LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forskningsinstituttenes fellesarena
Tror ikke på Moes forslag til løsning på krisen i Forskningsrådet
Ola Borten Moes annonserte tiltak vil ha en dramatisk effekt på forsknings-aktiviteten i flere år, mener Lars Holden.
Publisert
Sist oppdatert
Lars Holden, styreleder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) er fortsatt svært bekymret for Forsknings-Norge, selv etter at Ola Borten Moe har annonsert at han ber om Stortinget om utvidet budsjettfullmakt og det nye styret i Forskningsrådet ga sine anbefalinger til departementet og regjeringen, rett før pinsefreden senket seg sist fredag ettermiddag.
Flere, deriblant tidligere administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallèn og tidligere NTNU-rektor og nå styreleder i Innovasjon Norge, Gunnar Bovim, har tatt til orde for at Forskningsrådet bør bevilge til alle årene i et prosjekt ved oppstarten slik det gjøres i Danmark.
Men Lars Holden er skeptisk og har et annet løsningsforslag.
— Forslagene fra Bovim og Hallèn vil innebære en kraftig økning av kostnadene i en overgangsfase siden Forskningsrådet har langsiktige forpliktelser for i underkant av 30 milliarder kroner. Det vil være krevende å få gjennomslag for en slik engangsbevilgning, mener Holden, og foreslår istedenfor:
— Det er mer realistisk å gi Forskningsrådet permanente utvidede fullmakter og engangsbevilgninger på 1-3 milliarder for å unngå den akutte reduksjonen i aktiviteten i noen år.
Lars Holden mener de tiltakene som ble annonsert i en pressemelding fredag ettermiddag før pinse av Ola Borten Moe og Kunnskapsdepartementet, vil ha en dramatisk effekt på forskningsaktiviteten i flere år.
— Redusert aktivitet medfører at personer med meget spesialisert kompetanse ikke kan bruke denne og vil i stor grad ikke være tilgjengelig senere fordi forskerne vil gå over til andre sektorer. Forskningsrådet bruker de aller fleste av midlene innen Langtidsplanens prioriterte områder. Disse prioriterte områdene blir da satt kraftig tilbake med mindre aktivitet og tapt kompetanse, skriver Holden i et leserinnlegg i Khrono og han legger til:
— Det er et politisk ansvar å unngå å miste så mye kompetanse og redusere aktiviteten så kraftig innen prioriterte områder, helt uavhengig av årsaken til at vi har kommet i denne situasjonen. Forskningsinstitusjonene ønsker å være med i diskusjonen for å redusere skadevirkningene.
Annonserte fullmakt
Regjeringen er i siste innspurt i budsjettforhandlingene med SV om revidert nasjonalbudsjett. Det var da dette budsjettforslaget ble lagt fram 12. mai at det gamle styret i Forskningsrådet ble kastet og at alle tildelinger på såkalte røde poster, de med underskudd, hos Forskningsrådet midlertidig ble stanset.
Signalene fra Borten Moe sist fredag kom i etterkant av at den første rapporten fra konsulentselskapet KPMG som var levert det nye styret i Forskningsrådet. Og det nye styret har sendt sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet.
I sin rapport bekrefter konsulentselskapet de tidligere prognosene for økonomien og manglende likviditet i Forskningsrådet. Ved utgangen av året i år vil man ligge 275 millioner kroner i minus, i løpet av neste år 1,9 milliarder, mens det for 2024 er det anslått at det vil mangle 2,9 milliarder kroner.
- Les også: Her er den første rapporten fra KPMG
Fripro og infrastruktur
Usikkerheten i Forsknings-Norge handler nå først og fremst om tildelingene til det som blir kalt Fripro (frie forskningsprosjekter), samt støtte til forskningsinfrastruktur og EU-tildelingene til instituttene, nå kalt RES-EU.
Men det er eksempelvis også en stor grad av uro rundt hva som skal skje med tildelinger av Sentre for fremragende forskning (SFF) som etter planen skal offentliggjøres 8. september 2022 og utlysninger av nye Sentre for fremragende innovasjon (SFI).
Fordi dette har vært betraktet som sikre politiske prioriteringer er det også budsjettpostene som er blant de mest overbudsjetterte hos Forskningsrådet. Og overbudsjetteringene har skjedd fordi avsetninger er inndratt samtidig som man har fått beskjed om å opprettholde tildelinger.
— Fullmakten regjeringen har annonsert de vil komme med er bra, men ikke tilstrekkelig. Vi trenger at Forskningsrådet gis handlingsrom til å unngå å bygge opp betydelige avsetninger igjen, skriver Holden.
Holden: Lånte fra 2022-budsjettet
Holden trekker fram at han mener RES-EU ordningen er i en særstilling.
— Dette er en rettighetsbasert ordning der instituttene får en bevilgning fra Forskningsrådet på opptil 50 prosent av bevilgningen fra EU.
Til Khrono understreker Holden at støtten er helt nødvendig for å dekke det meste av instituttenes kostnader ved å delta i EU-prosjektene som ikke dekkes fra EU og dermed en forutsetning for at instituttene har råd til å være med i EU-prosjekter.
— Suksessen har vært betydelig og i 2021 ble det lånt fra bevilgning for 2022 for dekke kostnadene med ordningen, sier Holden og legger til:
— Samtidig er ikke rammene er økt selv om man har økende budsjett i Horisont Europa og regjeringen selv har ønske om at norske forskere klarer å hente hjem mer penger enn tidligere, altså økt returmål.
500 millioner i fjor
I 2021 ble det utbetalt 500 millioner kroner som et resultat av ordningen som tidligere het STIM-EU. Fire år tidligere, i 2021 ble det utbetalt 173 millioner. Bare fra 2020 til 2021 er økningen 127 millioner eller 34 prosent vekst.
Ambisjonen for Norge er å kapre 2,8 prosent av forskningsmilliardene som deles ut i det europeiske forskningsprogrammet Horisont Europa. Nå viser tallene fra den første utlysningsrunden at de norske institusjonen er tildelt 3,26 prosent av de utlyste midlene, totalt 181,2 millioner euro, eller 1,85 milliarder kroner regnet i dagens valutakurs.
— Nå er forskningsinstituttene klart største sektor med 37 prosent av norsk retur. Forskningsinstituttene er også i stor grad med i store prosjekter som gir innsikt i forskning fra mange andre partnere, sier Lars Holden, styreleder for Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA).
Periodiserer i 2022, uklart fra 2023
Denne EU-støtteordningen er ett av de områdene som Forskningsinstituttenes Fellesarena med Lars Holden i spissen har vært redde for skal reduseres som en del av å løse de omtalte økonomiske utfordringene i Forskningsrådet.
Bakgrunnen for ordningen er at EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere grunnfinansieringen enn det norske institutter har.
«For å sikre at norske institutter likevel har råd til å delta i EU-prosjekter, har norske myndigheter innført en ordning for EU-resultatbasert grunnbevilgning for forskningsinstitutter – RES-EU. Ordningen kompenserer for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader», skriver Forskningsrådet på sine nettsider.
Forskningsrådet forteller nå at på den ene siden videreføres RES-EU-ordningens utbetalinger på samme nivå som for prosjekter etablert i 2021.
— En endring fra tidligere praksis er at utbetalingene nå vil skje i tre like rater, i starten av hvert av årene 2023, 2024 og 2025, skriver Forskningsrådet.
Når det gjelder ordningen fra 2023 og framover er fortsatt mye uklart. Forskningsrådet skriver at de er i dialog med Kunnskapsdepartementet om hvordan de skal videreføre gode og stabile rammer for institutter som søker EU-midler.
Glad for oppdelingen
Holden er glad for at Forskningsrådet nå deler opp tildelingene over flere år.
— Dette vil fordele belastningen over flere år, og regjering og Stortinget får flere år på seg til å bygge opp budsjettet i ordningen, sier Holden.
— Hittil har RES-EU ordningen gitt en utbetaling for hele prosjektperioden samme år som prosjektet får bevilgning fra EU. Det gir kort tid til å tilpasse bevilgningen på statsbudsjettet. Hvis dette endres til utbetaling når kostnadene påløper, gir det vesentlig bedre tid til å tilpasse budsjettposten i statsbudsjettet, legger Holden til.
Forskningsinstitutter som deltar i EU-prosjekter, får ikke full dekning for kostnadene sine fra EU. RES-EU er en resultatbasert grunnbevilgning for forskningsinstitutter som i noen grad kompenserer for dette.
