akademisk ytringsfrihet

Tiltakene Kierulf-utvalget foreslår møtes med kritikk

Akademia vender tommelen ned for mange av Kierulf-utvalgets forslag i en høring, både om å lovfeste opplæring i akademisk ytringsfrihet og å innføre en egen indikator for formidling.

Ekspertutvalget under ledelse av Anine Kierulf leverte sin utredning i mars. Høringen som nettopp er avsluttet viser at mange av tiltakene utvalget foreslår er lite populære blant universiteter og høgskoler.
Publisert Oppdatert

Ekspertutvalget ledet av førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf, la fram sin rapport om akademisk ytringsfrihet 30. mars.

Siden har forslagene blitt heftig debattert, ikke minst i Khrono. Nå har rapporten vært på høring og det har kommet inn 66 høringsuttalelser, av dem 20 fra universiteter og høgskoler. I tillegg har organisasjoner, forskningsinstitutter og andre aktører innen kunnskapssektoren svart.

Fakta

Rapport om akademisk ytringsfrihet

30. mars presenterte Kierulf-utvalget sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet.

Utvalget ble nedsatt i juli 2021 av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Utvalgets mandat har blant annet vært å:

  • Beskrive mulige trusler mot akademisk frihet.
  • Gi et grunnlag for å diskutere akademias bidrag til samfunnsdebatten.
  • Vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.

Ekspertgruppen er ledet av jurist, førsteamanuensis og spesialrådgiver Anine Kierulf (førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo).

.Øvrige medlemmer har vært:

  • Gunnar Bowim (rådgiver, NTNU)
  • Saira Basit (dekan ved Forsvarets høgskole)
  • Sofie Høgestøl (jurist og førsteamanuensis ved UiO)
  • Magnus Dybdahl (fag- og forskningspolitisk ansvarlig, NSO)
  • Vidar Helgesen (direktør i Nobelstiftelsen, Stockholm)

Nei til formidlingsindikator

Ekspertgruppen tolket sitt mandat til i stor grad å handle om formidling, og mener at formidling i større grad må likestilles med forskning og undervisning. Et av forslagene er derfor en formidlingsindikator, som vil gi universiteter og høgskoler økonomisk uttelling etter hvor mye deres ansatte formidler av sin kunnskap.

Dette forslaget får svært liten støtte i høringen.

NTNU mener at en formidlingsindikator vil gi et komplekst system som det vil bli krevende å følge opp. Rektor Anne Borg påpeker at det er institusjonenes plikt å sørge for at formidling skjer og at det bør være deres ansvar om det skal etableres insentiver for å styrke formidlingsaktiviteten.

Andre viser til at Hatlen-utvalget har foreslått å fjerne flere indikatorer i finansieringssystemet, blant annet tellekantene som gir økonomisk uttelling for vitenskapelig publisering. Dermed mener for eksempel UiT Norges arktiske universitet at det er feil tidspunkt å innføre en ny indikator på.

KD: Vil vurdere tiltak

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet sier de mange høringssvarene er med på å gi dem et godt kunnskapsgrunnlag, både for den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og for andre prosesser.

— Når vi har gjennomgått alle tilbakemeldingene og dannet oss et helhetsbilde av de ulike synspunktene, vil vi kunne se nærmere på hvilke tiltak som bør følges opp på departementsnivå for å sikre en god kultur for akademisk ytringsfrihet. Det er for tidlig å konkludere noe nå, sier han i en e-post.

Hvordan måle en konsert?

Flere påpeker i høringen at det vil bli være vanskelig, eller umulig, å utvikle en relevant og dekkende formidlingsindikator. Rektor Astrid Kvalbein ved Norges musikkhøgskole sier at hennes institusjon driver meget omfattende formidlingsvirksomhet, blant annet i form av konserter, men at en forsvinnende del vil fanges opp av en slik indikator som utvalget foreslår.

Norges handelshøyskole (NHH) mener dessuten at Kierulf-utvalget har brukt et noe snevert formidlingsbegrep.

— Formidling skjer også gjennom forskningsbasert undervisning, deltakelse i offentlige utredninger eller i dialog og partnerskap med offentlige aktører og næringsliv, skriver rektor Øystein Thøgersen.

Borten Moe: De gjør bare jobben sin

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er selv skeptisk til en formidlingsindikator.

— Det kan ikke være slik at hver gang noen skal gjøre det som egentlig er jobben deres, som man allerede får betalt for, skal en ha enda mer betalt for det, etter at man har målt og laget et system for kvalitet. Sånn kan ikke vi styre samfunnet i stort og smått, sa han til Khrono da rapporten ble lagt fram.

Vil ikke ha det inn i utviklingsavtalene

Kierulf-utvalget foreslår også at krav om formidling tas inn i alle utviklingsavtalene. Dette er heller ikke et populært forslag, ifølge høringssvarene fra universiteter og høgskoler.

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS) sier at utviklingsavtalene må være forankret i institusjonenes egne strategier og ikke bli et virkemiddel for å få gjennomført sentrale politiske mål. UiS er derfor kritisk til å ta inn krav om formidling i disse avtalene.

Det er også Universitetet i Bergen, som ikke minst viser til måleproblemene dette ville medføre:

— Dersom den enkeltes plikt til å formidle blir gjenstand for måling og styring, er det større fare for at den akademiske friheten og ytringskulturen i akademia blir svekket enn styrket, skriver rektor Margareth Hagen.

Ønsker ikke å lovfeste opplæring

Et annet av ekspertgruppens forslag er å lovfeste krav om opplæring i akademisk ytringsfrihet.

OsloMet er svært kritisk til forslaget og spør «hvem som skal definere hva god formidling er i disse opplæringsoppleggene.»

— Utvalget har et eget syn, som antakelig ikke alle deler. For eksempel så er påstanden om at forskere ikke bare kan levere fakta, men må komme med alternative «narrativ» diskuterbar. Utvalget går langt i å kreve en type medieforståelse hos forskere som spiller med på medias egne premisser, står det i uttalelsen som er signert rektor Christen Krogh.

Handler om kultur

NTNU tror heller ikke på at lovfesting er veien å gå og viser til at utvalget selv presiserer at den akademiske ytringsfriheten må bygges nedenfra. Dette er i tråd med hvordan det gjøres på NTNU i dag, ifølge uttalelsen, der ledere på fakultets- og instituttnivå gir tydelig beskjed om at det må arbeides med ytringskultur ved institutter og i fag- og forskergrupper hver dag, som det heter.

Flere påpeker at det handler om å bygge en kultur der det er ufarlig og ok å være uenige, og der det argumenteres på sak og ikke person, slik Universitetet i Agder formulerer det.

— Å lovfeste obligatoriske kurs i frihet er ikke formålstjenlig. Vi kan ikke regelstyre oss frem til akademisk frihet. Akademisk frihet må sitte i universitetenes ryggmarg, skriver Universitetet i Bergen.

Skepsis til selve begrepet

Flere av de som har uttalt seg problematiserer selve begrepet akademisk ytringsfrihet.

I utredningen beskrives akademisk ytringsfrihet som frihet, rammer og plikt til å formidle allment. Universitetet i Bergen mener at både forståelsen av akademisk ytringsfrihet og selve begrepet er «lite tjenlig».

— Det lages et kunstig skille mellom formidling, forskning og utdanning i det akademiske virke, og begrepet opererer i et uklart landskap mellom forskningens frihet og akademisk frihet, mellom akademikernes ytringsfrihet og den allmenne grunnlovsfestede, heter det i uttalelsen som er signert Margareth Hagen.

NHH er også i tvil om begrepet er nyttig slik det er brukt av Kierulf-utvalget, delvis overlappende med begrepene «akademisk frihet» og «ytringsfrihet», og mener det kan skape uklarhet eller begrense den offentlige diskusjonen til bare å gjelde formidling i den allmenne offentligheten.

Begrepet «akademisk ytringsfrihet» bør derfor ikke rettsliggjøres i form av lovfestede henvisninger i universitets- og høyskoleloven, slik utvalget foreslår, mener NHH.

Andre påpeker at akademisk ytringsfrihet er en delmengde av den akademiske friheten, som allerede er godt ivaretatt i loven. NTNU konkluderer derfor også med at det ikke er behov for en lovendring som presiserer institusjonenes ansvar for den akademiske ytringsfriheten spesielt.

OsloMet: For lite vekt på strukturelle forhold

OsloMet mener at utvalget har lagt for mye vekt på begrensningene som ligger i de interne sosiale mekanismene i forskersamfunnet, slik som smålighet, og for lite vekt på strukturelle forhold.

I høringsuttalelsen sier OsloMet at en av de alvorligste truslene mot ytringsfriheten i akademia er den politiserte styringen både av sektoren som helhet, forskningsfinansiering og linjestyring innad i institusjonene, slik det går fram av en delrapport som en forskergruppe ledet av OsloMet-professor Fredrik Thue levert inn til ekspertutvalget.

Savner diskusjon om ytringsfrihet på jobb

Lise Lyngsnes Randeberg, konstituert leder i Akademikerne, mener at Kierulf-rapporten godt beskriver utfordringene for den akademiske friheten og ytringsfriheten i det offentlige rom. Men:

— Vi savner en tydeligere diskusjon om friheten til å ytre seg om interne og strukturelle forhold. Hvilke forhold påvirker og begrenser ansattes og tillitsvalgtes ytringsfrihet på jobb? Og hvordan henger den interne ytrings- og varslingskulturen sammen med vitenskapelig ansattes deltagelse i samfunnsdebatten? Det må vi utforske videre, sier hun.

Hun legger til at en god ytringskultur som gir takhøyde for meningsmangfold, gjør det lettere å ytre seg offentlig.

— Tillitsvalgte, og dialogen mellom dem og arbeidsgiver, er viktig for å utvikle en god kultur. Dette går ikke Kierulf-rapporten inn på, påpeker Lise Lyngsnes Randeberg.

Ikke bare kritikk

Det er ikke bare kritikk som kommer fram i høringsuttalelsene fra universiteter og høgskoler. Flere takker for en god rapport fra Kierulf-utvalgets og sier at den er utfyllende og gir verdifulle innspill i en aktuell og viktig debatt.

Universitetet i Sørøst-Norge mener at rapporten har gode begrepsdiskusjoner om ytringsfrihet og akademisk frihet, og at mange av forslagene vil være et godt grunnlag for den interne debatten om akademisk ytringsfrihet og det videre arbeidet med oppfølging av samfunnsmandatet.

Universitetet i Agder skriver at «Ytringsvettreglene» og «Erklæringen om akademisk ytringsfrihet» som utvalget lanserer i rapporten helt sikkert bli stående etter utvalget og fungere som gode og nyttige «leveregler» innenfor akademia.

Rektor Bård Mæland ved VID vitenskapelige høgskole støtter Kierulf-utvalget som ønsker å styrke rommet og kulturen for ytringer av ansatte i akademia, men mener det kan gjøres uten å introdusere et begrep om akademisk ytringsfrihet

— Vi mener det er mer hensiktsmessig å fokusere på begreper som ytringskultur, ytringsansvar og ytringsmot for å få frem utvalgets anliggender. Dette henger også sammen med at frihet primært er noe man har og er gitt, og ikke noe man gjør eller utøver, skriver Mæland.

Endringslogg: Oppdatert med kommentar fra fungerende leder i Akademikerne, Lise lyngsnes Randeberg, onsdag kl 15.

Powered by Labrador CMS