problematisk at man foretar en rangering av mastergrader på bakgrunn av institusjonstype.

Samtlige høyere utdanningsinstitusjoner forholder seg til studietilsynsforskriften som stiller strenge krav til forskningskompetanse hos vitenskapelig ansatte tilknyttet hvert enkelt studieprogram. Forskriften brukes aktivt i forbindelse med akkreditering og reakkreditering av utdanninger. Under krav til studietilbud står det blant annet at: «Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid».

Det er ingenting som tilsier at andre institusjoner enn de som kaller seg selv for «forskningsintensive», hva enn nå det betyr, ikke skulle være i stand til å sikre at studentene kan utvikle ny kunnskap gjennom sine masteroppgaver. Bruk av eksterne sensorer, og erfaringsutveksling i UHRs fagorganer benyttes nettopp for å sikre en omforent forståelse av kvalitet på tvers av institusjoner.

Det er særdeles problematisk at man foretar en rangering av mastergrader på bakgrunn av institusjonstype.

Sunniva Whittaker

Ved UiA har vi egne insentiver for at studentene skal kunne delta i forskningsgrupper, og utvikle sine problemstillinger med utgangspunkt i forskningsfronten. Vi tilrettelegger også for at masterstudenter kan utvikle ny kunnskap sammen med eksterne samarbeidspartnere. De forventer at studentene våre kan bidra med ny kunnskap, utført etter relevante forskningsmetoder som tilfredsstiller forskningsetiske krav.

Det sier seg selv at de aller færreste masteroppgaver representerer banebrytende forskning, men alle bidrag til ny kunnskap, og all praktisk erfaring med bruk av forskningsmetoder bør verdsettes. På vegne av alle UiAs masterstudenter og veiledere, synes jeg det er viktig å slå ned på det jeg anser som ubegrunnede påstander om at det finnes A-lag og B-lag av masterstudenter, alt etter hvilken institusjon de avlegger graden på.

bjørn stensaker universitetet i agder svein stølen sunniva whittaker plagiat meninger mastergrad debatt universitetet i oslo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS