Fripro stoppes i 2023. Alle som er lovet midler får i år

Forskningsrådet hadde i sitt styremøte 1. juni en første og foreløpig rapport fra revisjons- og konsulentselskapet KPMG oppe til vurdering. Selskapet har fått i oppdrag å gjennomgå økonomien til rådet, etter at det ble klart at de lå an til et milliardunderskudd.

Konsulentselskapet bekrefter de tidligere prognosene for økonomien og manglende likviditet i Forskningsrådet. Ved utgangen av året i år vil man ligge 275 millioner kroner i minus, i løpet av neste år 1,9 milliarder, mens det for 2024 er det anslått at det vil mangle 2,9 milliarder kroner.

• Les også: Her er den første rapporten fra KPMG

I rapporten skisserer KPMG tre overordnede virkemidler som kan benyttes for å håndtere den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet:

1. Tilføring av midler (økte inntekter og/eller lån/driftskreditt)
2. Stoppe nye utlysninger og/eller utsette oppstart av nye prosjekter
3. Kutte i og utsette/forskyve pågående prosjekter

KPMG anbefaler at det gis fullmakt til å videreføre dagens praksis med mulighet til å midlertidig disponere midler på tvers av kap./post.

I styrets vedtak fra 1. juni heter det:

«Dersom styrets anbefaling i brev til KD av 1. juni om forlengelse av fullmakter følges, vil styret anbefale at tildelingene i juni og september, inkludert FRIPRO, gjennomføres som planlagt, men eventuelt med justerte rammer. Første utbetaling bør imidlertid skyves til sent i 2022 og 2023. Styret ber styreleder formidle dette til KD.»

Forskyvninger i Fripro

Det er allerede er klart at det vil bli forskyvninger i programmet Fripo, som finansierer banebrytende fremragende forskning. Utbetalingene for dette års tildelinger vil ikke skje før sent i 2022 og i 2023 og det vil ikke bli ytterligere tildelinger med tilhørende utbetalinger på nye prosjekter i 2023.

I styrets vedtak fra 1. juni heter det:

«Dersom styrets anbefaling i brev til KD av 1. juni om forlengelse av fullmakter følges, vil styret anbefale at tildelingene i juni og september, inkludert FRIPRO, gjennomføres som planlagt, men eventuelt med justerte rammer. Første utbetaling bør imidlertid skyves til sent i 2022 og 2023. Styret ber styreleder formidle dette til KD.»

Alle forskere som er lovet penger, skal få penger sier statsråd Ola Borten Moe til Aftenposten fredag.

– Vi trekker ikke tilbake noe vi har lovet. Den avklaringen kommer jeg med her og nå, sier han.

Men framtidige utlysninger kan man se lenger etter, de skyves fram i tid for å sikre likviditeten i Forskningsrådet.

Nobelprisvinnerne ved Kvaliinstituttet Edvard og Mai-Britt Moser var spesielt bekymret for stopp i Fripro-utlysninger, brems i investeringer i infrastruktur som laboratorier f.eks. og for utsettelse av igangsetting av sentre for fremragende forskning, da Khrono intervjuet dem i midten av mai. De ropte varsku mot hele situasjonen og fryktet hjerneflukt fra Norges forskningsmiljøer. når usikkerhet og utsettelser nå rammer.

LES OGSÅ

Nobelprisvinnerne roper varsku om forskningskutt. — Vi er sjokkerte

Det nye styret i Forskningsrådet anbefaler i et brev til Kunnskapsdepartementet at det skal gis en langvarig fullmakt til å kunne flytte penger mellom ulike poster i budsjettene for å drive likviditetsstyring - uten at de tidfester hva som er «langvarig».

I anbefalingene sine viser styret til at KPMG fremhever at «NFRs handlingsrom til å iverksette tiltak øker med tiden vi får til å tilpasse oss».

KPMG peker i sin rapport på at en mulig årsak til at underskudd har oppstått er at det har blitt benyttet for sterke virkemidler, for raskt, for å bygge ned likviditetsbeholdningene.

Ber Stortinget om fullmakt

Forslag for å løse krisen i Forskningsrådet fram til 2024

Vil ha fullmakt en «lengre periode»

Gitt de langsiktige mekanismene i Forskningsrådets virksomhet er det fornuftig å bruke tid på en kontrollert oppbygging av likviditetsbeholdningen per kap./post til et fornuftig nivå, slik at man ikke ender opp med for høye likviditetsbeholdninger på et senere tidspunkt, heter det i anbefalingen Forskningsrådet har sendt til Kunnskapsdepartementet.

I det samme brevet skriver også Forskningsrådets styre at «det fornuftig at fullmakten gis for en lengre periode.

Styret vil raskt komme tilbake med forslag til ulike pakker av tiltak som i løpet av en akseptabel tidsperiode kan håndtere økonomisituasjonen i NFR. Styret vil deretter vurdere og foreslå ulike framtidige modeller for økonomiarbeidet i NFR, heter det videre.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe skrev i en pressemelding fredag ettermiddag at han kom til å be Stortinget om en fullmakt til å flytte penger mellom de ulike budsjettpostene i Forskningsrådet i en periode - nærmere bestemt fram til 2024. Han vil allerede til høsten komme med forslag til konkrete tiltak når forslag til statsbudsjettet for 2023 legges fram.

Vil ha tydelige signaler om EU-støtte

Forskningsrådets styre mener også at det må gis et tydelig politisk signal om at RES-EU-ordningen skal videreføres og at man kommer tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

RES-EU, er en resultatbasert grunnfinansiering til institutter som vinner EU-prosjekter. Midlene er viktige for å gi forutsigbarhet for norske aktører og kompenserer for lave støttesatser i EU.

Denne ordningen er nå underfinansiert og det er usikkerhet blant instituttene om de kan motta RES-EU for nye prosjekter framover.

«Uten RES-EU kan institutter måtte si ifra seg og/eller slutte å sende EU-søknader fordi de ikke har råd til å vinne dem. Det vil redusere norsk deltakelse i EU-prosjekter betydelig», mener Forskningsrådets styre.

I pressemeldingen fra Ola Borten Moe fredag, kom det ingen avklaringer rundt RES-EU, utover at:

«Det er fortsatt utfordringer knyttet til fremtidig finansiering av blant annet Retur-EU, tildelinger til senter for fremragende forskning og infrastruktur. Her jobber Forskningsrådet, sammen med Kunnskapsdepartementet, videre for å finne løsninger.»

Debatt ● Arvid Hallèn

Avsetningenes forbannelse og krisens muligheter