Debatt ● Stensaker og Stølen
Den faglige vurderingen er det viktigste
Det juridiske rammeverket rundt fusk trenger en tydeliggjøring, men de faglige vurderingene kan ikke erstattes av rettssystemet.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Diskusjonen om plagiering, gjenbruk av eget materiale og hvordan dårlig praksis eller åpenbar fusk skal vurderes og sanksjoneres vil helt sikkert nå nye høyder i etterspillet rundt Sandra Borch og Ingvild Kjerkols masteroppgaver.
Oppmerksomheten er ekstra stor fordi det allerede har vært mye debatt og flere rettsaker knyttet til fuskedommer og utestengelser, inkludert en dom anket til høyesterett av Kunnskapsdepartementet.
De to politikerne må åpenbart behandles som enhver annen kandidat, men får i lys av sine fremtredende samfunnsroller et massivt medietrykk. Denne oppmerksomhet om problemstillingen kan i noen grad tenkes å være positiv og hjelpe studenter til en større forståelse. Samtidig kan medieoppmerksomheten gjøre unge studerende mer bekymret enn godt er - kanskje kan det til og med redusere rekrutteringen til viktige mastergrader.
En mastergrad er en faglig fordypning som tar utgangspunkt i en fullført bachelor og varer 1,5 eller 2 år. Den omfatter ofte et større skriftlig, selvstendig faglig arbeid, gjennomført enten alene eller i samarbeid med andre. Arbeidet er veiledet. Det er variasjon i hvordan fagligheten kommer til uttrykk i ulike fagfelt og i selve arbeidet.
Det kan virke vanskelig å trå rett. Det er det egentlig ikke.
Stensaker og Stølen, UiO
En del oppgaver vil tendere mot forskning (typisk ved forskningsintensive universiteter), andre i langt mindre grad. Uavhengig av dette er det noen prinsipper som ligger til grunn. Arbeidet skal være etterrettelig og etterprøvbart. Det skal baseres på kunnskapsstatus og det skal vise studentenes vurdering av tidligere arbeider, hens egne ideer, forståelse og innsikter. Det er et mål at oppgaven tilfører kunnskap til det som er kjent fra før, og at studenten viser evne til å være konstruktiv kritisk til det etablerte.
At arbeidet skal baseres på kunnskapsstatus betyr nødvendigvis at det må refereres til tidligere arbeider på feltet. Hvordan studenten evner å oppsummere kunnskapsstatus og referere til (de relevante) arbeidene er en vesentlig del av vurderingen av oppgaven. Det er ulike grader av forståelse og evne hos den enkelte student. Det vurderes i karaktersettingen.
Plagiat vet vi alle ikke er lov. Hvordan plagiat vurderes vil likevel avhenge av alvorlighetsgraden. Her kan vi ikke operere med en sort-hvit vurdering. Omfang, viktighet for oppgaven etc må vurderes. Handler det om dårlig vurderingsevne, eller er det regelrett fusk? De første dimensjonene bør reflekteres gjennom karaktersetting. Den siste dimensjonen må få alvorligere følger.
Vurderingene må likevel gjøres av fagpersoner som kjenner feltet. Det kan være vanskelig alltid å være helt original. Hvordan kan en student beskrive en kanonisk teori på en original måte – eksempelvis Darwins klassiske evolusjonære teori - som mange hundre eller tusener har beskrevet før?
Gjenbruk av eget materiale er noe helt annet, og mindre alvorlig om ikke omfanget er for stort. Dette må også reflekteres i de faglige vurderingene.
Det er grunn til å tro at det juridiske rammeverket rundt fusk, klageadgang og saksbehandlingen rundt disse sakene vil få enda større oppmerksomhet etter de siste sakene i media. Det er utmerket.
Dagens system er langt fra perfekt, og det kan stilles spørsmål ved om elementære juridiske prinsipper knyttet til transparens og opplysning av saker som går igjennom klageprosesser er ivaretatt. Det er likevel grunn til å advare mot en tro på at det juridiske rammeverket vil løse alle utfordringer knyttet til ivaretakelse av faglige standarder. En økt rettsliggjøring på bekostning av de helt nødvendige faglige vurderingene som sikrer kvalitetsstandarden i de ulike fagene er i alle fall helt feil vei å gå.
