Debatt ● Gisle Selnes

Dunce-drama i regjeringskvartalet

De siste dagenes plagiatavsløringer gir grunn til å se på fremtiden med moderat optimisme, mener professor Gisle Selnes.

Når kollektivt mistenkeliggjorte studenter utviser en karakterfasthet som deres formyndere åpenbart mangler, gir det grunn til å se på fremtiden med nøktern optimisme, skriver professor Gisle Selnes.
Gisle Selnes
Professor, allmenn litteraturvitenskap Gisle Selnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Man kunne knapt ha diktet det opp: Ministeren som trekker en student for Høyesterett for å ha gjenbrukt egne formuleringer i en hjemmeeksamen, har selv stjålet som en ravn fra andre studenter i sin masteroppgave. Resirkuleringen av egen tekst i den rettsforfulgte studentens hjemmeeksamen utgjorde 10 prosent; i disse passasjene hadde hun referert samvittighetsfullt til pensumlitteraturen hun parafraserte. I ministerens masteroppgave var 21,9 prosent klippet og limt fra andre studenters arbeider. Ingen av disse passasjene var utstyrt med referanser, verken i fortløpende tekst, fotnoter eller bibliografi.

Wikipedia: Dumrianhatter (eller Dunce hat) ble tidligere benyttet i flere land som skamstraff i de lavere skoleklassene. Den eleven som hadde begått en overtredelse eller feil, ble beordret av læreren til å ta på seg hatten og dermed bli skjemt ut foran klassekameratene sine.

Den straffeforfulgte studenten har gjort det samme som skribenter og studenter og forskere i uminnelige tider har gjort, nemlig å bygge videre på egne notater da hun skrev sin tekst. Ministeren som forfølger henne, har ikke bare begått et av de groveste bruddene på fusk-paragrafene i UHL (universitets- og høyskoleloven) jeg kan huske å ha sett; tyveriet er også et soleklart brudd på åndsverkloven. Sandra Borch har selvsagt vært klar over sin egen forbrytelse da hun beordret at frifinnelsen av studenten skulle ankes til Høyesterett. Det eneste positive man kan si om ministerens opptreden, er at hun la kortene på bordet så snart saken ble kjent, tok sin dunce-hatt og gikk.

Som om ikke det var nok, blir det dagen etter avslørt at Borchs kollega i Helsedepartementet også har jukset seg til en mastergrad. Plagiatet er omfattende, og uomtvistelig: Mange og lange passasjer er klippet fra tidligere masteroppgaver og limt inn i hennes egen, flere av dem med tastefeil og interne referanser intakt. Men helseminister Kjerkol tar en Moxnes: Hun blånekter på det opplagte. Hun har ikke kopiert, sier hun til NRK Dagsrevyen, på direkten; likhetene skyldes at de har brukt samme metode. Dessuten har verken veileder eller sensor sagt noe om plagiat. Argumentet minner til forveksling om Groucho Marx’ berømte oneliner: «What do you believe, my words or your eyes?» Hos Marx var vitsen intendert. Helseministeren er ufrivillig komisk.

Det vi har vært vitne til denne helgen, kunne vært hentet fra en klassisk komedie eller et didaktisk skuespill av Brecht. Rollene er byttet om: De høye og mektige viser seg å være klovner og banditter, mens den gemene hop fremstår som hedersfolk og salomoniske dommere. Det var en BI-student som først avslørte Sandra Borchs bedrageri; motivet var nettopp hennes rolle i rettsforfølgelsen av den nå frifunne studenten. En av kandidatene som har blitt plagiert av ministeren for forskning og høyere utdanning, nekter å gjøre noe nummer av at det er akkurat hennes oppgave Borch har forsynt seg fra. Derimot er det «sentralt at befolkningen kan ha tillit til at statsråder spesielt, men også folkevalgte, opptrer med en høy grad av personlig integritet», sier hun til E24: «I motsatt fall svekkes også tilliten til det politiske systemet som helhet.» Imens klamrer Ingvild Kjerkol seg til sin taburett og dikter opp unnskyldninger som om det gjaldt livet.

Det eneste positive man kan si om ministerens opptreden, er at hun la kortene på bordet så snart saken ble kjent, tok sin dunce-hatt og gikk.

Gisle Selnes

Samtidig som det er begredelig å se den ene betrodde ministeren etter den andre falle for eget grep, og for åpen scene, er det også mulig å tolke maskefallet på mer håpefullt vis. For det første er det fortrøstningsfullt at «vanlige» studenter, som har vært herset med av den ene lokale utdanningsinstitusjonen mer byråkratisk-drakonisk enn det andre, viser initiativ, kompetanse, solidaritet og rettferdighetssans av beste merke. Dette er akademiske – for ikke å si universelle – verdier som er mangelvare i ledersjiktet av det vidunderlige nye universitetet. La meg minne om at Høgskolen i Innlandet (HINN), som først straffet den uskyldige studenten, selv har forsøkt å dysse ned en alvorlig plagiatsak som den selv er medansvarlig for. Og at neste instans, altså Felles klagenemnd, hadde en ulovlig oppnevnt leder da den dømte den senere frifunne HINN-studenten og en rekke andre til strenge straffer for såkalt «selvplagiering». Når kollektivt mistenkeliggjorte studenter utviser en karakterfasthet som deres formyndere åpenbart mangler, gir det grunn til å se på fremtiden med nøktern optimisme.

For det andre gir de siste dagenes viderverdigheter KD en gyllen mulighet til å trekke anken av lagmannsrettens frifinnelse av HINN-studenten til Høyesterett. Normalt skal selvsagt ikke en ministers personlige forsyndelser påvirke saker som dette. Men ministerens fall er så skandaløst og symptomatisk for hele problemkomplekset denne saken har avdekket, at her bør man se på saken på nytt og vurdere om det virkelig er verdt å utsette både studenten, departementet, den avtroppende ministeren og det norske folk for enda en akt av denne rettsfarsen. Dette er en sak staten ikke kan vinne. Den alminnelige rettsfølelsen gjør at departementet vil fremstå i et grelt komisk lys uansett hvordan den opptrer i alle videre faser av denne saken.

Så til KD: Skrinlegg anken mot HINN-studenten, og bruk tiden og pengene dere sparer, på et helgeseminar der dere studerer frifinnelsesdommen fra Borgarting lagmannsrett.

Gisle Selnes

La meg avslutte med to velmente råd. Først til Ingvild Kjerkol: Trekk deg så snart som råd er. Innrøm at du har jukset, og la det være med det. Gjenstridigheten din gjør bare vondt verre. Det er helt utenkelig at du kan bli sittende som helseminister uten at regjeringen vil være vingestekket i alle sakene du har, har hatt eller vil kommer til å ha befatning med. Det er selvsagt tøft, men det er nødvendig. Det finnes ikke noen annen løsning på denne knuten.

Så til KD: Skrinlegg anken mot HINN-studenten, og bruk tiden og pengene dere sparer, på et helgeseminar der dere studerer frifinnelsesdommen fra Borgarting lagmannsrett. Den setter skapet på plass og inneholder referanser og refleksjoner dere bør ta med dere når dere nå skal gjennomgå både praksis og regelverk i disse sakene fra grunnen av. Ta med dere ledelsen ved Høgskolen i Innlandet, og inviter gjerne noen erfarne undervisere og forskere fra det gamle universitet til å foredra om hvordan eksamen foregår og hva det legges vekt på i vurderingen av prestasjonene. «[D]et finnes ikke noe mer rasjonelt feiltrinn enn din erfaring», skrev den peruanske dikteren César Vallejo. Modne mennesker lærer av sine feil. Det kan og bør også institusjonene gjøre.



sandra borch fusk forsknings- og høyere utdanningsminister debatt plagiat ingvild kjerkol meninger gisle selnes
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS