Henter hjem langt over forventning fra EU

Ambisjonen for Norge er å kapre 2,8 prosent av forskningsmilliardene som deles ut i det europeiske forskningsprogrammet Horisont Europa. Nå viser tallene fra den første utlysningsrunden at de norske institusjonen er tildelt 3,26 prosent av de utlyste midlene, totalt 181,2 millioner euro, eller 1,85 milliarder kroner med regnet i dagens valutakurs.

Langt over snittet

Det er Forskningsrådet som har gjort opp status etter den første utlysningsrunden i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Totalt ble det tildelt midler for 5,5 milliarder euro.

Det er også slik at en langt høyere andel av de norske prosjektene har fått tildelt midler enn gjennomsnittet for Horisont Europa-programmet. Mens knappe 15 prosent av alle søknader blir innstilt for finansiering, har 27 prosent av de norske søknadene vunnet frem. Altså er den norske suksessraten bortimot det dobbelte av hva som er gjennomsnittet når europeiske forskere konkurrerer om EU-pengene.

Totalt var det 694 søknader med norsk deltakelse og 189 prosjekter med norsk deltakelse som er innstilt for finansiering.

les også

Advares mot at norske mål for deltakelse i forsknings­program kan «stå for fall»

Globale utfordringer

Resultatene viser at Norge gjør det aller best innenfor kategorien «Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv». 144 millioner euro er tildelt i dette såkalte clusteret. Når det gjelder «Fremragende vitenskap» har norske søknader blitt tildelt 21,8 millioner euro. Kategorien «Åpen innovasjon» har fått 13,4 millioner euro.

Det er en skarp kontrast mellom den norske deltakelsen i det forrige forskningsprogrammet Horisont 2020, og den første utlysningsrunden i Horisont Europa. I 15 prosent av alle innstilte prosjekter var det norsk deltakelse i Horisont Europa mot 5,6 prosent i Horisont 2020. I 8 prosent av de innstilte søknadene er det norsk representasjon, mot 4,4 prosent i Horisont 2020.

les også

Norges deltakelse i Horisont Europa i fare for å svekkes

Høy kompetanse

Sintef er landets største forskningsinstitutt og henter tradisjonelt hjem flest midler.

— Forklaringen handler først og fremst om at det er høy kompetanse i norske fagmiljøer. Norge er også flinke til å lage sterke konsortier som representerer hele verdikjeden som EU er opptatt av. Det handler om at kommuner, private bedrifter og forskningsinstitutter er representert i søknader og konsortier, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer i Sintef.

Han mener også de norske fagmiljøene treffer på det som er viktig for EU.

— Norge har veldig etterspurt kompetanse for det grønne skiftet i Europa. Enten det handler om energi, hav, helse eller det bygde samfunn. Erfaringen viser at de norske forskningsinstituttene også er attraktive som partnere og koordinatorer. Forskningsmiljøer i andre land vet at de kan stole på oss som prosjektledere og partnere i EU, sier Fleischer

les også

«For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp»

Blandede følelser

Sintef-direktøren mener likevel de gledelige tallene har en bakside som handler om usikkerheten rundt Forskningsrådet og finansiering fremover.

— Vanligvis ville dette vært fantastisk gode nyheter, men den usikkerheten som er oppstått rundt løftet fra myndighetene om at forskningsinstituttene får dekket deler av kostnadene ved deltakelse i europeiske forskningsprogrammer, gir blandede følelser. Vi håper denne tilslagsprosenten viser at Norge har mye å bidra med i vårt viktigste eksportmarked Europa, og at det er fornuftig å bruke disse midlene (RES-EU red anm.) for Norge, sier Fleischer.

— RES-EU er en helt avgjørende ordning for den suksessen Norge nå har men som den siste uken har vist seg å være voldsomt underfinansiert, poengterer Fleischer.

De nye tallene gir instituttsektoren gode argumenter i diskusjonen om EU-midler og stimulering av EU-deltakelse. Av de totalt norske tildelingene henter instituttsektoren hele 37 prosent av pengene, 68 millioner euro. Universitets- og høgskolesektoren kommer som nummer to med 26 prosent. Deretter følger næringslivet med en andel på 19 prosent.

I en utredning som lå på bordet til det nye styret i Forskningsrådet mandag advares det mot at målet om en returandel på 2,8 prosent kan stå for fall. Det beregnes at det vil kreve 655 millioner kroner årlig i stimuleringsmidler, å nå målet.

«Tiltak som innebærer at stimuleringsmidlene skal holdes på dagens nivå vil innebære at returmålet ikke vil nås, og at Norge dermed ikke utnytter de 25 mrd. kronene som betales i kontingent. Instituttene som deltar i Horisont Europa vil ikke få dekket sine merkostnader og dermed ikke ha økonomi til å delta,» heter det.

Instituttsektoren deltok i 312 søknader, der 99 av prosjektene ble innstilt for finansiering.