Debatt ● Christine Meklenborg Nilsen og Geir Flikke

Meritokrati eller «folkelighet»?

Hver dag jobber vi for at våre studenter skal lære seg god forskningsetikk og metode. Da er det opprørende når fremstående politikere tilsynelatende ikke leverer forskningsetterrettelige arbeider.

Mangler ryggmargsrefleks: For oss som forskere og undervisere i humaniorafagene, er dette grunnleggende prinsipper, som vi bruker mye tid på å lære våre studenter, skriver kronikkforfatterne. — De aller fleste har lært om god siteringsskikk i skolen, men det sitter ikke i ryggmargen.
Christine Meklenborg Nilsen
Professor i fransk Christine Meklenborg Nilsen
Geir Flikke
Professor i russisk Geir Flikke
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er få ting som er mer viktig i forskningen enn kildekritikk og kildebruk. Og det dreier seg om mer enn «begreper» — det dreier seg om praksis for god forskningsskikk. Å sitere kilder som ikke er nevnt, er ikke bare dårlig praksis — det er også mangel på respekt for det arbeid som er gjort, det være seg av andre studenter, eller av lærebokforfattere. 

De siste avsløringer av plagiat og uetterrettelig kildebruk er dermed ikke bare et spørsmål om politikk. Bredere samfunnssektorer rammes. Et moment er naturligvis det at man burde kunne forvente at politikere i ledende stillinger har oppnådd en slik posisjon på redelig vis og gjennom ærlig arbeid. Et annet og ikke mindre viktig moment, er det faktum at dersom slike ledere blir satt til å lede et høyt utdannet embetsverk, og dertil en sektor som omfatter hele UH-sektoren, så virker det nærmest demoraliserende på denne sektoren at grunnlaget for å oppnå en slik posisjon er så vidt svakt som avsløringene antyder.

Forskningsetikk er egentlig veldig enkelt: Man skiller mellom hva man selv har tenkt, gjort og funnet, og hva andre har tenkt, gjort og funnet. Og så viser man til andres tanker og funn og bruker det der det er relevant. All forskning skal være gjennomsiktig og etterprøvbar. Det skal aldri være i tvil om hvem som har gjort hva, og empiriske data skal kunne verifiseres. På den måten bygges kunnskap. Hver forsker står på skuldrene til sine forgjengere — i overført betydning. Dersom en av forskerne skulle være en pappmasjé-figur, vil hele tårnet stå i fare for å falle sammen. Det ville være en fullstendig underminering av forskningsfeltet.

For oss som forskere og undervisere i humaniorafagene, er dette grunnleggende prinsipper, som vi bruker mye tid på å lære våre studenter. De aller fleste har lært om god siteringsskikk i skolen, men det sitter ikke i ryggmargen. Nei, du kan ikke kopiere fra Wikipedia. Nei, du kan ikke skrive av oppgaven til sidemannen. Og nei, vi er ikke dummere enn at vi kjenner det igjen når to studenter leverer likelydende arbeid. Studentene tester grensene, vi veileder, presiserer og forklarer. Etterrettelighet. Ærlighet. Transparens. Ting vi ser på som fullstendig grunnleggende i vår bransje.

En statsråd har gått av, og en annen statsråds oppgave blir undersøkt. Vi skal ikke konkludere på saker som nå blir undersøkt, men de forskningsetiske forhold som er avdekket, er like fullt graverende. Alle studenter vet at det er vanskelig å skrive en oppgave. Det fordrer mer enn å bruke control + C. Det fordrer at man bruker både språk og tanke, og ikke minst, at tanken er basert på den kunnskapen man har tilegnet seg.

Nei, du kan ikke kopiere fra Wikipedia. Nei, du kan ikke skrive av oppgaven til sidemannen. Og nei, vi er ikke dummere enn at vi kjenner det igjen når to studenter leverer likelydende arbeid. Studentene tester grensene, vi veileder, presiserer og forklarer.

Christine Meklenborg Nilsen og Geir Flikke

Det å bruke andres tekst (og egentlig også tanker) uten å kreditere kildene, er derfor helt uakseptabelt. Kan man gå på Munch-museet, ta bilde av Skrik og så poste det på Facebook med teksten «se hva jeg malte i helgen»? Det ville i så fall ikke fremstå som særlig meritterende. Tilsvarende kan man si om det å bruke andres data og presentere dem som sine egne. Her støter man også på andre sentrale spørsmål — personvern og kildebeskyttelse. Det er mange spørsmål knyttet til Kjerkols bruk av informanter i en tekstpassasje som er så å si identisk med en oppgave fra 2015. Har kildene levert samtykkeskjema for at deres betraktninger kan brukes i andre MA-oppgaver — hvis det er det som har skjedd? Har de tilstrekkelig grad av anonymitet, eller vil de måtte tre frem i en mediedebatt og «forsvare» det umulige — at de innsikter de formidlet i 2015 fremdeles gjelder i 2021?

Våre politiske ledere skal være demokratiets ypperste representanter. De vil dertil komme i befatning med saker der deres uhildethet er et sentralt premiss. Bakteppet for denne saken gjør den enda mer interessant. Selv om Kunnskapsdepartementet ved Sandra Borch har valgt å trekke saken om selvplagiat til høyesterett er tilliten til departementets håndtering av slike saker, betydelig svekket. Det gjelder også den avtroppende statsrådens habilitet i denne saken.

Trenger vi å gni det inn, egentlig? En student som har kommet i skade for å gjenbruke sin egen tekst, har måttet gjennom to runder i retten. Daværende statsråd Borch anket altså dette til landets høyeste rettsinstans, vel vitende om at hun selv har gjort noe langt mer alvorlig i sin egen masteroppgave. Det er som å kjefte på noen for å leke med fyrstikker etter at man har satt sin egen garasje i brann.

Et siste sukk til slutt: det kan synes som om det etter hvert dannes et bilde av noe «folkelig». Som skiskytterne sa det på Dagsrevyen den 21. januar i år — ankermann Vetle Sjåstad Kristiansen sa lakonisk etter å ha gått sjarmøretappen: «jeg fremstod vel egentlig som en dårlig Masterkopi av Tarjej Bø». Humoristisk. Folkelig. Men med en ironisk snert man ikke kan unngå å legge merke til. Våre atleter vet hva det koster å holde seg på toppen. Bør de som har kommet seg opp dit på lettvint vis holde seg der?

sandra borch forskningsetikk debatt universitetet i oslo christine meklenborg nilsen plagiat ingvild kjerkol geir flikke meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS